Sommer 2000 -endelig nytur del 2

Ols, broærn og meg tilbake i Nisseru. Sommer form fullt og mye folk. To bleike nordlendinger med astmaspray skulle gå bratteste og blankeste linja. De snakket høyt om planene mens de lesset ut fullt El Cap-rack med ledge og det hele. De skulle gå linja teknisk først for å så komme tilbake med en sterk jornalistklatrer fra hovedstaden som skulle gå den i fri.

Vi gikk opp turstien til toppen og krongla med å finne toppen på vår nye rute. Dingla oss ned til vi var til høyre for traversen på Mot Sola. Her hadde vi klatret oss feil før under første tur til Nisseru med Adun, da vi og flere andre lag på Mot Sola fulgte noen som gikk feil. Kjente oss igjen og forstod vi var på rett vei. Clogga opp hver vår taulengde mens vi kalkmerket boltplasseringene før vi rapellerte ned med drillene. Effektiver enn håpet og fikk ferdig alle tre toppelengdene før vi dingla oss ut det store henget og ned til standplassen etter tredjelengden der vi snudde sist gang. 


Til venstre for rapellen ventet det blanke svaet + klatring ut henget via en overlapp. For mye overheng og travers til at vi kunne pendle inn dit. Vurderte å gå inn via Mot Sola, men redde for å ikke rekke det i løpet av helgen. Ols tok ansvar og bestemte seg for å lede svaet. Han satte to boltet på led med imponerende ro før han kom seg opp til hengkanten. Traverserte så mange, mange meter ut til venstre før han smatt inn til bunnen av overlappen. Vi fulgte i respekt for Olsens drive. Stoka på topptau fikk vi se metere på metere med utklatringer til en liten friends i et flak etterfulgt av en 20 meters usikret travers. Det ble spennede selv på topptau. Fikk rigga oss til å satt to nye bolter. Oppe på stand, rutas fjerde, avr vi på høyde med standplassen før cruxet på Mot Sola. Overlappen så mørk og fuktig ut. Store riss langs bruddkant med knudrete sva under. Det fikk vente til morgendagen. 


Forventningsfulle rappelerte vi ned og gikk ned introsvaene mens vi kunne se at astmanordlendignene hadde satt opp portaledgen femti meter oppe på svaet til høyre for Reise Zum Mond. Nede i campet preiket vi med grenlandsgjengen og Ticka. De var sure for en bankebolt som broærn hadde satt på Mot Sola da han gikk den i fjor vinter. Olsen mente det var helt greit med bankebolter da det var vanlig i alpene. Selv var jeg usikker, men ble enige i å fjerne den i løpet av sommern. Da det ble mørk kunne vi se det lyse i ledgen som fra campens ståsted ikke engang befant seg under tretoppene.


Søndagen var portaledgen og nordlendingen samt bilen dere borte. De hadde snudd og mygga hjem i mørket for å slippe skammen. Selv håpet vi å ikke havne der selv -i skammen altså.


Gikk vi for hele ruta, bunn til topp. Tre første lengdene kjente vi. Gikk greit. Fjerdelengden var bedre med fire bolter, men fremdeles var det lange run. Boræn gikk lengden opp henget, via overlappen. Inn i det ukjente. 6erklatring. Full kontroll, men litt usikkert et sted hav som skjer om man faller. Mulig man ender opp under hengkanten pga traverseringen. Tenkte på hva som kunne skje med tauet over kanten. 6.taul var lett. Den hadde vi gått før da vi snude på Mot Sola. Jeg gikk 7., som viste seg å være cruxet. Godt sikra, bratt sva krimpsmørgreier som jeg ikke taklaTok tak i kortslynga og ville dra meg opp, men da protesterte de andre. Skulle gå i fri, hvis ikke ingen førstebestigning. Jeg ble sur, men de hadde rett. Broærn leda den fint og vi fulgte etter i fri og ut et lite heng eller muligens et vertikalt felt i toppsvaet før siste lette lengde med litt stifinnerproblematikk førte oss til toppen. NY RUTE; HOPH ZING! Oppkalt etter kokken i Bonaza som kunne ha utspilt seg i nettopp Nisseruuu. 


Høye på granitt så vi ut oss to nye linjer, en mellom Slow Motion og Reise Zum Mond og et bananriss til venstre for Du gamla du fria før vi pakka sammen alt stæshet og dro hjem. 
Godt å ha noe å reise tilbake til!  

No comments:

Post a Comment