August 2002 Innerdalen

Møtte Ols, OP og Esben i Oppdal før vi dunket vestover. Stoka i bilen nedover mot Sunndalen. Fjell og vegger all over. Lang anmarsj til Tindeklubens hytte i Giklingdalen. Aldri vært der før. Kun sett det i Bergtattserien. Vakkert sted!  Uberørt.

Ankom hytta i mørke. Mye folk i liten hytte. To damer, en yngre kar og en gjeng gubber. Følte oss beglodde da vi trådte inn. Alle rommene var opptatt, men OP aka Redern trådte frem og løste sengefloken med den største selvsikkerhet; DET ER VEL SÅNN AT DE SOM GÅR HARDEST PÅ BOLT FÅR SENGEN, IKKE SANT KARER!? Gubbene så i gulvet før de mumlende gikk ut får å rydde et rom til oss. Gubbene satt i ring rundt unggutten, som viste seg å hete Sigurd. I motsetning til de andre pratet han med oss. Han skulle søke medlemskap i NTK og skulle lede alle taulengdene på Sørveggen på Skarfjell dagen etter for å vise at han var verdig for anbefaling. Gubbene var selveste Damp og Drift, de som broærn hadde møtt i Oppdal med onkel Jo.


Lørdag gikk jeg og OP Vesteggen på Innerdalstårnet og Olsen og Esben gikk Sørøsthjørnet på Skarfjell. Digg å klatre på ordentlige fjell igjen. Så løst ut, men var fast. Noe annet enn Hell, men ikke helt det samme som Nissedal fåsds.

Tilbake i hytta var det god stemning. Sigurd hadde ledet cruxet i god stil og skulle nå ambefales inn i kluben med en b. Feiring på gang. Damp og Drift-kara var plutselig pratsomme. De sa de kunne snakke med meg, siden jeg bodde i Trondheim og gikk på NTH. Viste seg snart at snakketøyet var drevet av sprit blandet med funlightsaft. Kvelden ble et slags møte, vellykket sådan, mellom by og land, unge og gamle. Vi utvekslet historier og Olsen ble det naturlige midtpunktet. Samtaler og anekdotene ble utvekslet foran peisen, akkurat slik de ble i gamledager lenge før internettet ble oppfunnet. 

Søndag gikk OP og jeg Sørøsthjørnet mens Ols og Esben gikk en lett, men farlig løs rute lenger til høyre i veggen. Etterpå snakket de om hengende semitrailere. På cruxet, 15-meters hammeren, fortalte OP, at han nettopp her hadde reddet formannen i Tindegruppa med følge under en samling på 90-tallet. Formannen hadde psyket ut og forsvunnet inn i seg selv, mens nybegynnerne satt perplekse og iskalde ved siden av han. Formannens dilemma bestod av valget mellom å fryse i hjel eller miste ansikt. Det ble det siste.

Føltes vemodig å si ha det til Ols & Co da de kjørte sørover og jeg nordover, men Olsen hadde gitt meg et oppdrag; Gjøre noe nytt i fjelletPå vei over Dovre så jeg Snøhetta lyse i det fjerne. Husket Olsen hadde pekt på linjene i veggen over brebotnen der sist vi var der. Kanskje det kunne være noe?

2 comments:

  1. Anonymous2:49:00 AM

    Kjempebra blogg! Følges tett fra uke til uke.
    Et lite sp.m: Hvorfor kjørte du over Dovre når du skulle fra Innerdalen til Trondheim...?

    ReplyDelete
  2. Re Anonym:
    Omstendighetene rundt hjemturen er blitt sensurert av hensyn til The Ols. Så grunnen til at broærn kjørte via Dovre kan dessverre ikke fortelles. Sorry.

    Broærn

    ReplyDelete