Sommer 2000 -ampurtert nytur del 1

Dimma og fløy rett til Oslo og møtte Ols på White Water. En av hans mange eksdamer hadde akkurat levert sykkelen sin til rep og var sjokka over finne han bak disken. Selv var hun blåruss i dotcom og hadde spurt han hva han tjente. Ols lo av det hele og sa hun kunne takke silikonpuppene for karrieren. 

Lasta Camryen med hundrevis av meter med tau, bolter og lånt drill. 
Plokka opp broærn i Tbg før vi dunka mot Nissruu. 

God stemning i bilen. Teamet var endelig samlet etter vintern! Broærn og Ols hadde vært i på Hægefjell i våres og leda opp tre taulengder til høyre for Mot Sola før de snudde under et blank sva som hindret dem i nå det store overhenget. Hadde vært lange runs og dårlige sikringer. Nå skulle vi endre taktikk og gå fra toppen. 

Ols og broærn gikk Nordveggen på Glittertind i vinter. Broærn har ungått å blogge om det pga de dårlige minnene. Og da snakker jeg ikke om den lange anmarsjen, overnatting i minus 30 med sommerpose eller den skumle toppskavlen, men om det faktum at Ols, var såkalte gode venn, hadde mobba han med lillesøstern vår. Det hadde begynt da brorn viste han lysbilder helgen før. Ene bildet var fra fjorsommerns tur jeg hadde med lillesøster opp Via Lara. Vi gikk den på en time, men det er en annen historie. Uansett fik han se et badebildet av henne -lille barnet. Ols hadde glemt tid og sted og tent på alle plugger -eller i allefall en plugg og øst ut diverse f-, p- og k-ord. Grisete og ufint. Dette hadde han fortsatt med i teltet i skyggen av Glittertind og broærn hadde ikke visst hvordan han skulle få han til å holde kjefte. Ikke faen om han gubben skal bli sammen med den umyndige lillesøsteren vår.

Ved Gautefall var vi ferdigprata om min tid i Nord og nye ruta på Hægefjell. Ols ville vel jävles med oss, ikke vet jeg, men han begynte å prate ufint om lillesøster nok en gang.
Heldigvis fikk vi en pause fra møkkapratet hans da vi stoppet hos Bjarne for å låne drill, men på gruseveien inn mot Hægefjell fortsatte han. Jeg så på broærns svarte blikk i baksetet. Det var sikkert et speilbilde av mitt eget. Sa kastet vi oss over Ols. Hans erotiske utlegg om lillesøster stoppet brått mens han kjempet for å holde bilen på veien. Vi bråstoppet i grøfta og vi dro ut Olsen av bilen. Mens han hang ut av bildøra, fast i beltet, sparket og slo vi han alt vi kunne. Broærns innestengte raseri fra i vinter ble spydd ut over Olsen som frebrilsk prøvde å frigjøre seg fra sikkerhetsbeltet. Olsen har fortalt ofte og mye om alle slåsskampene han har vunnet fra hard oppvekst i fiskerbøgda i Nord til det kriminelle miljøet i Åsgårdstrand, så vi torde ikke gi oss. Da broærn hadde dratt av han buksene mens jeg fylte de med jord og grus, kastet jeg meg inn i bilen og startet den. Olsen skrapte etter halveis ut førerdøra mens han skreik; Stopp for faen!!! Dere får ALDRI ALDRI dra på tur med meg igjen!
Dette kom som et spikerslag i hjertet. Aldri på tur mer? Hva med alle rutene vi skal gå sammen? Jeg bremset ned og broærn trykket på knappen til bilbeltet som Olsen hang fast i.
Vi stoppet bilen. Olsen reiste seg, dro opp buksa og løp mot bilen. Jeg gav bånn gass! Han fortsatte å løpe. Vi var perplekse, men torde ikke stoppe. Kunne se faenskapen i øya hans. Camryen var treig. Aksa sakte. Dunk sa det da Olsen plutselig befant seg oppe på taket. Jeg svingte i panikk. Farlig og dumt, ja, men der og da var jeg livredd. Livredd for Olsen.  Plutselig ble det stille oppe på taket. Saktet ned, men torde ikke stoppe. Åpnet takluka så mye at broærn kunne kikke ut. Olsen var borte. Hadde han falt av, slått seg? Lå han bevistløs i grøfta? Vi ropte ut spørsmålene i kor. Jeg låste alle dørene. Broærn mente vi måtte kjøre tilbake for å se om han var skadet. Jeg snudde motvillige. Det var flere kilometer tilbake til der vi hadde tvunget han til å stoppe. Bremsesporene og knust glass fra frontlykten    levndet ingen tvil. Vi kjørte frem og tilbake, mer og mer ulykkelige før det begynte å skumre. Telefonen hans lå igjen i bilen. Vantro kjørte vi siste to milene inn til Hægefjell. Olsen var borte. Hva drev han med? Han jävles med oss; sa broærn. Vi slo opp teltet og la oss til å sove etter å ha spurt de andre på parkeringen om de hadde sett en fyr eller tatt opp en haiker med skitten bukse og blod i panna. Ingen forstod spørsmålet og en lurte på om det var utdrikningslag vi var på. 

Utpå natta ankom Olsen. Vi var fremdeles våkne. Han haltet og hadde skrubbsår i panna og ryggen. Skrapinga etter bilen hadde satt spor. Jävelblikket var borte og han så mutt ut, men vi hoppet ut av soveposene tvilende til hans neste move. Sorry, karer; mumlet han. Jeg gikk for langt. Vil du fremdeles dra på tur med oss?; ropte vi i kor. Han nikket og gikk for å hente soveposen sin.






Neste dag leda vi opp de samme tre taulengdene som de hadde gått før og satte bolter innimellom og på standplassene. Svaet opp mot henget torde vi ikke lede med drill.
Bestemte å gå fra toppen, som vi egentlig skulle ha gjort nå, senere.

På vei hjem var stemningen igjen god og Olsen holdt kjeft om lillesøster hele veien, selv sårene hans og den fillete buksen minnet oss konstant om hendelsen på vei opp.

Avslutter med bildet av lillesøster. Hold deg unna Ols!


No comments:

Post a Comment