Oktober 1997

Vintern nærmer seg. Vært noen turer til Nisse og Bakkevannet, men med lite penger til bensin så blir fremdeles mye klatring på Husvik. Olsen sa det var lurt å trene på teknisk klatring om man vil få gjort noe vinterstid i fjellet. Har kjøpt oss taustiger. Trener hjemme mens vi venter på vintern.

September 1997

Ols snakker stadig om the Golden Age i Yosemite. Vi har lest mye om det i Climbing og Rock'N'Ice. Føler vi vet hva han snakker om, men forstår ikke sammenlikningen. Det glade livet på 70-tallet med bomsing, booz og runouts føles fjernt fra livene våre på gutterommet i Dollaråsen. Ols mener vi skal prøve egne, nye ruter opp Hægefjell og at da vil vi entre vår Golden Age. Høres fristende ut, men må bare bli voksne først.

August 1997 Storen

En uke siden siste tur med Olsen og han ringte igjen! Ville til Hurrungane. Broærn skulle jobbe, men jeg kunne. Lang biltur til Jotunheimen i Olsens Camry. Tid til å prate. Olsen føles som en slags master, en mester. Håper jeg kan bli hans lærling eller i allefal hans håndlanger. Han har levd livet og oser av kunnskap. Ikke slikt jeg lærer på videregående, men andre ting som er mye viktigere. Om livet, menneskene og hvordan man skal oppføre seg.

Ankom Turtagrø sent. Mørk på Skagastølsbreen. Var mye snø der i fjor, men nå var det kun blåis igjen. Vi hadde ikke stegjern eller isøkser så forstod vi ikke ville komme oss opp til Bandet. Heldigvis kom en gjeng fra Hedmark. De hadde isutstyr. Bant oss inn i tauet deres og kom oss opp.

Olsen satte opp teltet sitt på Bandet for å så sette på en radio og diske opp med mat. Jeg ble grensesatt på at jeg hadde for mye olje i panna. Nektet for at det var galt, selv om jeg visste han hadde rett. Dagen etter sov vi lenge. Digg å være i fjellet, det alpine fjellet. Olsen lagde kaffe til meg. Begynner å venne meg til smaken og reaksjonene i magen. Olsen lærte meg at det er viktig å brenne dopapiret. Gikk opp til Bandet og klatret opp noe vi syntes så kult ut. På toppen møtte vi Hedmarksgjengen. De hadde brukt hele dagen. "Jasså, ny varinat?" sa han ene. De var typiske ViMenn-/Vildmarksliv-/turer-i-skog-og-mark-menn som tydligvis prøvde å fremstå tøffere enn de var selv om de hadde samekniver hengdende på selen. Olsen overså svakhetene deres glatt og smilte og lo til dem. Etterpå sa han til meg at de var kaffekokere, men at det var viktig å respekter alle mennesker uansett egenskaper. Viktig lærdom.

På vei hjem stoppet vi i Otta. Avisene skrek om prinsesse Dianas død. Sjokk. Olsen ble "stoka" som han kalte det. Kult uttrykk som jeg umiddelbart adopterte til mitt eget ordforrråd tross de tragiske omstendighetene.

Hjemme malte jeg en akvarell med Dyrhaugstind som motiv.

August 1997 Nissedal med Olsen og hand shake # 4

Olsen is back! Han ringte og ville til Nissedal. Broærn fikk med en klassekamerat så vi var fire. Endelig fått lappen så vi kunne kjøre. Henta Ols i Åsgårdstrand. Sykt stort hus med svømmbasseng. Skikkelig sosseklump familien den Olsen-familien. Digg å styre bilen selv. Prøvde å kjøre fort for å imponere Olsen. Han snakket mye om Cham og Nord Norge. Tydelig at han er veldig god. 
 
Godt å komme tilbake til Nissedal. Var der to turer tidligere i sommer med Øyvind og Ulven. Gikk Hægar Via Lara. Klatre CVen begynner å ta form. Hægefjell føles som hjemmebane nå, selv om vi ligger søvnløse hver natt i vår "Camp 4", nervøse innfor morgendagen. Olsen lagde en god gryte om kvelden. Hadde med en minianlegg til cd-spillern og øl. Rutinert turfyr han Ols. Vi snakket om The Golden Age i Yosemite. Olsen sa at vår egen Golden Age snart ville komme. Skjønte ikke helt hva han mente, men han mente det selv i allefall.

Dagen etter skulle broærn og Espen ga "Via Lara" og jeg og Olsen "Slow Motion". Olsen lagde kaffe til oss. Har aldri drukket kaffe før, men Olsen mente det var bra for å få "lagt en kabel" før turen. Og jammen så fikk han rett. En fyr på parkeringen kommenterte at vi hadde stort rack. "Skal dere gå Trollveggen!?", ropte han hånlig. "Den har jeg gått", tenkte jeg, men torde ikke si det høyt. Olsen derimot gav han et kaldt blikk og snudde seg mot meg og sa "Småfolk!". Slow Motion gikk bra selv om Olsen måtte "kable" på innsteget. Mulig han er blitt imun mot kaffee?. Olsen lede cruxet teknisk. Er grad 8-. Alt for hardt for oss. Han lærte meg å ha ryddige standplasser med cordelett og at det var viktig å plukke opp søppel og gamle rapellslynger. Mye å lære. Følte jeg imponerte litt selv med ene taulengden etter cruxet som kun hadde tre sikringer, men Olsen mente at jeg det var urutt å kreve vandremetode for å komme opp til hylla jeg satte stand på. 

På vei hjem skulle jeg ønske turen aldri skulle ta slutt og at vi kunne klatre resten av uka istedenfor å dra tilbake til hverdagen i Tønsberg. Kjetil kjørte og Olsen lærte han triks for å kjøre forbi andre biler. En Mercedes tutet på oss og ville kjøre om kapp. Olsen gav broærn ordre om å henge seg på og det bleet slags race lang E18. Broærn kræsjet nesten til slutt og Olsen kommenterte at han trengte mer trening

Denne turen gav oss smaken på noen nytt. Vi vil ha mer!


Mars 1997

Olsen ringte en dag fra Nord Norge. Kult å snakke med han. Han behandler oss som voksne. Liker følelsen. Fortalte om turene til Rjukan. Han hadde klatra masse nye ting rundt Finnsnes. Is, mix, rygger alt. Heldigvis flytter han sørover til sommern. Skal legge ned butikken i nord og begynne på White Water i Oslo. Kult The Ols flytter nærmere Tønsberg..og oss. 

Vi har begynt å dry toole på Husvik. Ikke tort å dra tilbake til Rjukan etter skredet, men prøver å beholde feelingen med isøksene. La ned hageslangen til stupet for å lage en foss,  men Pappa slo av vannet så nå er slangen frossen og det er for sent. Kanskje neste vinter.

Rjukan Februar 1997

Ny tur til Rjukan. Nå med Audun. Kult å pakke isstashet og kjøre inn i solnedgangen. Litt sånn Rock`n`Ice-lifestyle. Rart oljelampen alltid lyser når Audun kjører. Bodde på Vandrerhjemmet. Begynner å føle oss hjemme der. Topptauet Svingfossen første kvelden og spiste kebab på Gunns Grill etterpå. 

Dagen etter skulle vi gå Juledagsfossen WI4. Hadde snødd masse. Kjøre opp fobi Svingfossen og gjennom en tunnel før vi parkerte. Måtte rapellere tre ganger for å komme ned. Kult og skummelt nedi juvet. Så Rjukanfossen og Lipton. Psyk sak! Vi ble gira under Juledagsfossen. Så gira at jeg og broærn bant oss inn i hvert vårt tau og klatret opp på hver vår side av den store steinen som Audun hadde stand under.  
Over klatret vi bratt snø før vi kom til isen. Da smalt det over oss. Bang! Så en snøsky komme ned mot oss. Skrek i kor og hang oss på øksene. Snøskyen var ikke myk fåsds. Smalt i oss og greide ikke holde oss fast. Dundret nedover. Trodde vi skulle dø. Smakte på tanken om den andre siden før det rykket i selen og tauet strammet seg. Audun holdt oss igjen. Kavet oss opp av snøen. På gråten. Skredet hadde fylt opp en haug som var flere meter dyp.
Snøsyken la seg. Auduns øks var borte og tauet begravet. Snøen var som betong. Det beynte å rase ned over alt. Livredde kuttet vi tauet og løp nedover juvet.  Møtte to klatrere under Juvsøyla, fossen som Olsen snakket om. De mente det var for farlig til å klatre. Lang tur ned til broen.
Masse folk ved Vemrorkbrua. Var klatrekonkurranse. De spurte om vi ville være med. Vi sa vi var for redde etter å bli tatt av skred. Kult å treffe andre isklatrere, men fikk mye å tenke på i bilen hjem. Dette må vi alldri alldri si til Mamma og Pappa. Da vil vi ikke få låne bilen mer.

Håper Olsen kommer tilbake. Han har sikkert peil på skred og kan sikkert hjelpe oss å unngå det i fremtiden.

Januar 1997 Rjukan igjen

Måtte tilbake til Rjukan igjen. Dro opp nyttårsaften med Ulven. Snudde på samme sted som sist på Fabrikkfossen. Nok en gang torde ingen å lede siste taulengden. På kvelden drakk vi cola i en bar. Redde for å få bank. Føles tryggere å klatre is enn å henge rundt i sentrum med fulle locals all over. Dagen etter fikk vi endelig ledet graden WI4. Gikk en bratt foss nedenfor broen ved Vemork. Psykende med kun 4 skruer og to snarger. Hjemme i Tønsberg så vi Heroes of Telemark hos Mormor og Morfar.

Desember 1996 Rjukan

Endlig juleferie! Olsen skal flytte til Nord Norge. Nedtur. 

Audun ville på tur og Pappa sa vi fikk låne Fiaten. Kjørte forbi Konsgberg. Ved Numedalskroa forstod vi at vi hadde kjørt feil. Måtte snu og kom frem midt i natta. Tok i på Vandrehjemmet. Det føltes som Russland. Dagen etter ble vi sjokka av alle fossene. Skulle gå Fabrikksfossen WI4. Alle var nervøse for å lede for første gang. Man skal ikke falle! Tung anmarsj mye snø. Torde ikke gå midt utpå isen så holdt oss i kanten til Audun måtte lede opp et bratt opptak på 1,5 meter. Han satte iskruer over seg slik at det ble topptau. Siste taulengden (gra 4) torde vi ikke gå. Skummelt. Noen ganger må man klatre flere meter over skruene. Man kan virkelig skade seg. Kult å rappelere ned fra trær. Dagen etter topptauet vi Svingfoss. Den var grad 4 og kanskje 5. Ble sykt pumpa. Så over på Juvsøyla som Olsen hadde snakket om til broærn. Han er virkelig ambisiøs. Tror vi må klatre is i mange år, minst ti, før vi kan gå den. Dro hjem på lille julaften. 

Synd Olsen har flytta, men vi får vel greie oss på egenhånd.

Desember 1996 Musekollen med The Ols og hand shake # 3

Lite å melde fra i høst utenom den vanlig klatringen på Husvik og Messehallen. Ellers har vi blitt myndige. Fikk noen penger på 18-årsdagen som vi brukte på isutstyr. Lånte Fiaten og Audun kjørte oss til Skien og Ofte Haraldsen. 

Olsen tok endelig kontankt i rett før jul. Han hadde fri og ville klatre is fredag, men vi hadde siste eksamen samme dag. Ble enige om at han skulle hente oss på skolen klokken tolv. Leverte to timer før tiden og løp inn på do for å skifte. Digg å rive av det sivile antrekket og trekke på gore-tex-uniformen. Endelig en smak av voksen frihet. Utenfor vente OIsen og Frank i Camryen. Vi satte oss lydige i baksetet. Så lenge Olsen og Frank snakket om damer og sprit holdt vi klokelig kjeft, men torde å snakke når temaet kom inn på klatring. Vi hadde jo gått Trollveggen selv om jeg hadde begynt å grine oppi der. Olsen syntes det var synd det ikke var noen fjell i Tønsberg. Vi kommenterte at det sikkert hadde gitt et annet klima med mere regn. Olsen mente vi var smarte. Selv tok han exphil og jobbet på Dekksenter. Mulig han skulle overta en butikk i Nord Norge. Hørtes kult ut der oppe han kom fra. Finnsnes. Masse fjell og fosserr som ingen visste om. 
Vi parkerte nedenfor fossen ved Musekollen i Lågendalen. Sist vinter parkerte vi alltid overnfor siden vi rigget topptau, men nå skulle Olsen lede. Det ble et stort øyeblikk for oss og Frank. Olsen klatret fort med sitt Charlet Moser-utstyr. Rart han ikke var redd. Jeg sikret han. Broærn ville lede en isstripe på siden som gikk opp mellom noen trær, men satte seg fast der isen tok slutt. Olsen måtte redde han ned. "Urutt, jævlig urutt", sa Olsen. Der lærte vi et nytt utrykk, urutt. Skal bruke det mye. Da jeg toppauet opp føltes det mye vaskeligere for meg enn det hadde sett ut for Olsen. Topptaufastet var en liten rot som hang nedover. Etterpå sa jeg at jeg syntes det var litt skummelt, men Olsen garanterte at det ville holde og  sa at de i alpene brukte mye dårligere sikringer. Han hadde sikkert rett. Tilbake i Husvikåsen hadde vi mye å snakke om jeg og broærn. Vi vil og lede Musekollen i vinter! Håper vi tør og håper vi ikke faller.

August 1996 Hand shake # 2 med Olsen

Var i sentrum for å kjøpe skolebøker og skulle møte broærn utenfor G-Sport Mysen. Der stod broærn sammen med Olsen! Han hadde flytta inn rett oppi Gråbrødregata med et franskt bombenedslag som han hadde stjælt fra sjefen i Cham. Han ville "hooke opp med oss" som han sa. Hadde visst hørt om Trollveggenturen vår fra en kompis. Ryktet sprer seg, Mente vi var kommet langt. Ble stolte samtidig som vi eller i allefall jeg skammet meg litt da jeg tenkte på at jeg hadde begynt å grine på Introsvaet da jeg trodde den store blokka hadde truffet broærn. Olsen hadde gått nye teknisk ruter på Husvik og Presterødåsen. Nå er han gira på Nissedal, Jotunheimen og Romsdalen. Olsen har bil. Fikk nummeret hans. Har allerede memorert det. 

August 1996 Rimmondruta, Trollveggen

Tog til Romsdalen
Ankom i mørket
Gikk oss vill på amarsjen og kræsja i en ku
Kald natt under veggen
Nesten drept av steinsprang på Introsvaet
Ulven mista skoa sine
Sistemann på clog og i fjellstøvler
Grining
Vil ikke dø
Sikringer poppa
Nådde ikke bivihylla
Vil ikke lide mer
Kald natt i veggen
Tre doruller i sekken men ikke nok mat

Vi slutter med klatring
Våte og iskalde
Klatring er ikke morro
Opp eller dø
Toppen!
Ringe mamma
Vi lever
Kald natt på toppen av veggen
Gå ned Trollstigen
For skitne for å få haik
Sov hele veien hjem på toget
Plutselig hjemme igjen
Alle vonde minner borte
Kun de gode igjen






Juli 1996 Storen med Pappa

En alpin opplevelse. Fin tur opp Andrews Renne på Store. Ikke så vanskelig som Hægefjell, men utrolig kult å ha klatret et skikkelig fjell. Pappa klatret med sykkelhjelm og kroppssele. Pappa grudde seg til rappellen, men det gikk kjempefint det også.

Juni 1996 - Hægefjell

Endelig har vi vært i Nissedal som vi har hørtså mye om. Fiaten hodlt hele vegen med Audun som sjåffør. Nå kan vi si at vi har klatret vegger på mange hundre meter. Vi gikk Sternschupfe på lørdagskvelden og Mot Sola på søndag. Vi fulgte etter et taulag som gikk feil i toppen. Vi måtte rappellere ned og gå opp rett veg. Kom hjem på mandag morgen og tok fri fra skolen. Funka bra med tre i taulaget. Sistemann kom på clog.

April 1996 - The Ols is back in T-Town

Øyvind var på Bakkevannet med Olsen på lørdan. Olsen kom direkte fra Hotel Klubben der han festa hele natten med tidligere modellkollegaer. Så hentan Øyvind i Camryen og dro rett på craget uten noe søvn. Han støta opp de rustene boltene til det svære henget i høyrekant av veggen. Ruta er hard. kanskje en syver. Siden ingen vet hvem som har førstebesteget den gamle ruta retrodøpte han den Søvnløs. Lurer på hvor Olsen er nå. Ern her eller i Cham?
.

Februar 1996

Vi har funnet en ekte isfoss i Lågendalen. Stedet heter Muskollen. Den er 50 meter høy og slitsom, spesielt med breøksene fra Turistforeningen. Ulven hadde med lånte Campøkser som funka bedre. Og vi har kjøpt stegjern fra Ofte Haralsen i Skien (en snodig kar han Ofte forresten) som passer slålomstøvlene våre. Isklatring er hardt, men like gøy. Når vi pumpet ut prøvde vi monkey hang fra boka til Gangdal som skal "gi avlastning av slitne armer", men det funka dårlig....

Januar 1996

Nytt år! Audun kom hjem fra Cham med nye stegjern. Hadde kjørt løssnø og festa med Olsen. Olsen har blitt sykt god til å klatre. Soloert lange mix-ruter i fjellet og klatre mange fosser med grad WI6. Ellers gitt deg ryktet i Cham om at han hadde et farlig dame-opplegg på gang.

Audun ville teste stegjerna i Lågendalen. Kjørte rundt i flere timer og kikka før vi fant den stoore veggen ved Damvann. Lang anmarsj i snø. Gikk fire taulengder med snøsva, klippe og litt is. En hengende standplass. Det så ut som i Rock'n'Ice. Ble veldig redd opp et bratt opptak til en tynn rot som jeg måtte sikre i med prusikk-tauet mitt. Fikk hull i gore-texbuksa. Dumt, men spiller ikke så stor rolle nå som jeg har ny høyderekord! Håper broærn blir med neste gang.

LÅGENDALEN -Desember 1995

Endelig ut på klatring! Lånte isutstyr av DNT og Fiat av mor og far. Audun kjørte mens oljelampa lyste i hver sving. Han kunne veien. Hadde vært der før ot vi skulle få første vinterbestigning av en rute på 3 taulengder! Kjørte forbi Bakkevann-veggen i Andebu og over til Hvarnes.Høy vegg!  Etter en taul ble veggen bratt. Audin leda cruxet opp til en hylle. Han måtte bruke stigene. Teknisk-punkt A1. Kjetil leda siste lengden opp riss med gress. Bra vi hadde med isøksene. Hadde ikke gått uten. Skikkelig alpine-feeling. Vi er i gang! Audun skal til Chamonix til jul. Mulig han treffer Olsen.

Fornøyd gjeng tilbake ved bilen.