..talking the talk

..rett der borte. På andre siden

Alltid lett å talke talken. Har gjort det før her på drivern. Finnes upussa riss og utgåtte linjer som vitner om det, men våger uansett å lufte en av sommerns få ambisjoner på klatrefronten. Og da snakker vi ikke om en spesiell rute, men nemling om anmarsjen!
Den nye Osloførern strekker seg som kjent tosifrede mil både mot nord og sør fra Oslo S, og med tanke på dette så kom jeg på at Hankø faktisk er det nærmeste klatrefeltene vi har her i Tønsberg, om man ser bort fra Husvikåsen...

Ligger i homecragavstand ca 18 kilometer rett over fjorden. Og når jeg nå har nevnt fjorden, så er skjønner vel alle som leser dette hva min personlige utfordring består av. Fjordkrysning!



Drømmen er ikke lenger unna enn en kveld med lite vind. For jeg har valgte å bruke spenna som de fleste spanderer på stisykkelrigg til båt isteden. Den ligner på meg, båten: Produsert på slutten av 1970-tallet. I utgangspunktet fin norsk design. Bærer nå preg av åra som har vært, men har forhåpentligvis lenge igjen.


Weslingen

Dessverre er jeg beyond joika når det gjelder det maritimet. Første båtutsetting endte med et 7000-kronersdøpp da jeg gikk i vannet etter å ha kneppet igjen kalesjen. Aldri i livet om jeg krysser fjordvidda alene! Heldigvis er det ikke mange slektsledda og gatestumpane til nærmeste firmenning, JP, som også er utstyrt med sjøvett. JP driver jo også med klatring, til og med på Hankø en gang i tiden. Det er på tide med en ny tur:

Delmål 01: Fjordkrysning
Delmål 02: More monkey than funkey. Helst alzeimersight.
Delmål 03: Fjordkrysning


JP figureoffourer seg opp "More monkey than funkey" på 1990-tallet. Fotocred: Ludde


Fant tilslutt denne videoen fra Finnbiffen på vimeo. Så delmål 02, er herved endret til alzeimerflash...





CR Husvik



....................................sensurert.

Nuvel. Får komme til poenget. En slags CR.
Hadde nesten glemt at det er vår ute og hvor vi bor før vi tok ferie.
Gikk en tur forbi cragget med ungene her om dagen og møtte noen som klatra i kveldsola. 
Dagen etter tok vi selv turen med tau og ungene fikk topptauet hver sin rute før boller og kakao. Egentlig ikke klatra noe særlig før, ungene. Gikk veldig bra, selv om minstemann er litt redd for maur..

Satt på terrassen i dag og tenkte på at det var en time til ungelegging. Gutta var rolige så jeg fikk tid til å tenke på annet og fant ut at jeg kunne ta en times buldre(sensurert) før legging:

Me myself and the husvikpalmane...

Reperte diverse på sektor Sjørøversteinen

Fant så et nytt bulder ved Hovedveggen som jeg psyka ut på dårlig landing mtp forpliktelser

Gikk så to lette nye bulder rett ved stien, som jeg har tenkt på siden i fjor.

Gikk videre og fant et nytt bulder rett under uteplassen til foreldra mine som jeg også psyka ut på

Ringte Sus og fikk disp til å utvide nevnte time så jeg avsluttet med Husvikbuldern

Hjemme igjen fikk vi innviet sommerns første film/seriekveld på terrassen


Så der har dere oss og hva det går i i Tbg. Det nære og kjære mao. 
Angående bildene, så filmer jeg meg selv med telefonen og tar skjermdumpær etterpå. Jævli smart må jeg si. Funker sikkert også for dokuntasjon fra (sensurert), hvis dere har problemer med å time selvutløsern med de heftigste movsa. Hohoho..



(sensurert)


Sendt fra min iPhone

Hægefjell fra lufta

Vår venn Hans Hugo fløy over Dalen Gud skurte her om dagen. Finner du Hægefjell og de andre granittdomene? Til tross for snøen er jeg ikke overrasket om det allerede er forhold på Baremslandfjellet.

"Kjære passasjerer, dette er kapteinen. På vår høyre side kan dere se Norges beste klatrefjell som bader i morgensolen." Foto: Hans Hugo

Livet:)

Det er fint når noen forteller en historie fra virkeligheten som får en til å lukke døra, skru av lyset, skru på leselampa og krumme seg opp i godstolen og lese mens nervene bruser litt, en historie fra real life med alt hva det innebærer, real life som alle opplever hver dag, men som ikke alle har lyst til å fortelle om, har full forståelse for det.Men noen må jo gjøre det iblant, hvorfor? Så man kanskje kan kjenne seg igjen, vi er alle kompliserte mennesker, med kompliserte følelsesliv, og der inne i dypet av oss er hjertet. Hjertet som pumper ekte følelser rundt i kroppen. Noen ganger krasjer følelsene og det kaster deg ut i berg og dalbaner som får livet til å stoppe opp. Det kan være fint å lese om, det er en melankoli i det. Vi er bare mennesker. Og som sagt, noen må jo skrive litt, fortelle litt om det. Føler man for det skal man gjøre det,føler man ikke for det venter man til man en dag kanskje gjør det. Denne ene gangen kan jeg godt gjøre det. Litt om klatring blir det og. Og det er lov og le...det er en ganske så håpløs historie. Tror det var i 2008. Husker ikke eksakt. Mor og far hadde nettopp kjøpt hytte i Bloms väg i Bohuslen. Jeg var i en elendig form på den tiden. Var nettopp ferdig med et forhold. Var i en slags krise. Livet føltes bare mørkt. Hadde ikke trua på meg selv, selvtilliten som alltid hadde gått opp og ned, mest ned var helt på bunn. Sleit med nerver som satt i magen, vet ikke hvor de kom fra, men de var der konstant. Brukte opp pengene jeg tjente på øl, nedsløvende piller, junk food og nettcasino. Pengene var rotet bort, hadde ingen utdannelse, ikke lappen, bodde på en liten støvete hybel, spiste dårlig,var våken hele natta og spilte nettcasino. Følte meg dårlig til alt jeg foretok meg, som en vits. Tok flere små forbrukslån som vokste seg store for å klare hverdagen. Så kom mai, våren var her. Jeg var ikke meg sjøl, men trodde at en uke alene på hytta i Bohuslen ville gjøre meg godt. Planen var å gå lange turer på jakt etter nye buldre, nye klipper, clogge på Electric avenue på Skälefjell som bare er noen steinkast fra hytta. Satt meg på expressbussen på Oslo bussterminal med godt mot, men valium og sobril var med i sekken. Jeg hadde veldig lyst til å slutte med pillene, men klarte ikke la være å ta de med. Klarte heldigvis å slutte med de senere den uka. De pillene er noe dritt. Har stor respekt for at folk havner i situasjoner der legen gjør riktig å skrive de ut, men for meg personlig førte de etterhvert ikke til gode ting.Den første dagen var det sol. Jeg var positiv og fremtidsretta i tankene. Det kom til å bli en fin uke. Så kom morgendagen.Jeg lå helt lammet av angst på sofaen i hytta. Det regnet ute og jeg prøvde å lese bok. Hadde med tre-fire bøker og filmer som jeg skulle lese og kose meg med. Men jeg var for rastløs, klarte ikke finne ut om jeg skulle ligge, sitte eller gå rundt i hytta mens jeg leste en bok mens jeg tenkte at jeg burde se en film mens jeg tenkte at jeg burde lagd mat eller gå en tur ned til sjøen. Timene gikk, nervene i magen vokste seg store. Men jeg var fast bestemt på at pillene ikke skulle brukes før det var høyst nødvendig å få roet seg ned, ihvertfall inntil videre. Natta kom, tiden hadde bare gått, jeg hadde sittet, stått, gått på do, spist litt, prøvd å lese, sett en halv film, sett ut av vinduet, kjederøyka. Tiden hadde gått. Jeg hadde troen på at morgendagen skulle bli bedre, det var spådd sol ute. Men værvarselet skulle vise seg å ikke gjelde mitt indre. Jeg våknet, og fikk i meg litt mat. La meg på sofaen, følte meg tiltaksløs. Fristelsen ble for stor. Jeg skyldte innpå sobril, valium. Satt i sofaen igjen, men verden sett fra sofaen var plutselig litt lettere, men bare for en stund. Jeg trengte noe mer. I kjøkkenskapet fant jeg en flaske med Martini. Begynte å drikke rett av flaska. Kombinasjonen var ikke lur. Nervene var borte, men jeg var overstadig rusa. Det var tidlig på dagen, klokka var ca 12. Jeg pakka sekken, stappa den ned i crashpadden, tok sykkelen fatt og satte kursen mot Häller. Alt jeg så var dobbelt. Har aldri før eller etter noensinne opplevd det. Veien var dobbel, biler, trær,alt..alt var dobbelt. Men jeg var foreløpig for rusa til å synes det var ubehagelig. Det er 20 - 30 minutter å sykle fra hytta til Häller. Jeg tryna i grøfta tre fire ganger. Biler tuta, alt var dobbelt, de gule stripene i veien var dobble. Men jeg tenkte kun på å komme meg til Häller for å klatre. Kom meg endelig til parkeringa. Låste sykkelen og gikk innover. Husker ikke alt som skjedde der inne, har litt flimrete bilder av det hele. Men det jeg den neste timen skulle gjøre var ikke bra. Rusen var sterk og jeg trodde jeg kunne gjøre hva som helst. Klare hva som helst. Jeg fant Tor Line, en stram 7 - rute som starter med litt vertikal klatring før den går inn i et overhengende jammeriss. Tok på skoa og begynte å klatre, uten tau. Kom opp til risset, puttet hånda inn for å jamme. Husker at jeg våkna opp sittende under Tor Line. Det gjorde vondt, men jeg var fortsatt rusa, hadde med sobril som jeg stadig vekk hylte innpå. Tråklet meg videre gjennom ura under Häller. Bestemte meg for å finne en ny bulder. Fant en upussa stein. Den var rundt 4 meter høy og sluttet med et sva. Pussa starten og gikk rundt på toppen. La meg på magen og begynte å pusse svaet. Det neste jeg husker er at jeg våknet opp liggende på ryggen under buldern. Vet ikke hvor lenge jeg hadde ligget der. Blødde fra flere dype kutt på beina og ryggen. Hodet var uskadet. Jeg gjorde ingenting med skadene, rusen satt fortsatt for godt i til å bekymre seg. Dobbeltsynet hadde ikke gitt seg. Fant sykkelen og syklet hjemover. Turen mot hytta var vond. Smertene begynte å komme, følte meg trøtt og forvirra og jeg blødde, tryna med padden langs veien. Ingen stoppa, bilene suste forbi, tuta. Følte meg dårlig. Kom endelig hjem. Slang sykkelen fra meg i hagen. Gikk rett bort til naboen. Fantastisk fine naboer. Kjell og Anita. Pensjonister. Kjell har vært sjømann, seilt på verdens hav, og slått seg ned med omsorgsfulle fine Anita i rolige Bohuslen på sine gamle dager. Det er en fin ting å se muttern og fattern jobbe i hagen med Kjell og Anita, plante blomster sammen og se de vokse, ta en kaffe ved det nye beddet. Kjell og Anita tok situasjonen med ro. De satt meg i badekaret og skyldte vekk blodet som rant fra overalt på kroppen. Plastra meg sammen og ba meg ta det rolig, slappe helt av, det kom til å gå fint. Utpå kvelden gikk jeg hjem til hytta. Rusen hang fortsatt litt igjen. Trodde jeg hadde funnet roen. Men trangen til å ta en pille til ble for stor. Begynte å ringe klatrevenner i Oslo. Michele, Rolf og Trond. Husker ikke samtalene, men budskapet var visst av det jeg har hørt etterpå at jeg på en ganske så rørete måte ønsket at de skulle komme på besøk å klatre. De sendte melding om at de kanskje kom, men Rolf sa at han antakelig ikke kunne. I rusen ringte jeg og skjelte han ut. Det hele endte med at de kom. Det ble en utrolig fin opplevelse jeg aldri vil glemme. Det er brenndo på hytta. Om morgenen før de kom bestemte jeg meg mot min vilje. Jeg hadde lyst på piller, men gikk resolutt bort til doen og brant alle pillene. Ingen piller, ingen mulighet til å ta piller.Oslogjengen kom. Michele spøkte og lo litt av meg når jeg skulle ta Rolf i hånda. Rolf fikk en klem og alt var greit. Det ble tre fine klatredager og vårkvelder i Bohuslen med grilling og noen rolige øl utover kvelden med den svenske skjærgården gyngende nedenfor hytta i vårkvelden. Jeg er ingen moralist, men til slutt..alkoholen har jeg ikke klart å holde meg unna, men motto å ta ta lærdom av fra denne historien kanskje..hold deg unna piller hvis du kan. Stay strong, kom deg ut på cragget. Føl på livet, livet er en fin ting. Hilsen Erik

CR Dammen på Vesterøya 25.03.2014

På: Broærn, Christian og meg selv.
Andre: Mange hvitveiser og blåveiser.
S&D: Tre ruter på det ganske nye craget Dammen på Vesterøya. Tror vi gikk An der Grenze 5+, Mental prøvelse ? og Ukjent navn (nummer syv) 5+(?).
Forhold: Sol helt til den gikk ned.
Veldig fint crag som vender rett vei og ligger på en plass med gode vibber.

Broærn realiserer seg selv ved å onsighte en rute av ukjent grad. Han har forresten startet med body building åsså, men det får han blogge om selv.

En rute som var ca fempluss.

Broærn svever oppover den edle vestfoldgranitten.

Stram magan broærn detta går så bra.

Christian joina rett fra jobben og fikk realisert seg selv han åsså.
#fjellsport #joika #olsendriver #lvngthdrm #sandefjord #vesterøya #gullkysten
Californiayeah.

CR - Feiling på Ulabuldern 2

På: Meg, meg selv og pad lånt av broærn.
Andre: Smilende pensjonister og en puddel.
Forhold: Sol. Skikkelig fretig fratig fåsds.
S&D: Ingen ting.
Annet: Manglet både fører, solbriller og solkrem.

Venstre hånd på godt sidetak og høyre hånd litt lenger ned på en slags krim. Opp med bena i risset. Strekke ut høyre hånd til lomme. Krysser over venstre hånd i lomme. Høyre fot på lite tak nede på glattveggen. Høyre hånd opp i en slags god men litt slapp risslomme. Føttene langt nede på glatta på et lite tak. Utstrakt og klønete. Matche fot. Hva nå? Takknemlig for beta.
Merker at alpinklatring gjør kroppen svak og slapp. Det handler om å ta i minst mulig hele dagen. Buldring er en helt annen kopp med te.

Digg dag i sola med Atlantics og Pollo Del Mar på headsettet. Gyllen granitt og surfmusikk er en bra combo.

Ulabuldern 2. Mellom forsøkene prøvde jeg å bli brun. Husker et intervju med en av dem Petitbrødrene i et gammelt Climbing Magazine. Han svarte på franskt vis og provoserte de amerikanske leserne. På spørsmål om andre fritidsinteresser svarte han at han  følgende; ."I run in the forest and chop wood. I also like tanning myself to be more beautiful." Husker et sint leserbrev fra en red neck i neste nummer som mente at sånn kan man ikke si. Haha.

Buckskin tan.

Ula is the shit. Nesten like fett som Tamarama eller Freshwater Beach for dem som vet hva jeg preiker om.

Vargtimen

"Vi henger i en tynn tråd, og den tråden er spunnet av tilfeldighetenes skygge".Juli. 2005. Kl.03.00. Riiiiiing. Byen lå stille, menneskene sov. Natten, en interessant greie. En parallell verden egentlig. Dagen, folk driver rundt, skal rekke det ene og det andre, så kommer natten. Booom, stille,tilsynelatende skjer det ingenting der ute i gatene. Hvor lenge kommer det til å være sånn? Hadde jeg vist ipaden jeg sitter og fikler med nå til Kopernikus i 1543 hadde han klødd seg i hodet...Kopernikus hadde ikke trodd det var mulig, så det er vel ikke så rart å si at om 50 år sover vi ikke mer..vi har datachipper i hodet tilpasset hva vi skal, Microsoft prøver å overgå Apple, idrettutøverne er ikke lenger sponsa av Nike..stadionene er gigantiske, de beste i verden er 40 meter høye og går på digitale steroider, og vi ler av at det ikke var lov å dope seg for å bli god i 2014.Men kanskje du har lyst til å sove litt..søvnmonopolet har små flasker med søvnremedier for de som har lyst til å være litt umoralske å ta seg en time på sofan,vi spiser ikke, grandiosaen sprøytes direkte inn i magen...på et sekund..et effektivt samfunn. Trenger man ferie er det bare å sette seg ned i stolen, plugge inn kabelen i hardisken alle er født med om 50 år..gleder du deg? Trykk på stedet du vil..nei ikke trykk..tenk på stedet du vil på ferie..lag det selv i hodet..matrix. Sånn er det om femti år. Men du rister på hodet og tror det er sånn det er nå om femti år. Det er ikke det vettu, det var ikke sånn det er nå for femti år siden. Det er derfor jeg ikke driver med pensjonssparing. Jeg er snart 33 år. Det er 33 år til jeg er pensjonist. Det finnes ikke penger om 33 år, det finnes ikke pensjonister om 33 år. Hva som finnes ? Jeg vet ikke, jeg er ikke spåmann, får håpe det er noe godt...hvis ikke Einstein hadde rett og vi har slått hverandre i hjæl med klubber før det da. Da blir jeg ihvertfall ikke pensjonist. Usj. Så var det dette med natten da, jeg har lett for å dette ut. Byen lå som sagt stille. Klokka tikket 03.00. Vargtimen var i gang. Timen man bør sove, det er ikke bra å være våken i Vargtimen. Og jeg sov, jeg liker ikke å være våken i Vargtimen. Men telefonen ringte. Jeg skvatt til, hvem ringer i det Vargtimen er i gang. Hjertet banket, pulsen økte, jeg hadde drømt noe fælt, det ringte, jeg svettet, det var en av de varmeste julidagene man lengter etter men som kroppen ikke alltid takler, så man begynner å lengte etter kald luft. Det ringte og jeg lengta etter kald luft. -Hallo? -Hei Erik, jeg er på Kolsås, jeg henger i sydtstupet og heiser bikkja mi opp og ned. Jeg har lagd et nytt heisesystem, det funker dritbra, kommer du en tur? -What..hvorfor i helvete heiser du bikkja di opp og ned Nedre sydstup midt i Vargtimen? Hadde du gjort det på dagtid ville jeg kanskje skjønt det, kanskje. - Jeg trener på kameratredning og storveggseffektivitet, tar du en tur? Du trenger treninga. -Sorry, jeg er for trøtt. Jeg kan ikke nå, det er midt i Vargtimen. Det hadde faktisk vært ganske kult, du skulle ringt for tre timer siden. I Vargtimen kan alt gå galt, det burde du visst. -Ok, skjønner,men jeg fortsetter en stund til, du vet, i storveggen må man noen ganger klatre i Vargtimen hvis det kreves, så det er viktig å være forbredt. - Jeg må sove, vi snakkes, å klatre i Vargtimen..heise bikkja..midt i Vargtimen er som å knuse et speil under en stige på fredag den trettende mens du skriker Murphys lov inn i eksosrøret på en bil som står på tomgang, god natt, vi snakkes i morra, lykke til! - Sa du lykke til??? ikke legg på...faan, sa du lykke til...man sier ikke lykke til i sånne situasjoner..vet du hva du har gjort..man sier tvitvi, er du helt dum..man sier tvitvi, sier du lykke til til en kunstner,en skuespiller før en premiere,en hundremeterløper før en finale..så går det gæærnt, er du klar over hva du har gjort, man sier tvitvi!!!!!!!! - Tvivi. "Så månen, ser du, kjære venn, den er ei just for katten. Hvor ville også dagen hen, om den ei hadde natten?" Hilsen Erik Hattestad.

CR Tjønneberget 17.03.2014

På: Meg selv og to måker som sloss om en hummer.
S&D: Akkurat det samme som da jeg var der i november.
Forhold: Sommer i le for nordvesten.

Snøen dumper ned i Oppdal, men på Gullkysten skinner sola på gullet fåsds.

Jøss er detta Hvasser eller Joshua Tree? Off-widthen gjør meg litt redd når jeg highballer den.

Generalforsamling Norsk Tindeklub 2014

På: Avtroppenende forkvinne, påtroppende forkvinne, VPG Rune, Blixtmannen, I.C.O, The Ols, Broærn, Bacardi Breezer, Joika Dreams og diverse gamle legender.
S&D: Visning av Joika Dreams. En film som man kan si at nesten handler om Tindekluben på et vis. Valg av nytt styre og diverse formaliteter, Biff stroganof og bløtekake...

Endelig en generalforsamling der både meg og broærn hadde anledning samtidig. Generalforsamlingen går smoothere og smoothere. Noen vil si sitt, men i forhold til gamledagers såpeoperas er det blitt nesten....kjedelig. Det er alltid litt merkelig stemning på disse møtene. Mulig jeg og broærn er litt ekstra følsomme, eller at vi gikk i fella å drikke opp alle bongene. Oss om det, det var trivelig og litt rart. Klarer ikke forklare det. Møt opp neste gang og erfar det selv.
Viktigst er at Ragnhild A går av etter seks år med super innsats og at ny forkvinne er valgt; Elisabeth Nøst. Gratulerer til dere begge!

Nå skal jeg på et fly, så CR'n er slutt.

Ragnhild, kan ikke du fortelle den artige historien om da du satte fast prusikken på Vengetind?

Klubens bonger er den nye bitcoin.

Som vanlig en del gamlinger som absolutt ville si noe, det inkluderte ikke Onkel Jo. Han fikk oppgaven på sekundet og onsightet seg elegant gjennom takk for maten talen.

Sjekk dem kule skia som avtroppende Forkvinne fikk som takk for sin innsats. Respekt lissom.