Bloggbobla som sprakk

Vi har driti oss ut. Bloggen blir sletta når Olsen gir klarsignal.
Fremdeles usikker på om vi skal blogge mer eller ikke...

23. November 1995 - Fanget i en boble

Det er nesten vinter. Vi kan alle rutene på Husvik. Drømmer oss vekk og opp i det alpine. Husvikfeltet har lissom blitt mindre på en måte. På morgenen er det frost på bakken. I Cham henger Olsen sikkert i en frossen foss og er nesten i verdenstoppen som isklatrer. Vi må komme oss videre. Olsen bare dro til Cham og ble alpinist. Kunne ønske vi kunne gjøre det samme med en gang. Men bør vel få studiekompetanse først da.



Leste om noen som gikk WI7 i Climbing. De måtte slå inn øksebladene sidelengs for å få feste i den tynne isen. Kan tenke meg at Olsen har måttet gjøre det samme i Cham. Ser mye på video hos Morfar som har tatt opp hele Bergtatt-serien fra NRK for oss. Den episoden der de klatrer is på Andersnatten er helt rå. Har aldri prøvd isklatring men tror vi kommer til å like det. Også lest om igjen kapitlet om isklatring i Gangdalboka. Der forklares masse kule uttrykk som man bruker under isklatring. Liker spesielt ordene monkeyhang, pjolteris og pysekrok.

17 November 1995 - Ryktene om Olsen


De andre klatrerne i Messehallen har surfa med Olsen og kan fortelle mye om han.
Smyglyttet og på kompisene hans på Husvik-klippen når de snakka om The Ols. Har til og meg hørt en på bussen snakke om Olsen i Cham. Vi suger alt til oss og begynner å danne oss et bilde av han. Summerer ryktene i en slags CV t.o.m i år.

 
CV Olsen; 

Oppvokst på Finnsnes i Troms. Der invalidiserte Ols en fyr da sloss med slalomstøvler. Flytta til Åsgårdstrand som tenåring til villa med pool. Jobb som servitørÅsg.Hotell. Serverte under et julebord for blomsterkjede. Ble invitert på rommet der dame-floristene ventet på full pakke. Ble ferska av sjefen deres . Sjalu sjef sladret til hotell-sjefen. Olsen fikk sparken. Begynte på Hotell Klubben og som modell på moteshow. Dansa The Bart DanceFarmandstredet. Managern var Roffe, mest kjent for bildene av Aqua Lene. Pumpet på Vallø for å bygge biff. Tok 100 kg i benk. En legende i byens uteliv. En boler banka opp kompisene hans. Olsen banka bolern med knock out. Dro til Cham etter 80% artium. Kjørte de feteste linjene og dro de diggeste damene. Ble verdensvant. Kjørte til Rivierane og ble blakk. Kom seg hjem på "lånt" besin via Font. Verneplikt i nord. Reddet en familie ut fra et brennende hus i Lillehammer i 1994 og ble Årets OL-soldat. Gikk på Idefagskolen og ble filmfotograf. Nå er han isklatrer på høyt nivå i Cham der han jobber i sportsbutikk.

Postkort fra Olsen -nov 1995

Mamma forstod ikke hvem Chamonix-kortet kom fra. Vi forstod. Fra Ols=Olsen! Han har gått 6er is. Den høyeste graden. Tenk å få kort av en i verdensklasse!

Vi trener i Messehallen. Leser i Climbing at Marc Twight anbefaler å trene på frysing ved å holde på snøballer. Inspirerte sykler vi uten hansker og sover med vinduene åpne. Vi vil klatre is som Olsen. DNT har isøsker til utlån. Gjenstår bare å finne en foss.

Stash

Broærn mistet flere wallnuts ned i sprekken over Arne-ruta. Mormor forstår sorgen og betaler for nye. Bestilte fra Ofte Haraldsen. Kjøpte og flere friends. Cassin Joshs. Broærn hadde trengt de på Arne-ruta. Funker ikke med hexer. Vil ikke brekke beinet nå som vi trener til fjellet. La merke til Olsens metolius kamkiler i sommer, men de er for dyre. Cassinene får duge.

August 1995 - Arneruta og drømmen om fjellet

I dag leda vi Arneruta. Var kjemperedd før jeg startet. Leding er seriøse greier. Må bli bedre til å sette kiler. Bruker hele racket når jeg setter topptaufester så jeg får trening. Falt i bakken på Blokkeruta. En NTH-fyr på craget ble veldig bekymret, men gikk bra. Leser mye i de amerikanske klatrebladene Rock and Ice og Climbing. Tenkt at Olsen har flytta til Cham (som kompisen kalte det), han er i fjellet. Vi vil også være i fjellene.
Har også sett mye i Gangdalboka. Drømmer om å klatre Storen. I fjor sa en guide at vi var for unge. Men kan vi lede, så kommer vi opp på egenhånd.


Arneruta og bilde av Storen som vi vil klatre.

Dårlig nytt!

Broærn jobbet inn Arneruta med bind for øynene da det kom en fyr med pannebånd og to damer. Alle med M-framens og mobiltelefoner.

De topptauet Ballbreaker-ruta (4) og oppførte seg de var med i en Pepsi Max-reklame. Fyren het Gorm og hadde fått postkort fra Olsen som hadde flytta til Chamonix.

Nedtur!  Får vi se han igjen?

Juli 1995 Mer trening

Clogget masse på Arneruta og Husvikdiederet i dag for å få boost sånn som Olsen prata om. Fant ut ved en tilfeldighet at dersom man dytter tommelen inn på laybacken, så blir det mye lettere. Tror store vegger er litt sånn som Arne Ruta, bare mye lenger. Skjønner ikke åssen folk klarer å lede grad 7 i en storvegg. Øyvind fortalte om turen til han, Ulven og Morten opp Andrew’s på Storen tidligere i sommer. Det hørtes rått ut. Sikringene falt ut og Morten skled nesten i døden på en snøfelt. Han fikk feste med øksa rett før et flere hundre meter høyt stup. Morten kjører han en diger sort merchedes. Heldig han som er gammel nok til å kjøre.

MØTE MED OLSEN



The O to the L to the S

Clogget på den vanskelige ruten midt på veggen i dag. Hørte motorlyd og skimtet en hvit bil gjennom løvverket som kom ryggende nedover gangveien under klippen. Lurte på hvem som torde å kjøre der før jeg forsvant inn i flyttene igjen. 
Kom opp uten å henge! 


Da jeg landet rapellen hørte jeg noen si; Halla! Bak meg stod en fyr i bar overkropp og avklippede stil-longs. Han løftet sine Oakley M-frames opp på hodet slik at de holdt tilbake det halvlange håret fra pannen. Han smilte og stakk fram hånden. Ble tatt på senga. Sist jeg håndhilste var i 70-årsdagen til Morfar. Håndhilser unge mennesker? Tydligvis. Fortomlet stakk frem hånden. Marius; sa vi begge i kor før vi titte på hverandre og begynte å le.

Jævli fett navn; svarte han som tydligvis var min navnebror. Så spurte han raskt; Da harru kanskje gått Marius-ruta da? Det er jeg som gikk den først skjønneru. Da forstod jeg plutselig. Det var selveste Olsen som stod der. Han som hadde fortonet seg som en mystifisert legende gjennom hele sommeren. Der han stod så han ut som han var tatt rett ut av Bay Watch. Jeg kunne stolt svare ja på spørsmålet hans og praten fløt lett. Han spurte og jeg svarte. Etterhvert torde jeg selv å stille noen spørsmål. Vi snakket om rutene på Husvik og rutene han hadde førstebesteget, om veggene i Råelåsen, Presterødåsen og Ramberg. Olsen hadde gått et vanskelig overheng på Grimestad på Tjøme etter mange forsøk. Etter dette hadde han fått det han kalte "en skikkelig boost". Jeg nikket og lot som om jeg visste hva boost betydde. Broærn kom snikende langs veggen og ble like perpleks som meg da han og måtte shake hand med Olsen som fortsatte å legge frem sin klatre-CV. Deriblant storveggsruta Via Lara, en 450 meter høy vegg han hadde besteget året før. Den lå i Nissedal samme sted som Øyvind hadde fortalt om. Dit må vi; tenkte vi stille mens vi lyttet tause av respekt.

Plutselig ramlet det inn med folk på cragget. Vi var i sjokk. Her hadde vi klatret ukesvis alene og nå viste det seg at Tønsberg huset en haug med andre klatrere. Alle hadde Oakleys, han ene hadde to par, alle hadde mobiltelefoner og drakk Pepsi eller Cola. Coole typer som hadde levd livet og alle kjente tydligvis Olsen. De også håndhilset(!). Rett ut fra gutterommet hadde vi ikke mye å stille opp med, men fikk en slags respekt for at vi hadde betaen på de fleste rutene. 

Godt å få igjen noe for sommerens autisttilværelse på hjemme-klippen.

Sommer i Tbg, men hodet er i fjellet.




Varm sommerdag. 

Clogget på ruta som Øyvind fortalte heter ”Arneruta” med broærn på formiddagen. Vanskelig rute. Øyvind fortalte at en kompis av Olsen, Arne, gikk den først, men at siden nøkkel-taket falt ut er det kun denne Olsen som får den til.Da solsteika kom satte jeg og broærn oss i hver vår flux-stol. Han leste i Lowe Alpine-katalogen mens jeg tegnet en tegning av Storen. Tegnet en isøks for meg og en for broærn. Vi var jo bundet sammen i mors liv med fellesnavlestreng så er et naturlig taulag vi to
...selv om vi krangler om å lese SH-katalogen.

Aldri vært på toppen av Storen, men gikk på tur opp til Bandet i fjor sommer med familien. Kanskje vi får en tur dit til neste år om vi får lurt med Pappa? Hvis ikke må vi vente til vi har tatt examen artium, tatt en utdannelse og fått jobb så vi har penger til en bil og bensin.

Husvik Juli 1995




Ny klatrer på Husvik

Satt fordypet i SH-katalogen da jeg hørte det klinge i karabinere nedenfor huset. Hentet racket og rappelerte ned. Broærn hadde kommet ned før meg og stod og pratet med Øyvind og en annen klatrer. Han så nesten voksen ut og het Audun. Kul fyr med halvlangt hår, Oakley-solbriller og lilla tights. Audun greide ikke den vanskeligste ruta, men kunne fortelle at denne Olsen hadde gått den først av alle. Spennende å snakke med andre klatrere og vil så gjerne møte denne Olsen.                                    

Husvik-klippen Juli 1995

Ny klatrer og nytt ord; beta

Clogga med broærn i dag igjen og møtte en annen klatrer! Han heter Øyvind og er skikkelig sterk. Han har gått alle rutene på Husvik. Han krimpa opp en rute vi ikke visste fantes til høyre for den klassiske ruta. Han gav oss tips om hvordan den skulle gåes. Han kalte det "beta". Broærn greide den, men ikke jeg. Skal prøve igjen i morra.

Øyvind fortalte om et sted som heter Nissedal der det er klatring overalt. Han fortalte og at det er flere andre klatrere i byen. Han ene kalles Ulven og har psyke som en hest. Det skal og finnes en som heter Olsen. Han bor i et hus med svømmebasseng, pumper jern på Vallø, windsurfer og er visst en skikkelig extrem dude som er flink i alt. Hadde vært gøy å møte de andre klatrerne en gang, men må nok bli litt flinkere først så vi ikke dummer oss ut. 
                                                                         Øyvind

Husvik juni 1995


Nyinnflytta

Jeg og broærn har flyttet med famen til toppen av Husvik-klippen. Det er nå sommerferie. Vi sover lenge, leser en time eller to i Gangdal-boken før vi rapellerer ned veggen nedenfor Mormor o Morfar. Vi har funnet ut av clogging er mest effektiv da begge kan klatre samtidig. Leser i Gangdal-boken at sportsklatrere kalles for "cragrotter".
Vi vil ikke være cragrotter. Vi vil være fjellklatrere.

Faen! Er 16 år, blakke og fanget i en boble. 
Vi vil ut. 
Vil opp. 
Opp i en stor vegg!

Er det noen der ute som kan redde oss?