Desember 2001 Hydne-og Skogshornbail

Desember og Ols ringte gira som f…, Forhold på Hydne! Vi stikker i morra kveld! Takket som vanlig ja, vel vitende om at jeg hadde bursdag søndagen og at slekta var invitert på selskap. Olsens presang, Hydnefossen, kunne de umulig matche.

Begge jobba som vanlig lørdagen, så ble først avreise klokka 2300 mot bøgda med de fine fjellene og de fjollete turistene, Hemsedal. Termometeret duppet fra minus 20 til 25 ved Bromma. Ols benyttet de frie veiene og gasset oppover Hallingdalen. Ved Flå stod en politibil med blålys mitt i veien. Hvor fort hadde vi kjørt? 100, 150? Stoppa med hjertet i halsen. Dette ville selv ikke Olsen slippe unna. Verken sjarmen, som gav oss gratis mat i Göteborg, eller fandenivoldsken,, som gav fri passasje ned Rallarveien ville hjelpe. Politimannen nærmet seg bilen sakte og lyste oss i fleisen, Dere kjørte alt for fort, men nå skal vi ta en tjuv som er på raid opp dalen så dere får kjøre pent videre! Lykken stod oss bi. Måtte den være med oss opp Hydne og WI6 også!
Anmarsjen var tung dypsnø. Nattetimene passerte mens vi beveget oss i hver vår lyskjegle fra hodelyktene. Frostrøyken stod. La oss ned for å slumre i påventa av dagslys under fossen, men det var for kaldt til å sove.


Da det første dagslyset beveget seg opp horrisonten racket vi opp. Jeg vant første lengden. Da jeg slo øksen i isen, smalt det til og en sprekk beveget seg i begge retninger horrisontalt ut hele fossens bredde. KAAADUNK! Vi så hverandre i hvitøyet og jeg tolket  Olsens blikk som om det var greit. Jeg klatret oppover en slags kjegleformasjon. Slet med øksplasseringene. Kald is som liksom ikke ville ta i mot verken økser eller stegjern. Satte en skrue, klatret ti meter til og satte en ny. Etter tredje skruen var jeg så høyt at jeg kunne gønne på en stund. Isen var bratt, men fikk problemer med i komme opp på en svahylle før jeg måtte opp en slags overhengende skålformasjon. Reiste meg opp. Klønete. Olsen ville sikkert løst dette lekende lett. Satte venstre øksa høyt over hodet. Den virket småløs, men satt langt inn på bladet. Fulgte tauet med øynene. Mange meter ned til siste skrue. Sikkert 10 meter. Olsen hadde gjemt seg bak en formasjon nede ved innsteget. Tauet røpet han. Satte en øks med høyre og reiste meg opp. Da jeg skulle til å hugge venstre poppet høyreøksa plutselig! Greide ikke stå igjen og sklei ned på den lille svahylla og var airborn…! Føkk!! Det, som ikke skulle skje, skjedde fort. Stegjerna smalt i isen og tippet meg rundt. Siste jeg så, før jeg hørte Olsen rope, var Golsfjellet i soloppgang -opp ned vel og merke. MAAMMA!, skrek jeg.

Jeg hang oppepå Olsen som hadde flydd opp da tauet strammet seg. Jeg hadde gått i bakken på elastikken. Rompa dunket av smerte, men var ok. Summet oss og Olsen skulle overta. Han syntes isen var kjip. Kanskje ikke så rart i minus 20?

Vi baila og slikket sårene i sentrum.  Da jeg trodde jeg skulle hjem til bursdagsselskap, i trygge omgivelser, ville Olsen utforske Skogshornmassivet. Hadde ikke sovet siden torsdag og rompa gjorde fremdeles vondt, men ble med med nød. 

Anmarsjen til Demonstranten på Skogshorn hadde jeg gått før, men da var det sol og sommer. Klatret opp mot isrenna til venstre og opp på en snøhylle. Det var allerede mørkt. Olsen satte igang med å bearbeide hylla. Hva gjør du?, spurte jeg. Det er natt, vi må snu. Vi overnatter. Dette er drømmen, svarte Ols. I morra sjekker vi ut isrenna. Vi spiste tørrmat og så på stjernene. Det var vindstille og vakkert, men jeg frøs. Hele kroppen skalv. Olsen sovnet raskt. Snorket fornøyd under bivisekken som vi lå anfødes i. Nok fikk være nok! Ols, vi må ned! Dette går ikke! Olsen fulgte movillig med ned. Bailing # 2. Nede ved bilen var klokka 0300 og jeg hadde blitt ett år eldre og feiret det hele ved å nesten falle i døden og å fryse ihjel. Begge var for trøtte til å kjøre hjem. Sovna i bilen. 

Dagen etter fortalte en hytteeier at det hadde vært minus 36 grader om natten. Jeg rakk aldri bursdagfesten min, men hadde fått en hard og kald presang som jeg ville huske resten av livet. Takk Ols!

No comments:

Post a Comment