Oktober 1998, Nissevalley + Rjukan

Broærn hjemme på perm så fikk med Ols på roadtrip til Telemark i Camryen. Campa nedenfor Trollhaugen ved vannet. Skikkellig yosemite-stemning. Følte oss som dirt bags og fikk en smak av the Golden age mitt i uka liksom der vi brente bål og kokte kaffe mens resten av verden var hjemme i hverdagen. For kalt til å klatre i fri. Prøvde en ny teknisk rute i veggen på bildet. Ols lærte oss masse triks. Måtte snu da det ble mørkt. Meldt sludd dagen etter. Dro til Rjukan og bodde på vandrerhjemmet. Klatret is på Gaustatoppfossene. Alpin stemning. Broærn leda 5er søyla. Ja da var det vinter igjen da.  

Oktober 1998, Snøhetta-traversen

Fjedltur med Ols, Øyvind, Morten Larvelegger, Per og Tor? fra Esso. Øyvind kjørte mens Ols og Larveleggern prøvde å lære han opp i både bilkjøring og damer. Ols pressa han til å kjøre på en harepus over Dovre før vi måtte bråstoppe foran en moskusflokk! God stemning over traversen med fokus på utsikten og den gode samtalen fremfor tall og bokstaver. Ols ble den naturlige alfahannen selv om Larveleggern prøvde å showe litt på rapellene. Nede serverte Per gryte til middag før alle sovna i teltet.

Sistebestigning Rimmond, Trollveggen September 1998


Foto: Ols i storveggen og Ols i utstegsrenna

Broærn er i militæret i nord. Slutt på ukentlige turer til Nisse. Gira på tur. Skulka skolen og dro til Romsdalen med Olsen. Driving through the night. Ols ga gass. Ankom Trollveggen rasteplass etter 4,5 time. Racka opp og gikk opp i mørket. Sola kom da vi nådde introsvaet. Flashback fra sist. Stressa på, men kom heldigvis ikke en eneste stein. All klatringa i Nissedal i sommer gav uttelling. Full kontroll selv med litt for tunge sekker. Ols mente det viktigste var å fokusere på klatringen der og da fremfor toppen. Funka fint. Ble liksom ikke like mye stress som vanlig. Ankom Sentralbasen halveis tidlig på kvelden. Kokte real turmat på primusen og fikk oss ordentlig middag etterfulgt av kaffe og sjokolade til medbragte aviser. Glad jeg hørte på Ols og lot oss ta med alle comforttingene. En helt annen opplevelse enn sist. Våkna 11 dagen etter. Hadde sovet i femten timer! Digg. Kom oss opp utstegsrenna før mørket kom. Mye snø siste delen, men greie spor å klatre i. Møtte en basegjeng på toppen. Vi syns de var gale og de det samme om oss. Fikk låne bilen dems ned og kræsja i campinghytta deres.  Olsen tok umiddelbart rommet og alles oppmerksomhet. Skulle nesten tro han var Bill Clinton. Ellers var han fyren der som litt tidligere i år hadde flydd mellom rådhustårnene. De fortalte at det hadde gått et stort ras natten før og at det hadde klinget i glassene nede på Trollveggen camping. Må ha vært under oss fordi vi hadde ikke hørt noen ting. Han ene tilbø oss tandehopp fra Karlskårdin, men vi måtte hjem til jobb og skolegang. Må få artium. Tilbake i Tbg på mandag sa Pappa han hadde hørt på nyhetene at Trollveggen hadde "detti ned" og at det hadde vært folk der to dager før. Javel?!; svarte jeg.

Mars 1998 Påske i Hurrungane

Endelig påskeferie. Broærn dro i forvegen til Hurrungane sammen med Morten Larvelegger og Are Gladkristen. De overnatta i rundkjøringen i Sogndal og kræsja i Fortun, men det er en annen historie. Jeg kjørte med Olsen fra Oslo i rustne Camryen hans. Da vi passerte Hydnefossen ble jeg gira og så mer på fossen enn vegen og sjena Camryn. Fikk pepper fra Olsen som sa jeg var urutt sjåffør. Skulle hatt fokus på vegen. Men parerte kritikken med å spørre Olsen åssen hydrokarboner bilen hans går på. Det klarte han ikke svare på. Han hadde så rett i kjøringa mi. Dust av meg å svare med å være besservisser fra videregående skole.
Ankom Turtagrø sent på kvelden. Sterk snøføyke. Men Olsen navigerte trygt over breen uten kart eller kompass. Vi traff rett på Hytta på Bandet. Der var det folksomt. Til sammen 10 personer. Inkludert noe franskmenn som hadde gått på beina opp. Broærn og Are hadde gått Andrews dagen før. Den var vi andre gira på også.
Stod opp tidlig og scramblet oss opp til Andrews Renne. Kjempekul miksklatring opp tre fine taulengder. Helt annerledes enn på sommern. Tok litt tid da et taulag på tre var foran oss som måtte få låne halvparten av isøksene våre. Broærn møtte oss på returen for å redde oss. Men alt var ok.
Neste dag skulle vi gå større saker. Jeg og Olsen skulle fikse de første taulengdene på Vestveggen. Olsen gikk raskt den første i fri. Så meg opp seksminusen med litt teknisk. Veggen over var full av issopper. Plutselig løsnet en diger sopp hundre meter over oss. Den bommet på meg, men jeg frika. Olsen ville videre, men jeg ville ned. Baila på den største Cassin Joss kamkilen min. Det var den påsken. Men jammen var den fet.















Januar 1998 BOOST

Nissedalsturen med Olsen har gitt oss en skikkelig boost. Olsen har lært oss vi ikke trenger å gå og vente på ting. Det er bare å gjøre det. Broærn ble så gira at han laget et stort maleri i format 1,2 X 0,8 meter som han fargela i går. Motivet er Olsen på is. 

Desember 1997 - Is i Nissedal

Vi har raidet dalen de siste ukene. Først gikk broærn og Morten Larvelegger Victoria WI 4 og venstrevarianten på Svalto, så meg o broræn Råestripa Wi4. Tredje helgen var vi tilbake, nå med selveste Olsen. Sjekket inn på Campen til Bjarne. Tidlig vinter i dalen i år. Is over alt. Våknet på lørdagen til ganske grått vær. Vi var litt defensive pga været, men Olsen var . Mellom 2 og 3.  pillaren på Langfjell henger fossen Svalto. Broærn og Morten gikk den venstre stripa. Nå ville vi gå den høyre. Nissedølene sier at våren er kommet den dagen Svalto faller ned.
Broærn gikk første taulengden. Så gikk jeg neste. Konsa maks for ikke å skuffe Olsen. Dødskul klatring og ganske bratt. Forstår nå at pysekroker var et blindspor. Det nye stæsjet fra Charlet gjør at selv litt bratter klatring ikke blir så vanskelig. Olsen cruiset siste lengden. Han viste oss en ny sikringsdings fra Cham - Magic. Den kan sikre to på topptau samtidig. Perfekt for taulag med tre.

Olsen skriver turdagbok. Fikk lese i det han hadde skrevet om dagens tur. Der stod det: ”Tvillingene begynner å bli ruttis.” Det er vi stolte av.


Oktober 1997

Vintern nærmer seg. Vært noen turer til Nisse og Bakkevannet, men med lite penger til bensin så blir fremdeles mye klatring på Husvik. Olsen sa det var lurt å trene på teknisk klatring om man vil få gjort noe vinterstid i fjellet. Har kjøpt oss taustiger. Trener hjemme mens vi venter på vintern.

September 1997

Ols snakker stadig om the Golden Age i Yosemite. Vi har lest mye om det i Climbing og Rock'N'Ice. Føler vi vet hva han snakker om, men forstår ikke sammenlikningen. Det glade livet på 70-tallet med bomsing, booz og runouts føles fjernt fra livene våre på gutterommet i Dollaråsen. Ols mener vi skal prøve egne, nye ruter opp Hægefjell og at da vil vi entre vår Golden Age. Høres fristende ut, men må bare bli voksne først.

August 1997 Storen

En uke siden siste tur med Olsen og han ringte igjen! Ville til Hurrungane. Broærn skulle jobbe, men jeg kunne. Lang biltur til Jotunheimen i Olsens Camry. Tid til å prate. Olsen føles som en slags master, en mester. Håper jeg kan bli hans lærling eller i allefal hans håndlanger. Han har levd livet og oser av kunnskap. Ikke slikt jeg lærer på videregående, men andre ting som er mye viktigere. Om livet, menneskene og hvordan man skal oppføre seg.

Ankom Turtagrø sent. Mørk på Skagastølsbreen. Var mye snø der i fjor, men nå var det kun blåis igjen. Vi hadde ikke stegjern eller isøkser så forstod vi ikke ville komme oss opp til Bandet. Heldigvis kom en gjeng fra Hedmark. De hadde isutstyr. Bant oss inn i tauet deres og kom oss opp.

Olsen satte opp teltet sitt på Bandet for å så sette på en radio og diske opp med mat. Jeg ble grensesatt på at jeg hadde for mye olje i panna. Nektet for at det var galt, selv om jeg visste han hadde rett. Dagen etter sov vi lenge. Digg å være i fjellet, det alpine fjellet. Olsen lagde kaffe til meg. Begynner å venne meg til smaken og reaksjonene i magen. Olsen lærte meg at det er viktig å brenne dopapiret. Gikk opp til Bandet og klatret opp noe vi syntes så kult ut. På toppen møtte vi Hedmarksgjengen. De hadde brukt hele dagen. "Jasså, ny varinat?" sa han ene. De var typiske ViMenn-/Vildmarksliv-/turer-i-skog-og-mark-menn som tydligvis prøvde å fremstå tøffere enn de var selv om de hadde samekniver hengdende på selen. Olsen overså svakhetene deres glatt og smilte og lo til dem. Etterpå sa han til meg at de var kaffekokere, men at det var viktig å respekter alle mennesker uansett egenskaper. Viktig lærdom.

På vei hjem stoppet vi i Otta. Avisene skrek om prinsesse Dianas død. Sjokk. Olsen ble "stoka" som han kalte det. Kult uttrykk som jeg umiddelbart adopterte til mitt eget ordforrråd tross de tragiske omstendighetene.

Hjemme malte jeg en akvarell med Dyrhaugstind som motiv.

August 1997 Nissedal med Olsen og hand shake # 4

Olsen is back! Han ringte og ville til Nissedal. Broærn fikk med en klassekamerat så vi var fire. Endelig fått lappen så vi kunne kjøre. Henta Ols i Åsgårdstrand. Sykt stort hus med svømmbasseng. Skikkelig sosseklump familien den Olsen-familien. Digg å styre bilen selv. Prøvde å kjøre fort for å imponere Olsen. Han snakket mye om Cham og Nord Norge. Tydelig at han er veldig god. 
 
Godt å komme tilbake til Nissedal. Var der to turer tidligere i sommer med Øyvind og Ulven. Gikk Hægar Via Lara. Klatre CVen begynner å ta form. Hægefjell føles som hjemmebane nå, selv om vi ligger søvnløse hver natt i vår "Camp 4", nervøse innfor morgendagen. Olsen lagde en god gryte om kvelden. Hadde med en minianlegg til cd-spillern og øl. Rutinert turfyr han Ols. Vi snakket om The Golden Age i Yosemite. Olsen sa at vår egen Golden Age snart ville komme. Skjønte ikke helt hva han mente, men han mente det selv i allefall.

Dagen etter skulle broærn og Espen ga "Via Lara" og jeg og Olsen "Slow Motion". Olsen lagde kaffe til oss. Har aldri drukket kaffe før, men Olsen mente det var bra for å få "lagt en kabel" før turen. Og jammen så fikk han rett. En fyr på parkeringen kommenterte at vi hadde stort rack. "Skal dere gå Trollveggen!?", ropte han hånlig. "Den har jeg gått", tenkte jeg, men torde ikke si det høyt. Olsen derimot gav han et kaldt blikk og snudde seg mot meg og sa "Småfolk!". Slow Motion gikk bra selv om Olsen måtte "kable" på innsteget. Mulig han er blitt imun mot kaffee?. Olsen lede cruxet teknisk. Er grad 8-. Alt for hardt for oss. Han lærte meg å ha ryddige standplasser med cordelett og at det var viktig å plukke opp søppel og gamle rapellslynger. Mye å lære. Følte jeg imponerte litt selv med ene taulengden etter cruxet som kun hadde tre sikringer, men Olsen mente at jeg det var urutt å kreve vandremetode for å komme opp til hylla jeg satte stand på. 

På vei hjem skulle jeg ønske turen aldri skulle ta slutt og at vi kunne klatre resten av uka istedenfor å dra tilbake til hverdagen i Tønsberg. Kjetil kjørte og Olsen lærte han triks for å kjøre forbi andre biler. En Mercedes tutet på oss og ville kjøre om kapp. Olsen gav broærn ordre om å henge seg på og det bleet slags race lang E18. Broærn kræsjet nesten til slutt og Olsen kommenterte at han trengte mer trening

Denne turen gav oss smaken på noen nytt. Vi vil ha mer!


Mars 1997

Olsen ringte en dag fra Nord Norge. Kult å snakke med han. Han behandler oss som voksne. Liker følelsen. Fortalte om turene til Rjukan. Han hadde klatra masse nye ting rundt Finnsnes. Is, mix, rygger alt. Heldigvis flytter han sørover til sommern. Skal legge ned butikken i nord og begynne på White Water i Oslo. Kult The Ols flytter nærmere Tønsberg..og oss. 

Vi har begynt å dry toole på Husvik. Ikke tort å dra tilbake til Rjukan etter skredet, men prøver å beholde feelingen med isøksene. La ned hageslangen til stupet for å lage en foss,  men Pappa slo av vannet så nå er slangen frossen og det er for sent. Kanskje neste vinter.

Rjukan Februar 1997

Ny tur til Rjukan. Nå med Audun. Kult å pakke isstashet og kjøre inn i solnedgangen. Litt sånn Rock`n`Ice-lifestyle. Rart oljelampen alltid lyser når Audun kjører. Bodde på Vandrerhjemmet. Begynner å føle oss hjemme der. Topptauet Svingfossen første kvelden og spiste kebab på Gunns Grill etterpå. 

Dagen etter skulle vi gå Juledagsfossen WI4. Hadde snødd masse. Kjøre opp fobi Svingfossen og gjennom en tunnel før vi parkerte. Måtte rapellere tre ganger for å komme ned. Kult og skummelt nedi juvet. Så Rjukanfossen og Lipton. Psyk sak! Vi ble gira under Juledagsfossen. Så gira at jeg og broærn bant oss inn i hvert vårt tau og klatret opp på hver vår side av den store steinen som Audun hadde stand under.  
Over klatret vi bratt snø før vi kom til isen. Da smalt det over oss. Bang! Så en snøsky komme ned mot oss. Skrek i kor og hang oss på øksene. Snøskyen var ikke myk fåsds. Smalt i oss og greide ikke holde oss fast. Dundret nedover. Trodde vi skulle dø. Smakte på tanken om den andre siden før det rykket i selen og tauet strammet seg. Audun holdt oss igjen. Kavet oss opp av snøen. På gråten. Skredet hadde fylt opp en haug som var flere meter dyp.
Snøsyken la seg. Auduns øks var borte og tauet begravet. Snøen var som betong. Det beynte å rase ned over alt. Livredde kuttet vi tauet og løp nedover juvet.  Møtte to klatrere under Juvsøyla, fossen som Olsen snakket om. De mente det var for farlig til å klatre. Lang tur ned til broen.
Masse folk ved Vemrorkbrua. Var klatrekonkurranse. De spurte om vi ville være med. Vi sa vi var for redde etter å bli tatt av skred. Kult å treffe andre isklatrere, men fikk mye å tenke på i bilen hjem. Dette må vi alldri alldri si til Mamma og Pappa. Da vil vi ikke få låne bilen mer.

Håper Olsen kommer tilbake. Han har sikkert peil på skred og kan sikkert hjelpe oss å unngå det i fremtiden.

Januar 1997 Rjukan igjen

Måtte tilbake til Rjukan igjen. Dro opp nyttårsaften med Ulven. Snudde på samme sted som sist på Fabrikkfossen. Nok en gang torde ingen å lede siste taulengden. På kvelden drakk vi cola i en bar. Redde for å få bank. Føles tryggere å klatre is enn å henge rundt i sentrum med fulle locals all over. Dagen etter fikk vi endelig ledet graden WI4. Gikk en bratt foss nedenfor broen ved Vemork. Psykende med kun 4 skruer og to snarger. Hjemme i Tønsberg så vi Heroes of Telemark hos Mormor og Morfar.

Desember 1996 Rjukan

Endlig juleferie! Olsen skal flytte til Nord Norge. Nedtur. 

Audun ville på tur og Pappa sa vi fikk låne Fiaten. Kjørte forbi Konsgberg. Ved Numedalskroa forstod vi at vi hadde kjørt feil. Måtte snu og kom frem midt i natta. Tok i på Vandrehjemmet. Det føltes som Russland. Dagen etter ble vi sjokka av alle fossene. Skulle gå Fabrikksfossen WI4. Alle var nervøse for å lede for første gang. Man skal ikke falle! Tung anmarsj mye snø. Torde ikke gå midt utpå isen så holdt oss i kanten til Audun måtte lede opp et bratt opptak på 1,5 meter. Han satte iskruer over seg slik at det ble topptau. Siste taulengden (gra 4) torde vi ikke gå. Skummelt. Noen ganger må man klatre flere meter over skruene. Man kan virkelig skade seg. Kult å rappelere ned fra trær. Dagen etter topptauet vi Svingfoss. Den var grad 4 og kanskje 5. Ble sykt pumpa. Så over på Juvsøyla som Olsen hadde snakket om til broærn. Han er virkelig ambisiøs. Tror vi må klatre is i mange år, minst ti, før vi kan gå den. Dro hjem på lille julaften. 

Synd Olsen har flytta, men vi får vel greie oss på egenhånd.

Desember 1996 Musekollen med The Ols og hand shake # 3

Lite å melde fra i høst utenom den vanlig klatringen på Husvik og Messehallen. Ellers har vi blitt myndige. Fikk noen penger på 18-årsdagen som vi brukte på isutstyr. Lånte Fiaten og Audun kjørte oss til Skien og Ofte Haraldsen. 

Olsen tok endelig kontankt i rett før jul. Han hadde fri og ville klatre is fredag, men vi hadde siste eksamen samme dag. Ble enige om at han skulle hente oss på skolen klokken tolv. Leverte to timer før tiden og løp inn på do for å skifte. Digg å rive av det sivile antrekket og trekke på gore-tex-uniformen. Endelig en smak av voksen frihet. Utenfor vente OIsen og Frank i Camryen. Vi satte oss lydige i baksetet. Så lenge Olsen og Frank snakket om damer og sprit holdt vi klokelig kjeft, men torde å snakke når temaet kom inn på klatring. Vi hadde jo gått Trollveggen selv om jeg hadde begynt å grine oppi der. Olsen syntes det var synd det ikke var noen fjell i Tønsberg. Vi kommenterte at det sikkert hadde gitt et annet klima med mere regn. Olsen mente vi var smarte. Selv tok han exphil og jobbet på Dekksenter. Mulig han skulle overta en butikk i Nord Norge. Hørtes kult ut der oppe han kom fra. Finnsnes. Masse fjell og fosserr som ingen visste om. 
Vi parkerte nedenfor fossen ved Musekollen i Lågendalen. Sist vinter parkerte vi alltid overnfor siden vi rigget topptau, men nå skulle Olsen lede. Det ble et stort øyeblikk for oss og Frank. Olsen klatret fort med sitt Charlet Moser-utstyr. Rart han ikke var redd. Jeg sikret han. Broærn ville lede en isstripe på siden som gikk opp mellom noen trær, men satte seg fast der isen tok slutt. Olsen måtte redde han ned. "Urutt, jævlig urutt", sa Olsen. Der lærte vi et nytt utrykk, urutt. Skal bruke det mye. Da jeg toppauet opp føltes det mye vaskeligere for meg enn det hadde sett ut for Olsen. Topptaufastet var en liten rot som hang nedover. Etterpå sa jeg at jeg syntes det var litt skummelt, men Olsen garanterte at det ville holde og  sa at de i alpene brukte mye dårligere sikringer. Han hadde sikkert rett. Tilbake i Husvikåsen hadde vi mye å snakke om jeg og broærn. Vi vil og lede Musekollen i vinter! Håper vi tør og håper vi ikke faller.

August 1996 Hand shake # 2 med Olsen

Var i sentrum for å kjøpe skolebøker og skulle møte broærn utenfor G-Sport Mysen. Der stod broærn sammen med Olsen! Han hadde flytta inn rett oppi Gråbrødregata med et franskt bombenedslag som han hadde stjælt fra sjefen i Cham. Han ville "hooke opp med oss" som han sa. Hadde visst hørt om Trollveggenturen vår fra en kompis. Ryktet sprer seg, Mente vi var kommet langt. Ble stolte samtidig som vi eller i allefall jeg skammet meg litt da jeg tenkte på at jeg hadde begynt å grine på Introsvaet da jeg trodde den store blokka hadde truffet broærn. Olsen hadde gått nye teknisk ruter på Husvik og Presterødåsen. Nå er han gira på Nissedal, Jotunheimen og Romsdalen. Olsen har bil. Fikk nummeret hans. Har allerede memorert det. 

August 1996 Rimmondruta, Trollveggen

Tog til Romsdalen
Ankom i mørket
Gikk oss vill på amarsjen og kræsja i en ku
Kald natt under veggen
Nesten drept av steinsprang på Introsvaet
Ulven mista skoa sine
Sistemann på clog og i fjellstøvler
Grining
Vil ikke dø
Sikringer poppa
Nådde ikke bivihylla
Vil ikke lide mer
Kald natt i veggen
Tre doruller i sekken men ikke nok mat

Vi slutter med klatring
Våte og iskalde
Klatring er ikke morro
Opp eller dø
Toppen!
Ringe mamma
Vi lever
Kald natt på toppen av veggen
Gå ned Trollstigen
For skitne for å få haik
Sov hele veien hjem på toget
Plutselig hjemme igjen
Alle vonde minner borte
Kun de gode igjen






Juli 1996 Storen med Pappa

En alpin opplevelse. Fin tur opp Andrews Renne på Store. Ikke så vanskelig som Hægefjell, men utrolig kult å ha klatret et skikkelig fjell. Pappa klatret med sykkelhjelm og kroppssele. Pappa grudde seg til rappellen, men det gikk kjempefint det også.

Juni 1996 - Hægefjell

Endelig har vi vært i Nissedal som vi har hørtså mye om. Fiaten hodlt hele vegen med Audun som sjåffør. Nå kan vi si at vi har klatret vegger på mange hundre meter. Vi gikk Sternschupfe på lørdagskvelden og Mot Sola på søndag. Vi fulgte etter et taulag som gikk feil i toppen. Vi måtte rappellere ned og gå opp rett veg. Kom hjem på mandag morgen og tok fri fra skolen. Funka bra med tre i taulaget. Sistemann kom på clog.

April 1996 - The Ols is back in T-Town

Øyvind var på Bakkevannet med Olsen på lørdan. Olsen kom direkte fra Hotel Klubben der han festa hele natten med tidligere modellkollegaer. Så hentan Øyvind i Camryen og dro rett på craget uten noe søvn. Han støta opp de rustene boltene til det svære henget i høyrekant av veggen. Ruta er hard. kanskje en syver. Siden ingen vet hvem som har førstebesteget den gamle ruta retrodøpte han den Søvnløs. Lurer på hvor Olsen er nå. Ern her eller i Cham?
.

Februar 1996

Vi har funnet en ekte isfoss i Lågendalen. Stedet heter Muskollen. Den er 50 meter høy og slitsom, spesielt med breøksene fra Turistforeningen. Ulven hadde med lånte Campøkser som funka bedre. Og vi har kjøpt stegjern fra Ofte Haralsen i Skien (en snodig kar han Ofte forresten) som passer slålomstøvlene våre. Isklatring er hardt, men like gøy. Når vi pumpet ut prøvde vi monkey hang fra boka til Gangdal som skal "gi avlastning av slitne armer", men det funka dårlig....

Januar 1996

Nytt år! Audun kom hjem fra Cham med nye stegjern. Hadde kjørt løssnø og festa med Olsen. Olsen har blitt sykt god til å klatre. Soloert lange mix-ruter i fjellet og klatre mange fosser med grad WI6. Ellers gitt deg ryktet i Cham om at han hadde et farlig dame-opplegg på gang.

Audun ville teste stegjerna i Lågendalen. Kjørte rundt i flere timer og kikka før vi fant den stoore veggen ved Damvann. Lang anmarsj i snø. Gikk fire taulengder med snøsva, klippe og litt is. En hengende standplass. Det så ut som i Rock'n'Ice. Ble veldig redd opp et bratt opptak til en tynn rot som jeg måtte sikre i med prusikk-tauet mitt. Fikk hull i gore-texbuksa. Dumt, men spiller ikke så stor rolle nå som jeg har ny høyderekord! Håper broærn blir med neste gang.

LÅGENDALEN -Desember 1995

Endelig ut på klatring! Lånte isutstyr av DNT og Fiat av mor og far. Audun kjørte mens oljelampa lyste i hver sving. Han kunne veien. Hadde vært der før ot vi skulle få første vinterbestigning av en rute på 3 taulengder! Kjørte forbi Bakkevann-veggen i Andebu og over til Hvarnes.Høy vegg!  Etter en taul ble veggen bratt. Audin leda cruxet opp til en hylle. Han måtte bruke stigene. Teknisk-punkt A1. Kjetil leda siste lengden opp riss med gress. Bra vi hadde med isøksene. Hadde ikke gått uten. Skikkelig alpine-feeling. Vi er i gang! Audun skal til Chamonix til jul. Mulig han treffer Olsen.

Fornøyd gjeng tilbake ved bilen.

Bloggbobla som sprakk

Vi har driti oss ut. Bloggen blir sletta når Olsen gir klarsignal.
Fremdeles usikker på om vi skal blogge mer eller ikke...

23. November 1995 - Fanget i en boble

Det er nesten vinter. Vi kan alle rutene på Husvik. Drømmer oss vekk og opp i det alpine. Husvikfeltet har lissom blitt mindre på en måte. På morgenen er det frost på bakken. I Cham henger Olsen sikkert i en frossen foss og er nesten i verdenstoppen som isklatrer. Vi må komme oss videre. Olsen bare dro til Cham og ble alpinist. Kunne ønske vi kunne gjøre det samme med en gang. Men bør vel få studiekompetanse først da.



Leste om noen som gikk WI7 i Climbing. De måtte slå inn øksebladene sidelengs for å få feste i den tynne isen. Kan tenke meg at Olsen har måttet gjøre det samme i Cham. Ser mye på video hos Morfar som har tatt opp hele Bergtatt-serien fra NRK for oss. Den episoden der de klatrer is på Andersnatten er helt rå. Har aldri prøvd isklatring men tror vi kommer til å like det. Også lest om igjen kapitlet om isklatring i Gangdalboka. Der forklares masse kule uttrykk som man bruker under isklatring. Liker spesielt ordene monkeyhang, pjolteris og pysekrok.

17 November 1995 - Ryktene om Olsen


De andre klatrerne i Messehallen har surfa med Olsen og kan fortelle mye om han.
Smyglyttet og på kompisene hans på Husvik-klippen når de snakka om The Ols. Har til og meg hørt en på bussen snakke om Olsen i Cham. Vi suger alt til oss og begynner å danne oss et bilde av han. Summerer ryktene i en slags CV t.o.m i år.

 
CV Olsen; 

Oppvokst på Finnsnes i Troms. Der invalidiserte Ols en fyr da sloss med slalomstøvler. Flytta til Åsgårdstrand som tenåring til villa med pool. Jobb som servitørÅsg.Hotell. Serverte under et julebord for blomsterkjede. Ble invitert på rommet der dame-floristene ventet på full pakke. Ble ferska av sjefen deres . Sjalu sjef sladret til hotell-sjefen. Olsen fikk sparken. Begynte på Hotell Klubben og som modell på moteshow. Dansa The Bart DanceFarmandstredet. Managern var Roffe, mest kjent for bildene av Aqua Lene. Pumpet på Vallø for å bygge biff. Tok 100 kg i benk. En legende i byens uteliv. En boler banka opp kompisene hans. Olsen banka bolern med knock out. Dro til Cham etter 80% artium. Kjørte de feteste linjene og dro de diggeste damene. Ble verdensvant. Kjørte til Rivierane og ble blakk. Kom seg hjem på "lånt" besin via Font. Verneplikt i nord. Reddet en familie ut fra et brennende hus i Lillehammer i 1994 og ble Årets OL-soldat. Gikk på Idefagskolen og ble filmfotograf. Nå er han isklatrer på høyt nivå i Cham der han jobber i sportsbutikk.

Postkort fra Olsen -nov 1995

Mamma forstod ikke hvem Chamonix-kortet kom fra. Vi forstod. Fra Ols=Olsen! Han har gått 6er is. Den høyeste graden. Tenk å få kort av en i verdensklasse!

Vi trener i Messehallen. Leser i Climbing at Marc Twight anbefaler å trene på frysing ved å holde på snøballer. Inspirerte sykler vi uten hansker og sover med vinduene åpne. Vi vil klatre is som Olsen. DNT har isøsker til utlån. Gjenstår bare å finne en foss.

Stash

Broærn mistet flere wallnuts ned i sprekken over Arne-ruta. Mormor forstår sorgen og betaler for nye. Bestilte fra Ofte Haraldsen. Kjøpte og flere friends. Cassin Joshs. Broærn hadde trengt de på Arne-ruta. Funker ikke med hexer. Vil ikke brekke beinet nå som vi trener til fjellet. La merke til Olsens metolius kamkiler i sommer, men de er for dyre. Cassinene får duge.

August 1995 - Arneruta og drømmen om fjellet

I dag leda vi Arneruta. Var kjemperedd før jeg startet. Leding er seriøse greier. Må bli bedre til å sette kiler. Bruker hele racket når jeg setter topptaufester så jeg får trening. Falt i bakken på Blokkeruta. En NTH-fyr på craget ble veldig bekymret, men gikk bra. Leser mye i de amerikanske klatrebladene Rock and Ice og Climbing. Tenkt at Olsen har flytta til Cham (som kompisen kalte det), han er i fjellet. Vi vil også være i fjellene.
Har også sett mye i Gangdalboka. Drømmer om å klatre Storen. I fjor sa en guide at vi var for unge. Men kan vi lede, så kommer vi opp på egenhånd.


Arneruta og bilde av Storen som vi vil klatre.

Dårlig nytt!

Broærn jobbet inn Arneruta med bind for øynene da det kom en fyr med pannebånd og to damer. Alle med M-framens og mobiltelefoner.

De topptauet Ballbreaker-ruta (4) og oppførte seg de var med i en Pepsi Max-reklame. Fyren het Gorm og hadde fått postkort fra Olsen som hadde flytta til Chamonix.

Nedtur!  Får vi se han igjen?

Juli 1995 Mer trening

Clogget masse på Arneruta og Husvikdiederet i dag for å få boost sånn som Olsen prata om. Fant ut ved en tilfeldighet at dersom man dytter tommelen inn på laybacken, så blir det mye lettere. Tror store vegger er litt sånn som Arne Ruta, bare mye lenger. Skjønner ikke åssen folk klarer å lede grad 7 i en storvegg. Øyvind fortalte om turen til han, Ulven og Morten opp Andrew’s på Storen tidligere i sommer. Det hørtes rått ut. Sikringene falt ut og Morten skled nesten i døden på en snøfelt. Han fikk feste med øksa rett før et flere hundre meter høyt stup. Morten kjører han en diger sort merchedes. Heldig han som er gammel nok til å kjøre.

MØTE MED OLSEN



The O to the L to the S

Clogget på den vanskelige ruten midt på veggen i dag. Hørte motorlyd og skimtet en hvit bil gjennom løvverket som kom ryggende nedover gangveien under klippen. Lurte på hvem som torde å kjøre der før jeg forsvant inn i flyttene igjen. 
Kom opp uten å henge! 


Da jeg landet rapellen hørte jeg noen si; Halla! Bak meg stod en fyr i bar overkropp og avklippede stil-longs. Han løftet sine Oakley M-frames opp på hodet slik at de holdt tilbake det halvlange håret fra pannen. Han smilte og stakk fram hånden. Ble tatt på senga. Sist jeg håndhilste var i 70-årsdagen til Morfar. Håndhilser unge mennesker? Tydligvis. Fortomlet stakk frem hånden. Marius; sa vi begge i kor før vi titte på hverandre og begynte å le.

Jævli fett navn; svarte han som tydligvis var min navnebror. Så spurte han raskt; Da harru kanskje gått Marius-ruta da? Det er jeg som gikk den først skjønneru. Da forstod jeg plutselig. Det var selveste Olsen som stod der. Han som hadde fortonet seg som en mystifisert legende gjennom hele sommeren. Der han stod så han ut som han var tatt rett ut av Bay Watch. Jeg kunne stolt svare ja på spørsmålet hans og praten fløt lett. Han spurte og jeg svarte. Etterhvert torde jeg selv å stille noen spørsmål. Vi snakket om rutene på Husvik og rutene han hadde førstebesteget, om veggene i Råelåsen, Presterødåsen og Ramberg. Olsen hadde gått et vanskelig overheng på Grimestad på Tjøme etter mange forsøk. Etter dette hadde han fått det han kalte "en skikkelig boost". Jeg nikket og lot som om jeg visste hva boost betydde. Broærn kom snikende langs veggen og ble like perpleks som meg da han og måtte shake hand med Olsen som fortsatte å legge frem sin klatre-CV. Deriblant storveggsruta Via Lara, en 450 meter høy vegg han hadde besteget året før. Den lå i Nissedal samme sted som Øyvind hadde fortalt om. Dit må vi; tenkte vi stille mens vi lyttet tause av respekt.

Plutselig ramlet det inn med folk på cragget. Vi var i sjokk. Her hadde vi klatret ukesvis alene og nå viste det seg at Tønsberg huset en haug med andre klatrere. Alle hadde Oakleys, han ene hadde to par, alle hadde mobiltelefoner og drakk Pepsi eller Cola. Coole typer som hadde levd livet og alle kjente tydligvis Olsen. De også håndhilset(!). Rett ut fra gutterommet hadde vi ikke mye å stille opp med, men fikk en slags respekt for at vi hadde betaen på de fleste rutene. 

Godt å få igjen noe for sommerens autisttilværelse på hjemme-klippen.

Sommer i Tbg, men hodet er i fjellet.




Varm sommerdag. 

Clogget på ruta som Øyvind fortalte heter ”Arneruta” med broærn på formiddagen. Vanskelig rute. Øyvind fortalte at en kompis av Olsen, Arne, gikk den først, men at siden nøkkel-taket falt ut er det kun denne Olsen som får den til.Da solsteika kom satte jeg og broærn oss i hver vår flux-stol. Han leste i Lowe Alpine-katalogen mens jeg tegnet en tegning av Storen. Tegnet en isøks for meg og en for broærn. Vi var jo bundet sammen i mors liv med fellesnavlestreng så er et naturlig taulag vi to
...selv om vi krangler om å lese SH-katalogen.

Aldri vært på toppen av Storen, men gikk på tur opp til Bandet i fjor sommer med familien. Kanskje vi får en tur dit til neste år om vi får lurt med Pappa? Hvis ikke må vi vente til vi har tatt examen artium, tatt en utdannelse og fått jobb så vi har penger til en bil og bensin.

Husvik Juli 1995




Ny klatrer på Husvik

Satt fordypet i SH-katalogen da jeg hørte det klinge i karabinere nedenfor huset. Hentet racket og rappelerte ned. Broærn hadde kommet ned før meg og stod og pratet med Øyvind og en annen klatrer. Han så nesten voksen ut og het Audun. Kul fyr med halvlangt hår, Oakley-solbriller og lilla tights. Audun greide ikke den vanskeligste ruta, men kunne fortelle at denne Olsen hadde gått den først av alle. Spennende å snakke med andre klatrere og vil så gjerne møte denne Olsen.                                    

Husvik-klippen Juli 1995

Ny klatrer og nytt ord; beta

Clogga med broærn i dag igjen og møtte en annen klatrer! Han heter Øyvind og er skikkelig sterk. Han har gått alle rutene på Husvik. Han krimpa opp en rute vi ikke visste fantes til høyre for den klassiske ruta. Han gav oss tips om hvordan den skulle gåes. Han kalte det "beta". Broærn greide den, men ikke jeg. Skal prøve igjen i morra.

Øyvind fortalte om et sted som heter Nissedal der det er klatring overalt. Han fortalte og at det er flere andre klatrere i byen. Han ene kalles Ulven og har psyke som en hest. Det skal og finnes en som heter Olsen. Han bor i et hus med svømmebasseng, pumper jern på Vallø, windsurfer og er visst en skikkelig extrem dude som er flink i alt. Hadde vært gøy å møte de andre klatrerne en gang, men må nok bli litt flinkere først så vi ikke dummer oss ut. 
                                                                         Øyvind

Husvik juni 1995


Nyinnflytta

Jeg og broærn har flyttet med famen til toppen av Husvik-klippen. Det er nå sommerferie. Vi sover lenge, leser en time eller to i Gangdal-boken før vi rapellerer ned veggen nedenfor Mormor o Morfar. Vi har funnet ut av clogging er mest effektiv da begge kan klatre samtidig. Leser i Gangdal-boken at sportsklatrere kalles for "cragrotter".
Vi vil ikke være cragrotter. Vi vil være fjellklatrere.

Faen! Er 16 år, blakke og fanget i en boble. 
Vi vil ut. 
Vil opp. 
Opp i en stor vegg!

Er det noen der ute som kan redde oss?