Sommer 2000 -endelig nytur del 2

Ols, broærn og meg tilbake i Nisseru. Sommer form fullt og mye folk. To bleike nordlendinger med astmaspray skulle gå bratteste og blankeste linja. De snakket høyt om planene mens de lesset ut fullt El Cap-rack med ledge og det hele. De skulle gå linja teknisk først for å så komme tilbake med en sterk jornalistklatrer fra hovedstaden som skulle gå den i fri.

Vi gikk opp turstien til toppen og krongla med å finne toppen på vår nye rute. Dingla oss ned til vi var til høyre for traversen på Mot Sola. Her hadde vi klatret oss feil før under første tur til Nisseru med Adun, da vi og flere andre lag på Mot Sola fulgte noen som gikk feil. Kjente oss igjen og forstod vi var på rett vei. Clogga opp hver vår taulengde mens vi kalkmerket boltplasseringene før vi rapellerte ned med drillene. Effektiver enn håpet og fikk ferdig alle tre toppelengdene før vi dingla oss ut det store henget og ned til standplassen etter tredjelengden der vi snudde sist gang. 


Til venstre for rapellen ventet det blanke svaet + klatring ut henget via en overlapp. For mye overheng og travers til at vi kunne pendle inn dit. Vurderte å gå inn via Mot Sola, men redde for å ikke rekke det i løpet av helgen. Ols tok ansvar og bestemte seg for å lede svaet. Han satte to boltet på led med imponerende ro før han kom seg opp til hengkanten. Traverserte så mange, mange meter ut til venstre før han smatt inn til bunnen av overlappen. Vi fulgte i respekt for Olsens drive. Stoka på topptau fikk vi se metere på metere med utklatringer til en liten friends i et flak etterfulgt av en 20 meters usikret travers. Det ble spennede selv på topptau. Fikk rigga oss til å satt to nye bolter. Oppe på stand, rutas fjerde, avr vi på høyde med standplassen før cruxet på Mot Sola. Overlappen så mørk og fuktig ut. Store riss langs bruddkant med knudrete sva under. Det fikk vente til morgendagen. 


Forventningsfulle rappelerte vi ned og gikk ned introsvaene mens vi kunne se at astmanordlendignene hadde satt opp portaledgen femti meter oppe på svaet til høyre for Reise Zum Mond. Nede i campet preiket vi med grenlandsgjengen og Ticka. De var sure for en bankebolt som broærn hadde satt på Mot Sola da han gikk den i fjor vinter. Olsen mente det var helt greit med bankebolter da det var vanlig i alpene. Selv var jeg usikker, men ble enige i å fjerne den i løpet av sommern. Da det ble mørk kunne vi se det lyse i ledgen som fra campens ståsted ikke engang befant seg under tretoppene.


Søndagen var portaledgen og nordlendingen samt bilen dere borte. De hadde snudd og mygga hjem i mørket for å slippe skammen. Selv håpet vi å ikke havne der selv -i skammen altså.


Gikk vi for hele ruta, bunn til topp. Tre første lengdene kjente vi. Gikk greit. Fjerdelengden var bedre med fire bolter, men fremdeles var det lange run. Boræn gikk lengden opp henget, via overlappen. Inn i det ukjente. 6erklatring. Full kontroll, men litt usikkert et sted hav som skjer om man faller. Mulig man ender opp under hengkanten pga traverseringen. Tenkte på hva som kunne skje med tauet over kanten. 6.taul var lett. Den hadde vi gått før da vi snude på Mot Sola. Jeg gikk 7., som viste seg å være cruxet. Godt sikra, bratt sva krimpsmørgreier som jeg ikke taklaTok tak i kortslynga og ville dra meg opp, men da protesterte de andre. Skulle gå i fri, hvis ikke ingen førstebestigning. Jeg ble sur, men de hadde rett. Broærn leda den fint og vi fulgte etter i fri og ut et lite heng eller muligens et vertikalt felt i toppsvaet før siste lette lengde med litt stifinnerproblematikk førte oss til toppen. NY RUTE; HOPH ZING! Oppkalt etter kokken i Bonaza som kunne ha utspilt seg i nettopp Nisseruuu. 


Høye på granitt så vi ut oss to nye linjer, en mellom Slow Motion og Reise Zum Mond og et bananriss til venstre for Du gamla du fria før vi pakka sammen alt stæshet og dro hjem. 
Godt å ha noe å reise tilbake til!  

Sommer 2000 -ampurtert nytur del 1

Dimma og fløy rett til Oslo og møtte Ols på White Water. En av hans mange eksdamer hadde akkurat levert sykkelen sin til rep og var sjokka over finne han bak disken. Selv var hun blåruss i dotcom og hadde spurt han hva han tjente. Ols lo av det hele og sa hun kunne takke silikonpuppene for karrieren. 

Lasta Camryen med hundrevis av meter med tau, bolter og lånt drill. 
Plokka opp broærn i Tbg før vi dunka mot Nissruu. 

God stemning i bilen. Teamet var endelig samlet etter vintern! Broærn og Ols hadde vært i på Hægefjell i våres og leda opp tre taulengder til høyre for Mot Sola før de snudde under et blank sva som hindret dem i nå det store overhenget. Hadde vært lange runs og dårlige sikringer. Nå skulle vi endre taktikk og gå fra toppen. 

Ols og broærn gikk Nordveggen på Glittertind i vinter. Broærn har ungått å blogge om det pga de dårlige minnene. Og da snakker jeg ikke om den lange anmarsjen, overnatting i minus 30 med sommerpose eller den skumle toppskavlen, men om det faktum at Ols, var såkalte gode venn, hadde mobba han med lillesøstern vår. Det hadde begynt da brorn viste han lysbilder helgen før. Ene bildet var fra fjorsommerns tur jeg hadde med lillesøster opp Via Lara. Vi gikk den på en time, men det er en annen historie. Uansett fik han se et badebildet av henne -lille barnet. Ols hadde glemt tid og sted og tent på alle plugger -eller i allefall en plugg og øst ut diverse f-, p- og k-ord. Grisete og ufint. Dette hadde han fortsatt med i teltet i skyggen av Glittertind og broærn hadde ikke visst hvordan han skulle få han til å holde kjefte. Ikke faen om han gubben skal bli sammen med den umyndige lillesøsteren vår.

Ved Gautefall var vi ferdigprata om min tid i Nord og nye ruta på Hægefjell. Ols ville vel jävles med oss, ikke vet jeg, men han begynte å prate ufint om lillesøster nok en gang.
Heldigvis fikk vi en pause fra møkkapratet hans da vi stoppet hos Bjarne for å låne drill, men på gruseveien inn mot Hægefjell fortsatte han. Jeg så på broærns svarte blikk i baksetet. Det var sikkert et speilbilde av mitt eget. Sa kastet vi oss over Ols. Hans erotiske utlegg om lillesøster stoppet brått mens han kjempet for å holde bilen på veien. Vi bråstoppet i grøfta og vi dro ut Olsen av bilen. Mens han hang ut av bildøra, fast i beltet, sparket og slo vi han alt vi kunne. Broærns innestengte raseri fra i vinter ble spydd ut over Olsen som frebrilsk prøvde å frigjøre seg fra sikkerhetsbeltet. Olsen har fortalt ofte og mye om alle slåsskampene han har vunnet fra hard oppvekst i fiskerbøgda i Nord til det kriminelle miljøet i Åsgårdstrand, så vi torde ikke gi oss. Da broærn hadde dratt av han buksene mens jeg fylte de med jord og grus, kastet jeg meg inn i bilen og startet den. Olsen skrapte etter halveis ut førerdøra mens han skreik; Stopp for faen!!! Dere får ALDRI ALDRI dra på tur med meg igjen!
Dette kom som et spikerslag i hjertet. Aldri på tur mer? Hva med alle rutene vi skal gå sammen? Jeg bremset ned og broærn trykket på knappen til bilbeltet som Olsen hang fast i.
Vi stoppet bilen. Olsen reiste seg, dro opp buksa og løp mot bilen. Jeg gav bånn gass! Han fortsatte å løpe. Vi var perplekse, men torde ikke stoppe. Kunne se faenskapen i øya hans. Camryen var treig. Aksa sakte. Dunk sa det da Olsen plutselig befant seg oppe på taket. Jeg svingte i panikk. Farlig og dumt, ja, men der og da var jeg livredd. Livredd for Olsen.  Plutselig ble det stille oppe på taket. Saktet ned, men torde ikke stoppe. Åpnet takluka så mye at broærn kunne kikke ut. Olsen var borte. Hadde han falt av, slått seg? Lå han bevistløs i grøfta? Vi ropte ut spørsmålene i kor. Jeg låste alle dørene. Broærn mente vi måtte kjøre tilbake for å se om han var skadet. Jeg snudde motvillige. Det var flere kilometer tilbake til der vi hadde tvunget han til å stoppe. Bremsesporene og knust glass fra frontlykten    levndet ingen tvil. Vi kjørte frem og tilbake, mer og mer ulykkelige før det begynte å skumre. Telefonen hans lå igjen i bilen. Vantro kjørte vi siste to milene inn til Hægefjell. Olsen var borte. Hva drev han med? Han jävles med oss; sa broærn. Vi slo opp teltet og la oss til å sove etter å ha spurt de andre på parkeringen om de hadde sett en fyr eller tatt opp en haiker med skitten bukse og blod i panna. Ingen forstod spørsmålet og en lurte på om det var utdrikningslag vi var på. 

Utpå natta ankom Olsen. Vi var fremdeles våkne. Han haltet og hadde skrubbsår i panna og ryggen. Skrapinga etter bilen hadde satt spor. Jävelblikket var borte og han så mutt ut, men vi hoppet ut av soveposene tvilende til hans neste move. Sorry, karer; mumlet han. Jeg gikk for langt. Vil du fremdeles dra på tur med oss?; ropte vi i kor. Han nikket og gikk for å hente soveposen sin.






Neste dag leda vi opp de samme tre taulengdene som de hadde gått før og satte bolter innimellom og på standplassene. Svaet opp mot henget torde vi ikke lede med drill.
Bestemte å gå fra toppen, som vi egentlig skulle ha gjort nå, senere.

På vei hjem var stemningen igjen god og Olsen holdt kjeft om lillesøster hele veien, selv sårene hans og den fillete buksen minnet oss konstant om hendelsen på vei opp.

Avslutter med bildet av lillesøster. Hold deg unna Ols!


Rjukan -november 99

På; meg og Spakern
Andre; Ols, broærn og Lindblad
Andre andre; Gunnar H. med entourage
Forhold; tidlig vinter
S&D; to dager på Gaustatoppfossene
På perm fra millitæret. Tok bussen til Rjukan og bodde hos Spakern, han som kjørte feil da han skulle til Hemsedal og havna i Rjukan. Siden har han bodd der. Ols og broærn bodde på hytta til Lindblad. Mye folk på iscragget. Ols leda den bratte søyla lett med tre skruer, vi andre med flere. Lindblad trodde Ols ropte selfvforankring og kobla ut han ut. Da Ols var på vei ned, innså han at sikrern var borte og tok tak i tauet -heldigvis. Liten foss, føles ikke farlig, men kunne gått riktig ille. På kvelden var vi på byen. En industriarbeider prøvde å stjele jakka til Spakern. Ble nesten bråk. Røft miljø nedi dalen der. Selv de få klatrerene som bor der krangler så bysta fyker. 
Ellers preiket jeg med broærn og Ols om to nye linjer i Nisseru som venter til sommern. Synd jeg ikke får se dem noe særlig i vinter. Golden Age er satt på vent til neste år, for meg i allefall.

Bonustur opp Via Laaara

Nisseruu med Øyvind. Ols var opptatt med sivile saker. Opp med leiebil. Broærn jobba lørdagen og ankom i Santanaen rett før det ble mørkt. Han hadde satt nye rekord Tbg-Nisse. Da hadde jeg og Øyvind gått Sternschnupfe. Broærn var så gira at han dirret og ville klatre noe med en gang! Ble enige om Via Lara. Speed ascent. Øyvind stilte med stoppeklokke og vi beina inn i skogen. Hadde kun med 5.10-anmarsjsko og kalkpose. Et lag var i toppen da vi begynte.10 minutter senere passerte vi dem. De mente vi kunne falle i hodene deres og sa at vi var dumme. Sikkert sure fordi de selv var treige. Olsen ville sikkert omtalt dem som småfolk, men vi var for andpustne til å svare. Oppe på toppen orket jeg ikke holde følge med broærn, som beina opp svaene. Da jeg kom ned til campen et kvarter etter broærn fikk jeg vite at tiden hans ble 42 min bil til bil. Regner med det ble rekord. Kanskje en mer kondisjonsmessig prestasjon enn klatremessig. Uansett kult. Litt sånn Jockabrothersvarianten av det Hüberbrødrene driver med i Yosemite. Olsen har snakket mye om speed ascents og teknikkene de bruker i USA og Alpene. Kanskje noe å videreutvikle neste sommer? Campet ved bilen da det var mye folk å henge med på kvelden blant annet grenlandsgjengen og Ticka. De snakket høyt om ting som vi sjarte sjelene ble sjokka over å høre, men morsomme folk. Da vi skulle legge oss kom taulaget vi hadde passert ned til teltet sitt. De gadd ikke hilse. Småfolk. Dagen etter regnet det og Gunnar fra Grenland kjørte Lada Nivaen sin fast på toppen av en rot og alle måtte hjelpe til.

Russiske erter?

Fant denne ertepakken på butikken. Kjente umiddelbart igjen fjellet, vår gode venn Hægefjell og profilen til Chuck Norris, Walker Texas Ranger, grad 7. Russiske du liksom. Mer Californayeahh!; spør du meg. 


Sett mye på lysbilder av Hægefjell i det siste med broærn. Har sett oss ut tre-fire nye linjer. Bjarne på Campingen har drill til utleie. Hvis vi kan leie den og skaffe en til så skulle vi nok greie en rute pr helg, men nå er det som på bilde på ertepakken, høst.

MOLLADALEN



TEXAS RANGER

Ols doing his thing -camping
Del 1;
Tilbake med drill og bolter. Plan A, bolte på led. Vi flår en harpus som vi kjørte på på vei opp og begraver den i myra før vi går på jobb og broærn drar opp svaet med to sikringer på 50 meter. Ols ska sette en bolt eller to, mens jeg leder neste opp til tårnet. Holder på å tryne på det bratteste og ankommer traversen skjelvende. Forstod godt navnet; horrortraversen. Løst, men lett. Comfy stand på toppen av tårnet. Broærn henger på seg drillen og støter inn i det ukjente. Etter bankebolten rett over stand, som de satte sist, tørr han ikke mer. Redd for å tryne og få drillen opp i rumpa. Olsen kaller han var feig og vil prøve selv. Han kommer samme sted som broæn; "Æh, gummien på skoa vrenger seg!", roper han før han klatrer ned til stand. Vi blir sjokka over å høre selveste Ols servere en patetisk unnskyldning. Han feiga ut, enkelt og greit.





Ols går cruxet
Ols på tårnet
Del 2;
Vi er tilbake uka etter. I mens har vi sett Walker Texas Ranger på tv hver kveld. Sangen surrer huene våre. Vi klatrer Via Lara. Tunge sekker med flere tau, drill og bolter før vi rapellerer ned prosjektet vårt. Kult å ha noe å komme tilbake til. Tenkt mye på ruta siden sist. Ankommer tårnet og begynner boltinga oppover. Blir kun 2 stk på det vi tror blir cruxlengden. Ols vil støte før det blir mørkt. Denne gangen vrenger ikke skogummien seg og han kommer opp til siste bolten. Der blir det stopp før han klatrer ned igjen og finner tak  ut en traverserer til venstre og opp noen formasjoner med bolten langt ute til høyre. Jeg får med meg alt ovenfra og tar noen bilder. Resten av ruta går greit. 
Nede i campen tar vi opp harepusen fra myra og lager småviltgryte. Feirer på en måte, men strengt tatt må tilbake å gå hele ruta i et push. Uansett fett med noen nytt, en førstebestigning. Vår golden age!






In the eyes of a ranger, The unsuspected stranger 

Had better know the truth of wrong from right, 
'cause the eyes of a ranger are upon you, 
Any wrong you do he's gonna see, 
'cause that's where the rangers are gonna be
When you're in Texas look behind you, 

Nytur på g!



Ols og boærn dro til Nissruu. Selv måtte jeg jobbe. De kom hjem stoka og solbrente. Hadde prøvd på linja vi så ut sist og kunne fortelle om laange run på svaet til venstre for Tyrion og et bratt, pumpende dieder som endte i en løs travers -horror traversen. De hadde kommet over halvveis i veggen, til toppen av et slags tårn før veggen ble blank. De hadde kun hatt med håndborr. Min glede over at de ikke hadde toppet ut av ikke til å skjule. Neste gang blir jeg med! Må fikse drill.







Linja

Nissevår 99






Endelig tilbake i Nisseru på sommerføre. Formen var ok selv etter vintern, selv om det kun hadde blitt med isklatring. Gikk Buestrengen ovenfor Sunshinecliffs langs Nisservannet. Ols leda cruxet lett. Oppe i "Camp 4" under Hægefjell lufta Olsen ideen om at det var på tide å gjøre noe nytt, gå en nytur. Jeg og broærn ble gira og redde på en gang. Olsen sa han skulle fikse drill til helgen etter. Neste dagen kikka vi mye opp veggen. Så flere linjer. Blant annet en til mellom "Du gamla du fria" og "Tyrion" på den bratte delen. Vet ikke om vi skal greie å komme opp der, men glad Olsen blir med.


Nissedal -vinterbestigning av Hägar

Roadtrip med broærn og Olsen for å gå Hägar som første lag vinterstid. Lang anmarsj inn på ski. Kaldt og øde sammenliknet med sommerstid. Sov i stallen i hytta ved parkeringen. Gikk første halvdel første dagen. Tørr klippe og hengende snø. Svacruxet sørget for at isskoa måtte av for svasko. Ols fikk leda cruxet før det plutselig ble sludd og storm. Måtte baile. Dagen etter var det blitt kaldt og hele veggen var isdekt. Brukte mye tid på å få løs tauene som var frosset fast. Over cruxet gikk vi to taulengder på bratt snø og is. Fikk satt inn flere isskruer, heldigvis.
Fett med vinterbestigning og alpin setting i de som ellers er vårt sommerparadis.


Deretter gikk turen til Sulldal hvor vi gikk noe greier før vi tok turen hjem via Rjukan. Olsen mener vi skal prøve på nye ruter i Nisseru til sommern.





TLMRK -roadtrip

Nisseru;

Jeg og broærn teama opp med Ols og Lars Tore. De hente hjemme og før avreise Tbg kjørte vi innom Ronita drive in og henta med burgere. Bjarne på campingen hadde meldt om mye is på telefonen. Gikk venstre linja på Svalto, samme som jeg gikk med Larveleggern tidligere i år. Ols og broærn leda cruxet, den bratte søyla fra hylla halveis, lett som bare det. Jeg skulle gå en enkelt miksvariant i toppen, men bæda og hakka ned masse is på de andre. Olsen kjeftet på meg på returen for å ha mista hue. Nede ved bilen fikk jeg kjeft av LT for å legge stegjerna i bilsetet. 

Rjukan;
Dagen etterpå kjørte vi til Rjukan. Broærn og LT gikk Juvsøyla, men Ols ville snuse på en linje til høyre for Sabotørfossen. Mens vi så på den fra veien ved Svingfoss kom Ticka Gang Bang forbi. Linja formet sjelden iflg Gunnar Haukaasveen. Jeg leda introen på Sabotør og satte stand i noe skrapjern. Olsen forsvant over kanten og brukte mye tid på neste taulengde. Fortstod umiddelbart tidsbruken da jeg fulgte. Bratt, tynn, fritthengende søyle i toppen, kun sikra av en kilewire tredt gjennom et hull i isen. Sykt pumpende og teknisk. På toppe utbrøt jeg; Du er virkelig Norges beste isklatrer! Olsen svarte; Ronita WI6 M7?