Rjukan Februar 1997

Ny tur til Rjukan. Nå med Audun. Kult å pakke isstashet og kjøre inn i solnedgangen. Litt sånn Rock`n`Ice-lifestyle. Rart oljelampen alltid lyser når Audun kjører. Bodde på Vandrerhjemmet. Begynner å føle oss hjemme der. Topptauet Svingfossen første kvelden og spiste kebab på Gunns Grill etterpå. 

Dagen etter skulle vi gå Juledagsfossen WI4. Hadde snødd masse. Kjøre opp fobi Svingfossen og gjennom en tunnel før vi parkerte. Måtte rapellere tre ganger for å komme ned. Kult og skummelt nedi juvet. Så Rjukanfossen og Lipton. Psyk sak! Vi ble gira under Juledagsfossen. Så gira at jeg og broærn bant oss inn i hvert vårt tau og klatret opp på hver vår side av den store steinen som Audun hadde stand under.  
Over klatret vi bratt snø før vi kom til isen. Da smalt det over oss. Bang! Så en snøsky komme ned mot oss. Skrek i kor og hang oss på øksene. Snøskyen var ikke myk fåsds. Smalt i oss og greide ikke holde oss fast. Dundret nedover. Trodde vi skulle dø. Smakte på tanken om den andre siden før det rykket i selen og tauet strammet seg. Audun holdt oss igjen. Kavet oss opp av snøen. På gråten. Skredet hadde fylt opp en haug som var flere meter dyp.
Snøsyken la seg. Auduns øks var borte og tauet begravet. Snøen var som betong. Det beynte å rase ned over alt. Livredde kuttet vi tauet og løp nedover juvet.  Møtte to klatrere under Juvsøyla, fossen som Olsen snakket om. De mente det var for farlig til å klatre. Lang tur ned til broen.
Masse folk ved Vemrorkbrua. Var klatrekonkurranse. De spurte om vi ville være med. Vi sa vi var for redde etter å bli tatt av skred. Kult å treffe andre isklatrere, men fikk mye å tenke på i bilen hjem. Dette må vi alldri alldri si til Mamma og Pappa. Da vil vi ikke få låne bilen mer.

Håper Olsen kommer tilbake. Han har sikkert peil på skred og kan sikkert hjelpe oss å unngå det i fremtiden.

No comments:

Post a Comment