God Jul

God Jul til alt fra buldrenerder til joikaboller. Bloggen tar pause til over nyttår. I julen skal vi ha strategisk redaksjonsmøte for olsendriver i T-Town. Vi har masse materiale på lager, blant annet kan dere se frem til flere tegneserier og bailehistorier i 2012. Og vi stikker helt sikkert på nye turer som gir nye historier fra vår søken etter drømmen i fjellet.
Vårt eneste nyttårsforsett for 2012 er å få tak i bilder av Marius Olsen fra den gang han var skimodell i Alpene på nittitallet.

Dere får klatre forsiktig, finne stand før tauet tar slutt, slipe jerna, smøre kamkilene, se på den du sikrer(!), ikke tryne på is, bruke beina, alltid tenke oppover osv.

Oppdal israpport - 19.12.11

Vegard (tror jeg han heter?) på Rompis Wi4++.
Sikkert en del som lurer på isforholdene i fjellet om dagen. Og jada det er masse is i Oppdal. I helgen var Drivdalen full av joikas som oss. De klassiske fossene i Drivdalen er dannet og det stod biler parkert under de fleste fossene. Ellers så lærer man aldri. Gikk Bakdøra på søndan. Ble våt til beinet, kraftig nedkjølt og løp ned til bilen. Neste gang tar jeg med tørre klær og ekstra sko i bilden fåsds.
Den lette snøen gjør anmarsjene er veldig snille om du er gira på is denne uken. Fører for en del av Drivdalens linjer finner man her. Denne sesongen er ser også linjene i Skiferbruddet ut til å bli bra. I helgen ble flere av linjene gått, og de som ikke er helt dannet ser ut til å fryse på plass innen de nærmeste dagene. Skiferbruddet har mange kule is og mikslinjer i et gammelt steinbrudd. Atmosfæren av istapper, brudden stein og gamle anleggsmaskiner er ganske fascinerende. Skikkelig Olsen meets Dynamitt Harry om du skjønner hva jeg mener.
Mens vi venter på ny isklatrefører for Oppdal kan du finne beta for Skiferbruddet på  Adriens gamle nettside. Der finnes også mange andre interessante topos på nettsiden til Norgesvennen Adrien som tragisk omkom i Alpene i 2006. Før det var han utvekslingsstudent i Trondheim og rakk mer på en vinter enn de fleste av oss rekker hele livet. Det finnes en mer personlig minneside for Adrien her.

Skiferbruddet. Foto: Onkel Jo.

Vinterbilder fra back in the days

Road trippin' with The Ols back in the days, delvis beskrevet tidligere. På denne turen var vi innom Hægefjell, fosser i Sulldal og til slutt Rjukan. Vi søkte ly i tømmerstallen under Hægefjellg mens vinterstormen plastret granitten med is. Dagen etter toppet vi ut på Hægar. Legg merke til snøfeltet over cruxet ved off widthen. Etter skituren ut fra Hægefjell mekket Olsen elggryte i grøfta for å feire første vinterbestigning av Hægar. Golden Days.

Vi ble veldig imponerte av Olsens alpine lærstøvler. Dette var første gangen vi så denne typen lærstøvler som snart erstattet alles plaststøvler. Olsen var alltid iført neste sesongs mote fra kontinentet. Selv var jeg og broærn ganske fornøyd med våre Trezetas kjøpt på
Ofte Haraldsen i Skien.

Nissedal er forresten en fantastisk plass om vinteren. Ikke bare for mekking men også for isklatring. Det finnes mange fine islinjer smørt ned granittdomene. Og man slipper sirkuset i motsetning til Rjukan.

Første vinterbestigning av Hægar. Joika alpinizm.

Hotel Monte Carlo.

Vrolok Carmilla - Alzheimer/Silverspurs (directors cut)

En gammel video fra den gang Onkel Jo var spellemann er nettopp lagt ut på nett. Joda vokalisten med bassen er den alpine onkelen våres.


Ukens Doppeltgänger: HJ vs Chris Bonington

Han steepstonegründer HJ vs Chris Bonington. To kondisjonerte gæmle gubbær som åsså ligner litt på hverandre.

CR frem fra arkivet: Grining på Vinnufossen - 23.02.2011

Jeg og broærn er ikke stautinger. Vi kan være livredde helt uten grunn. Andre ganger er ønsket om å nå toppen så sterkt at det gjør vondt. Når bailefunken setter inn kan jeg bli så skuffa at jeg begynner å grine. Her er en sånn en fra Vinnufossen forrige sesong.

En januardag i 2010 bailet jeg på Vinnufossen med Joakim. Det var egentlig for kaldt. Selv stautingen satte tidlig stand da han tok over den skarpe enden. Klarte så vidt å holde fast i øksene med gjennomfrosne hansker. Joakim ville gjerne prøve videre, men jeg ville ned. Hadde rett og slett for lite kontroll. Han aksepterte uten å blunke. Game over.
  
Morgenstund i Sunndalen.
Neste vinter: Vinnufossen frossen igjen. Tok en fridag midt i uken. Nå skulle den gåes. Henrik og Rune var gira. Veldig glad for å kunne dele turen med den moderne familien. Vi skal opp!
Dagen før støtet fant jeg en merkelig latvisk twitterside. Den inneholdt masse klatrebilder fra nedre del av Vinnufossen tatt samme dag! Prøvde Google Translate, men ble ikke mye klokere.
Så ble nettsiden oppdatert: Et røntgenbilde av en brukket fot. Tiltagende aktivitet på siden i form av uforståelige latviske kommentarer. Så kom et på engelsk: ”I am so sorry mother. I am ashamed of the things I have done.” WTF? En av jævlene hadde for bare noen timer siden baila fra Vinnufossen med en brukket fot. Og nå sa han unnskyld til morra si på twitter!
Her er forresten en video Karlis Bardelis lagde i ettertid fra forsøket og ulykken.
(Heldigvis går det bra med Karlis om dagen. Han startet å gå i mai, og begynte opptreningen måneden etter og gikk Grand Charmos i august. Han har planlagt tur til BMC i Skottland denne vintern, da med 100% frisk fot.)



Klokka ringte 03:45. Smikk smækk smokk, optimist jeg er en optimist! I utedoen under Vinnufossen racket vi opp. Stjerneklart, over oss hang melkeveien og Vinnufossen. Litauernes spor ga oss rask oppdrift. Første taulengdene var ikke så vanskelige, men isen var hul og ræva. Sola hadde smeltet isen løs fra svaene, kunne høre ting som falt langt nedover bak isen. Ikke et sted å vente på sola. OPP!
Morgen av gull. (Som hotshotsa skriver: This pitch was harder than it looks.)

Doktor H på 2. lengden gått med tau.

Så gikk det raskt oppover via is, snø og lett mix. God å komme ut av isstripene som ikke satt fast i grunnen. Vi klatret den lette midtdelen uten tau i stekende solskinn. OPP! Sunndalen, det vanligvis suicidalt mørke hølet, var plutselig verdens vakreste. En blanding av Patagonia, Chamonix og Nissedal. Tro meg du som ser bildene.
Playa Del Sol. VPG Rune snart på den lette midtdelen.

Sunndalen på sitt beste. VPG Rune er glad for at han tok med solbriller, og skulle ønske han hadde med solkrem.


Så gjensto DAS MONSTER. Tre lengder tippa vi. Bratt klatring som topper via en kamin. Det overeksponerte lyset fikk alt til å se snillere og slakere ut. Men profilen løy ikke. Det var veldig vedvarende i år. OPP OPP OPP! Isen var helt ræva. Men med så mye investert var det opp som var veien. OPP! Brukte langt tid på å safe meg opp den dårlige isen. Satte 12 ubrukelige skruer. Visste de ikke dugde, men dem funka på psyken. OPP! Oppdriftsbobla ble stadig større. Heng på grabben, peppet Henky og Rune. OPP! Toppet ut etter 55 meter med vedvarende klatring. Så landet de tre nederste skruene i hodet til Henky. Dæven.

55 meter og 12 verdiløse skruer (thiz pitch waz a lot zcarier and zteeper zan it lookz fåzdz).

Prøvde så godt jeg kunne å skjule standplasskruene under isbiter. 110 + 110 kilo indrefilet som ville ha stramt tau stilte store krav til standplassen. Gutta brukte litt tid og solen ble bare mer intens. Men å rense var lett. De skruene som ikke hadde falt ut var det bare å dra rett ut for hånd. Strømmen av vann rundt meg tiltok skremmende fort. Nå var solen på sitt sterkeste. Vi ble grilla og var i ferd med å smelte av fossen. Med alle oppe på stand innså vi alvoret. En kritisk og farlig situasjon, det var vi enige om. Men hva var sikreste vei ut av faren? OPP føltes tryggest for meg. Rune tenkte NED. Henrik tenkte både opp og ned. WTF? Neste lengde var ikke så bratt. Hva om vi fant skygge? Stille drama mens vi samtidig forsøkte å forsterke med stadig nye skruer og abalakovs.
Dramadronninger i ferd med å smelte av fjellet. En vil ned, han andre vil opp og griner.
Men vil en kompis ned, så blir det ned. Sist jeg hang her var det jeg som ville ned. Joakim er tydeligvis en mer forståelsesfull person enn meg. Jeg innså det: vi skulle ned. Det var over. POFF! Oppdriftbobla inni meg sprakk så det gjorde vondt. NEEED!!! Plutselig sliten av å rope opp! Sliten av ansvaret for cruxene, sliten av å holde oppdriften, sliten av å stå opp midt på natta, sliten av bailing. Med så mye sol var dette siste sjanse denne vintern. Knollen koka over og tårene begynte å renne. Borra abalakovs mens jeg prøvde å skjule grininga. Patetisk ja, men jeg er et følelsesmenneske. Ned.

Til toppen av søyla kom vi, men ikke lenger.

Heldigvis holdt fire utligna abalakovs. Som letteste pers i taulaget kom jeg ned sist. Tydelig at NED-løsningen var den safeste. Så stod vi der under toppfossen i strålende sol. Litt trykket stemning. Jeg var furten. Grein som en unge som har mista iskremen sin. Verdens største is da. 3 timer nedoverklatring på ramper gjensto. Ned. Etter noen hundre meter kom vi ned i skyggen og knollen ble avkjølt. Rune begynte å planlegge middagen. Jeg tenkte på neste vinter. Henrik var i strålende humør. Han så turen for det den var. Et fantastisk eventyr på årets vakreste dag i Sunndalen. Takk Rune og Henky for en fin tur!
(Neste dagen datt nederste del av Vinnufossen ned. Og nå fryser sikkert fossen snart igjen. OPP!)
Vinnu noen dager senere med nedre del borte vekk.

Bolterne Responderer - Angående bolting i Snøhettamassivet i forbindelse med produksjon av 71 grader Nord

Etter vårt innlegg 30.11 om boltene satt i forbindelse med innspilling av 71 Grader Nord på Snøhetta har vi fått en e-post fra Stian Aker hos Storm Adventures med deres respons. Bolteankeret har resultert i mye oppmerksomhet her på olsendrivern og er også nevnt blant annet hos Norsk Klatring og SteepStone. I tillegg har Oppdal Klatreklubb og NTK henvendt seg til TV Norge. Vi synes Storm Adventures løser saken på beste måte og er taknemlige for det.

Under bildet svarer Storm Adventures på boltekritikken.


Angående bolting  i Snøhettamassivet i forbindelse med produksjon av 71 grader Nord

Av Storm Adventures

Storm Adventures AS er engasjert av Nordisk Film, som sikkerhetsansvarlige under produksjon av 71 grader Nord.  Vi står ansvarlige for planlegging og praktisk gjennomføring av turene. Klatrekompetansen og sikkerhetsansvaret ligger hos oss, og boltene på Hettpiggen er derfor verken Nordisk Film eller TV Norges ansvar.

Storm Adventures plasserte 3 borebolter på Hettpiggen i Snøhetta massivet i forbindelse med produksjon av 71 grader Nord 16 september 2011. Disse boltene ble plassert  på et etablert rappellfeste/standplass rett under toppen. Dette har vakt debatt og til dels sterke reaksjoner i klatremiljøet. Vi tar kritikken på alvor, og har diskutert våre holdninger og verdier innad i Storm Adventures. Vi innser at boltingen på Hettpiggen ikke var en tilstrekkelig gjennomtenkt, eller velfundert handling fra vår side. Storm Adventures  ønsker å forholde seg til den gjeldene etikk, og de normer som gjelder i det tradisjonelle alpine klatremiljøet. Vi vet at det i klatrermiljøet  er delte holdninger til bolting, men at den klart rådene normen er  nei til bolting i høyfjellet. Vi vil minne om at det på tross av dette er det etablert boltede rappelruter bla i Nordveggen på Romsdalshorn, på Baugen i Hollenderan, og på Vestpillaren på Presten.

Vi vil forsikre klatremiljøet om at Storm  Adventures i fremtiden ikke vil bolte på etablerte ruter i høyfjellet. Vi vil heller ikke etablere nye bolteruter. Når det gjelder bolting av klipper i lavlandet vil vi forholde oss som resten av klatremiljøet, dvs undersøke boltetradisjon med lokale klatrere og innhente tillatelse fra grunneier. Vi ønsker å forholde oss til norsk friluftslivstradisjon hvor; sporløs ferdsel, og ferd etter evne er fundamentale prinsipper. Vi beklager boltingen av Hettpiggen, som både er en etablert rute, og befinner seg i en nasjonalpark. Storm Adventures vil ved første anledning fjerne boltene, og fylle hullene med steinsement. Hullene ble boret ekstra dype, nettopp med tanke på at boltene kunne slås inn etter bruk. Det var på stedet et gammelt rappelfeste med over 30 gamle slynger. Vi syntes dette var svært skjemmende, og konkluderte med at boltefestet ville være en visuelt mindre skjemmende installasjon, samt et bidrag til økt sikkerhet. Vi anerkjenner at dette argumentet ikke er godt nok til å forsvare bolting på en slik plass, og beklager avgjørelsen. Samtidig vil vi minne klatremiljøet på at det trengs en økt vilje til å rydde opp i slike gamle rappellfester. Hver enkelt klatrer bør føle ansvar for å utbedre fester i høyfjellet med nye slynger og gode karabinere, samt å fjerne gamle slynger og tau. Vi bar med oss en full 60 litersekk med slynger og gammelt tau fra ruta. Det er en skam at ikke flere alpinister kjenner et ansvar for å holde nasjonalparkene fri for slikt søppel. Dette er ikke noe enkeltstående tilfelle, men et fenomen vi har observert i store deler av den norske fjellheimen.

Storm Adventures innser at vi, som kommersiell aktør, ikke har noen legitimitet når det gjelder å endre gjeldene etikk eller normer, dette må være opp til det etablerte alpine miljø, som ikke har økonomiske incentiver i sin vertikale ferd. Vi håper allikevel klatremiljøet kan anerkjenne verdien av at det lages gode tv produksjoner i det norske høyfjell. Vi ser også på det som vårt ansvar, som kommersiell aktør, å formidle gode holdninger og verdier til det norske tv publikum. Vi vil fra nå av være dette ansvar enda mer bevisst. Vi takker for saklig kritikk, og et engasjement som vitner om et verdibevisst klatremiljø. Vi henstiller også klatremiljøet gjennom sentrale organisasjoner som NTK, om å levendegjøre etikkdebatten i tindesporten på et mer formelt nivå.

Med Vennlig Hilsen

Storm Adventures

Kopi til:


(Brev Slutt)


OJ i Normalrenna på Hettpiggen.





Oppsummering av saken på nett:

Drivdalen Is Ramp Up V3 – På toppen av Nybegynnergjelet: Something old, something new

Isen henger mange plasser i Drivdalen. Her kommer tredje runden med Drivdalen Beta. Vi har til nå skrevet om klassikerne kalt Triple Crown og et crag med nyere ruter. På toppen av Nybegynnergjelet finner man et crag som har en god kombinasjon av gamle isklassikere og nye naturlige miskruter. Rock on joikas.

Essensen av Drivdalen. VPG Rune etter cragging på toppen av Nybegynnergjelet.



Nybegynnergjelet er kanskje kjent hos en del. Noen hundre meter ovenfor gjelet finner man de gode gamle rutene Bakdøra og Rompis. Nå finnes det også et par miksruter her, sikret med naturlige sikringsmidler. Dette er Drivdalen av første klasse, med fin utsikt oppe i høyden, langt over jernbanene og E6en. På andre siden av dalen kan man ofte se moskus som beiter. Rutene er en halv taulengde eller kortere, og med trær på toppen er det ok for de som vil topptaue også. Anmarsj kan gå via Nybegynnergjelet som gir god oppvarming. Eller man kan gå opp til venstre for gjelet. Når det slaker av kommer man snart inn på Vårstigen. Følg denne noen hundre meter oppover (sørover) til du ser craget oppe i lia. Rutene er beskrevet fra venstre til høyre.
Retur: Rapell fra trær (for eksempel på toppen av Bakdøra eller Drama Dronninga). Man kan gå ned til venstre også.

 



Drama Dronninga M7 R
En nyere rute, men ganske old school. Start opp is. Traverser ut mot høyre før isen tar slutt. Sikt mot en bratt kaminlignende formasjon. Vel inne i denne formasjonen får man inn overraskende gode sikringer og økseplasseringer i riss og mose. Potensiale for en skikkelig suser om du popper i toppen. Skruene på mosehylla har faktisk holdt en suser før og litt lenger ned får man inn en god kam. Bruk dobbeltau, fjellet er skarpt.
Toppen av Dramadronninga.

Bakdøra - WI5
Kul isklatring i tøffe formasjoner. En absolutt klassiker som man finner innerst i hjørnet til venstre for Rompis. Ofte lettere enn den ser ut da man kan stemme seg opp mellom fjellet og søyla i starten. Åsså er den ikke så lang heller. Isen blir som oftest bedre i toppen og i starten får man gjerne noe bra skruer inn på baksiden av søyla.

Rompis - WI4
Kjipt navn på flott rute. Rett til høyre for Bakdøra. Med mindre det har bygget seg opp masse is, får man en fin hvil halveis på en liten avsats før toppdelen.

Venstre. VPG Rune på Bakdøra. Høyre: WI4 my ass! Hardman Dag The Dog går en tynn Rompis tidlig i sesongen. 

Polsk Stil M6 R
Mikslinje med et definitivt crux der det bratner til etter noen meter. Resten følger større formasjoner med lett klatring med gode sikringer. Starter noen meter til høyre for Rompis.

Venstre: Polsk stil rett under cruxet. Høyre: VPG Rune rapellerer ned Polsk Stil etter førstebestigningen.

 
Potensiale
Det er en kul linje gjennom en bulk rett til venstre for Drama Dronninga. Hjørnet til høyre for Drama Dronninga ender i en gardin, men ser vanskelig sikret ut i starten. Klippen til venstre for Bakdøra har en slags linje gjennom en bulk og opp et sva. Et stykke bortom Polsk Stil finner man noen kortere gardiner som er gått før. Vær snille å hold craget fritt for borebolter ved etablering av nye ruter.

Olsendrivers Julegavetips #1: BERGTATT - Fjellenes historie og fascinasjonen for det opphøyde

Tidligere hadde vi en uhøytidlig avstemningen om navnet på Norges fjellkjede. Debatten ble startet av geologen Henrik Svensen som påpekte at Norges fjellkjede mangler et etablert navn. Nylig utga Svensen boken Bergtatt - Fjellenes historie og fascinasjonen for det opphøyde. Boken er et hot julegavetips til alt fra joikanisser til cragautister.

Hva er hensikten med fjell og hvordan oppstod de? Fjellenes hensikt er selvfølgelig at vi skal klatre i dem. Men hvordan oppstod de?

Boken forteller om den vitenskapelige historien bak bergarter og fjellkjeders opprinnelse. Man lærer om menneskenes forhold til fjell opp gjennom tidene, sett ut i fra religion, filosofi og vitenskap. Svensens entusiasme for fjell og geologi preger hele boka. Han deler også sin fascinasjon og tilnærming til fjellet på et mer personlig plan. Vekslingen mellom personlige historier og de mer akademiske funker veldig bra. Som klatrer kjenner man de fleste fjellkjeder ved navn og kjenner seg igjen i skildringer fra nære og fjerne fjell.

I et kapittel forteller forfatteren om da han etter prøveboring uten tillatelse pådro seg grunneierens vrede et sted på vestlandet. Morsomt beskrevet og noe vi klatrere absolutt kan relatere til. Tydelig at klatrere og geologer har veldig mye til felles.




Jeg skal ikke gå mer i detalj, men sier bare: Sett denne boka øverst i brevet til Julenissen, eller kjøp den til noen du setter pris på.

Aastorp og Vadla drar gamle schlægers på MOT-kveld i Oppdal Kulturhus

Cerro Torre. Foto: Aastorp/Vadla Collection
Tirsdag inviterer MOT og SpareBank 1 SMN til MOT-kveld på Kulturhuset i Oppdal. På programmet står blandt annet Aslak Aastorp og Øyvind Vadla som forteller og viser bilder fra sine legendariske klatreturer i Trollveggen, Patagonia, Himalaya og Dronning Mauds land. Påmelding og mer info på MOT sin facebookside.

Sted: Oppdal Kulturhus
Dag: 6.desember
Tid: 19:00-21:00
Pris: Gratis tror jeg

Bolteføkkøpp på Hettpiggen - Snøhetta

Som kjent oppdaget Marcus et nytt bolteanker på toppen av normalrenna på Hettpiggen tidligere i høst. Dette har mange reagert på, oss inkludert. Vi har kødda litt med opphavet til boltene. Men det betyr ikke at vi ser lett på denne boltingen av den klassiske ruten. Nå har vi fått bekreftet under og over bordet at boltene ble satt i forbindelse med tv-innspillingen til 71 Grader Nord. Det er ikke bra at sikringsfolk leid inn av kommersiell tv-produksjon bolter klassiske fjellruter. Spesielt dustete blir det når innspillingen fant sted på en lørdag, der andre taulag ble forsinket av tv-innspillingen så de ikke rakk å gå traversen. Ruta har aldri hatt behov for bolter. Ja det står riktignok en stor mast på toppen bortenfor, men det finnes masse sikringsmuligheter. Dette er totalt unødvendig. Man bolter ikke en etablert rute.
Litt mer under bordet sirkulerer også rykter om at samme aktør har boltet toppen av Trollveggen i forbindelse med pendelhopp i 71 Grader Nord. Vi håper dette ikke stemmer.

Ansvarlige hos 71 grader organisasjonen burde få vite at det ikke er greit sånn uten videre å tilrettelegge tv-innspillingen med totalt unødvendige bolter i en nasjonalpark.
Dette er ingen stor sak i den store sammenhenheng, men en stygg trend. Vi håper vår oppfording møtes mer modent enn David Lamas tennåringsopprør på Cerro Torre. Vær så snill å fjern boltene dere som satt dem. Da synes vi alt er helt ok. Åsså kan vi le litt etterpå av hele greia.
Kjetil & Marius
kjetil.grimsath <ætt> gmail.com

Norrønas speilbilder fra Trollveggen

Som klatreautist fyller man hjernen, frivillig og ufrivillig, med detaljer fra små steiner og store stup. Det har vært uungåelig for meg å ikke legge merke til at Norrøna bruker et speilvendt bilde fra Svenskerutas første vinterbestigning. Bildet er fra Storveggen der man ser den skumle taubanen fra Nickhylla under. Flisespikker ja, for Norrønas annonser er veldig bra greier (og olsendriver er forøvrig full av skrivefeil). Jeg var dust nok til å påpeke speilingen i en mail tidlidliger i år som sikkert forsvant i Norrønas loonyfilter. Men nå har jeg sett bildet (+ et par andre) brukt speilvendt mange ganger i Norrøna Magazine, på nett og i en video. Mest synd var kanskje at bildet var speilet i en utrolig fin helsides annonsen i DN. Hadde ikke speilingen vært der, så hadde det vært den kuleste annonsen ever fåsds. Jada klatreautist med nevrotiske trekk er man, så da må jo ting ikke speiles folkens.





Det er ikke bare Norrøna som speiler Trollveggen, åsså Ranahytta speiler veggen he he.

Episode 1 - Den sjokkerende sannheten om boltene på Hettpiggen






(For dem som ikke får opp store nok bilder: høyreklikk på bildene og velg "Åpne kobling").

New blog in Alpinist Town

Sikkert ikke alle av dere som har fått med seg denne (ganske så) nye nettsiden; alpinist.no
Det er stautingene Erik S. Roan og Joakim G. Eide som står for nettsiden med egen blog.
Og som alle bra blogger oppdateres denne jevnlig med turrapporter og bilder.
Keep on bloggin' guttær, vil følger med på turene deres fra Drivdalen, Sunndalsfjellene og dalstrøka bortenfor horisonten.

Dag The Dog VS Moskus Madness

Vi er stolte av å publisere eksklusivt materiale fra Dag The Dogs fotoarkiv. Blir ikke mer epic enn det her.

18. Mai 2003; Dag The Dog nyter er fridag i fjellet. Et stykke oppe i Drivdalen krysser han elva og går i vei oppover på utkikk etter moskus og andre søte dyr å ta bilder av. Plutselig hører han noe bak seg.

Han ser en moskus komme i hundreoghælvete rett mot han. Et mareritt fra urtiden med horna locked on target. Han kaster seg unna, horna snitter hodet hans. Tumler seg opp og løper vekk. Ved en spinkel bjørkekvast når moskusjævlen han igjen. Det utvikler seg til en mannejakt ala Donald Duck, med Dag på ene siden av bjørka og Moskusen på andre. De løper ene veien, og så andre. Dag prøver å finte ut drapsmaskinen. Det er for langt å løpe ned til skogen med større trær. I tumultene er Dag The Dog kald nok til å skyte et par bilder fra hofta. Respekt. Men han er ganske fucka. I desperasjon pisker han dyret i øynene med en grein. BIG MISTAKE. Dag ser ikke annen råd enn å prøve å komme seg opp i den tynne bjørka. Han unngår så vidt skarpe horna som prøver å dra han ned. Så sittern der mens moskusen stanger forbanna i stammen. DUNK DUNK. Dag har heldigvis mobil og ringer noen kompiser. Men invilgning til bruk av knallskudd må godkjennes av politiet. Ting tar tid. I tre lange timer sitter Dag i bjørka med drapsmaskinen pesende under seg. Han tar et bilde og ber til Gud om at treet må tåle stangingen.
Omsider trekker moskusen litt unna. Den gresser sammen med resten av flokken som har kommet til. Dag The Dog ser sitt snitt til å hoppe. Bat out of hell. Løper for livet ned i tryggere terreng. Heldigvis har dyret gått lei og kommer ikke etter. Han er trygg nede i skogen. Der nede blir han møtt av kompisene som akkurat rakk å få se han hoppe fra treet. Deres tørre kommentar er at de skulle ønske de hadde tatt med kamera.

Olsene / Marius Olsen Range it is.

Som kjent har vi de siste to ukene hatt en avstemning over hva Norges langstrakte fjellkjede skal hete. Henrik Svensen gjorde i sin DN-artikkel oss oppmerksomme på denne åpenbare mangelen; det finnes inget etablert navn på Norges fjellkjede fra sør til nord. Vi tok opp saken her med en uformell forslagsrunde og så avstemning. I kjølvannet av Svensens DN artikkel har saken blitt tatt opp flere andre steder på nettet også. Kult å se at mange av dem refererer til olsendriver og vår avstemning.
Vi er en demokratisk blogg, og resultatet er entydig; Olsene, eller Marius Olsen Range om du vil.
For de seriøse er det vel kanskje Skandes på en klar andreplass som utmerker seg.
Takk til alle som stemte. Vi får ser hvordan navnedebatten utarter seg utenfor klatremiljøet.





OPPSUMMERING AV VALGET PÅ OLSENDRIVER

Skandesfjellene? - Henrik Svensen sin artikkel i DN

Skandesfjellene - Norges ryggrad - Olsendriver

Valg på Olsedriver - hva skal vår alpine lekegrind hete? - Olsendriver

Hva er det med nordmenn og fjellet? - Henrik Svensen

Fjellnavnkonkurranse - Norsk Klatring

Skandesalpene? - Norges Klatreforbund

Olsene - Norges Langstrakte Fjellkjede. Foto: Bohuspiraten.

CR Kaldfonnas Nordvegg V4 *Redpoint* 18.11.2011

Endelig redpoint. Flott torsdag i fjellet. Teksten under er fra en privat CR, uredigert og impulsive oppstøt skrevet ned i lunsjen på jobb. Må bare føye til litt. Klatret med Bohuspiratene Jocke og Spooky. Jocke er vel nærmeste jeg og broærn kommer en helt. Han digger klatring for klatringen og ikke resten av fjaset. Han er tung, men råsterk og med et drive ingen andre har. Ser du et lys dypt inni skogen en vinternatt i Bohus, så er det antakelig Jocke som soloklatrer en sekseris med hodelykt. Når marsboerne angriper som kommer veffal jeg å søke tilflukt hos Jocke i Bohus. Spooky er en Bohuskarakter originalt fra New Zealand. Tror det var hans appetitt for surfing i skumle tidevannsbølger og haiinfiserte farvann som førte til kallenavnet. For øvrig kjent for äppelpaiaften og et par andre ting.
Kan også legge til at vi hadde perfekte forhold. Med sammenfrosset og kompakt snø.
 
Stabil Nordvegg med hard snø og ekponert klippe.


CR KALDFONNAS NORDVEGG 18.11.11

På: Jocke, Spooky og meg
S&D: Norveggen på Kaldfonna M6-, Wi4, Snø 70 grader, R. 9 tl +++
Har skrevet så mange CRs fra Kaldfonna, at dette ble så som så blæh.

Kjørte t Oppdal sammen med syk Henrik. Han hadde vondt i lilletåa ellerno. Han dro ned neste morgen til jobben. Veldig hyggelig han ble med. Også kjøreturen ble fin da. Ankom Case Del Rune som var overfylt av klatreutstyr, matkasser og et par svensker. God mat og stemning. Følte meg litt pressende på med Rune som akkurat kommer hjem og her står jeg og fyller opp stua hans med tau lissom. Vi så programmet trekant på nrk. Artig det, eksplisitt. Men vi måtte tidlig opp og racket og prøvde å sove.

Bohuspiraten.

03:00: Opp etter kun 2-3 timer dårlig søvn. Det er helt feil å stå opp 3. Kom oss raskt av gårde. Kom oss ganske så raskt oppover og frost på myrene forenklet mye.
Var kvalm etter å ha pressa meg full av frokstoblanding og h-melk. Ønsket de fire første timene å spy. Men da vi gikk oppover bowlen ble jeg bedre, gira og så lyst på alt. Trodde virkelig vi skulle klare det.
 
Hulen i breen.
Opp tynn is og oppover mot breen. Spooky hadde ikke akkurat dagen. Han sa han var syk. Det gikk tregt og han jamret og åkket. Jeg ble litt satt ut av forfatningen hans egentlig. Han sa vi skulle opp, men alle signalene sa noe annet. Men vi var så langt oppe, at det var like greit å fortsette.

The Old Man of The Mountain

Toppen av breen og starten på første lengden.

Fant lettere vei opp snørampen. Isen var alt for tynn. Glad d ornet seg. Snø og snø og atter snø. Hardfrosset og stabil. Vindstille. Perfekt. Jeg gikk først opp kjente taulengder og viste hvor tau skulle skjøtes osv.

Starten på fjerdelengden.

Halvveis: Etter en 110meters lengde slynga jeg en stein påtoppen av pillaren. Nytt high point.
Jocke gikk videre med skjøtet tau på snø mens Spooky sov som en sliten hund. Vi nærmer oss den bratte toppveggen med skavler som krone. Etter sytti meter gikk han et kjipt opptak som var mye brattere enn det så ut som. Ingen mellomforankringer. Vet ikke hvor lang lengden ble, men kanskje 140 meter inkl løpende.
Nå var vi under starten av kaminen/hjørnet som leder til toppskavelen. Dvs der snøfeltene slutter og klippen blir brattere. Vi var usikre og lurte på å gå litt ut på siden. Men naturlig å fortsette oppover mot hjørneformasjonen.. Jocke tar det fint selv om standplassene har vært så som så og det snart blir mørkt. Liker driven hans. Og kynismen. Det føltes sikrest å gå oppover, og da må man ta til takke med de kilene man finner.

Femte standplass og starten på syvende lengde.


Toppveggen: Bratnet til men fant en svatravers, og morsomme opptak inn tilbake til starten av utstegshjørnet. Dårlig sikret. Sånn var d bare. Siste del av tl var veldig dårlig sikret. Ekle krøkeflytt. Ganske bratt. Måtte ta meg skikkelig sammen. Men eneste alternativ var opp. Fant heldigvis en frasprengt blokk å legge to hekser bak rett før tauet tok slutt. Føltes veldig uggent da stand var hengende. Eneste mulighet. Og blokka er kun forbundet til klippen i topp og bak. Undersiden av blokka danner et overheng. Eksponert. Backet opp med en slynge rundt et horn. Ansvaret for de andre tynger, men den dårlige standen er beste løsning. Aldri hengt så ukomfortabelt før. Nesten glad da d ble mørkt og avgrunnen ikke sugde lenger. Med alle på stand ble det kløsterføkk med tauene. Spooky var dårlig form. Han var mest fortvilet over den ukomfortable henginga. Jeg mente at komforten kunne være helt jævlig bare vi kom oss så raskt ut av faren som mulig. Jeg skulle lede videre. I det jeg er klar smeller det. Men vi henger fast. Blokka løsnet er første tanke, men det er hornet som gikk. Nå henger vi kun i to hekser bak blokka. Nå er ting veldig enkelt egentlig. Fakta er at ene punktet røk. Følelsen er at blokka vil løsne. Men fakta er at vi fortsatt lever og at blokka henger fast. Skynder meg opp neste taulenden og finner tre kamkiler et stykke opp. Alt føles med ett mye bedre og veien videre er teknisk lett snø. Men overraskende bratt. Finner takk Gud en stand under toppskavelen. To kiler og to bolter. Fantastisk. Ser at fem meter til siden er det en triviell utgang i skavelen. Alt løser seg. Svenskene går kjapt over kanten og jeg drar meg over. Er alt for preget av alvoret lenger ned, så jeg er mer lettet enn glad.

Under toppskavelen.

Ned: Veien ned er lang. Rysskaret er dritlangt og utsatt. Driiiiiitlangt. Se på bilde eller kart. Skaret er største bolken av nedstigningen. Føler med Jocke som belaster sin ankel oppbygd av sammenflytne benfragmenter. Jeg ser han har d veldig vondt. Lang historie kort: gå gå gågågågågågågå. Bilen etter 18-19 timer tror jeg. For et eventyr. Føltes så pass seriøst at det overskygger litt av gleden med ny ruten. Men kjempekult å få dratt på tur med Jocke og Spooky. Håper d ikke bare blir sin egne lidelse Spooky husker fra turen.
Ikke så mye mer å si.

Klassiker? Nei. Alt for ræva standplasser. Når det er 120 meter mellom dårlige kiler, så skurrer det. Selv om det meste er lett. Bolt driten den som vil.
Vanskelig? Lett, bare langt. Og krøkkete enkelte steder.
Forhold: Tror ikke vi kunne hatt bedre forhold. Litt mindre is, og vi ville vært føkka i toppen. Etter mildværet var snøen hard og fin. Mer snø og vi hadde kanskje hatt enda mer problemer med å finne kiler. Toppskavelen var 20% av sist i str. Sånn den var sist, så ville siste stand vært bak femten meter snø.

Takk for oppmerksomheten.

K

Linjeføringen. Bildet er fra forsøk i oktober med mer snø på klippen.






FUN FACTS OM KALDFONNAS NORDVEGG

Anmarsj
Fra Grøa opp setervei litt forbi hytte, så oppover diagonalt mot Kalfonnas Nordvegg.

Retur
Rysskaret gikk vi.

Jockes skisse.
Ruta
Intro:  Snøfelt, vannis, snøfelt og bre. Fra gåing til tynn WI3ish. 500m med stegjern, ca 300 fra første isen.
1.tl – Miks scrambel. Snø diagonalt opp snøfelt, 40 grader. 60m
2.tl – Lett snøtravers 40 grader. 55m
3.tl – Lett snøtravers 40 grader. Mixscrambel. 30m
Rappell fra 3 stand. 25m. Nb: Ledet opp 4.tl mens sikrer hang i rapelltau fra 3.stand.
4.tl – Lett miks/tynn is WI4 (kort). Snø 60 grader. 60m
5.tl – Snø. 60 grader. Stand i stor blokk. 110m
6.tl. – Snø 60 grader. Miks opptak. M5. Snø 70 grader. Opp bruddkant. 140m
7.tl – Miks. M6-. Hengende stand. 50m+.
8.tl – Tynn men lett start på is WI4ish?, så snø. Opp til 70 grader. Stand under toppskavel. 50m
9.tl – Ut skavel. Lett. 10m









Tips and tricks
Ha med laaaangt tau.
Uten radio ville kommunikasjon vært umulig for oss.
God hodelykt. Det reddes oss både i toppen og på returen.
Se an forholdene.
Ta med håndbor i tilfelle, kremt.

Forsøk på islinja (i den litt lavere venstredelen av veggen)
Kaldfonna Bail V1
Kaldfonna Bail V2

Forsøk på Nordveggen
Kaldfonna Bail V3