Februar 2002 Rjukan isfestival

Blitt mer solarium enn isklatring siden sydenturen. Like greit å roe ned etter fallet på Hydne. Ols ringte og ville ha meg med på isfestival i Rjukan og jeg svarte som vanlig ja. 


Kjørte opp tidlig lørdag morgen. En haiker satt i grøfta ved Mæl. Sekken og klærne fortalte at han var isklatrer. Han hoppa inn i bilen, men da jeg skulle spørre hvor han skulle så hadde han sovna. Syns å dra kjensel på fyren og fikk bekreftet min misstanke da jeg fiska opp lommeboka hans og tjuvtitta på førerkortet. Det var selveste Rukken jeg hadde sovende i passasjersetet. Har hørt mye om fyren som visstnok har gjort det meste. Ryktene sier han har opparbeidet seg så mye karma at han kan kjøre bil i blinde uten å kræsje. Andre hevder han har en sponsoravtale med selveste Gud og at han derfor overlever alt. Våken eller ei, grei fyr å ha med langs glatte vinterveier, tenkte jeg.



Synd han sov da jeg gjerne skulle ha spurt om alle mytene rundt han stemte. Mytene handler stort sett om klatring og basehopping, men den jeg husker beste ble fortalt på Tindeklubhytten en romjul; Rukken var på vei til Hemsedal en sen vinterkveld. På bensern i Bromma hang en gjeng fulle locals på en pickup. Da de fikk se Rukken ville de lage bråk. De slang med leppa og fulgte han inn til kassen. Rukken følte seg flau og pressa og ba dem til slutt å bli med på baksiden. De barske bøndene stilte seg i ring rundt Rukken og gledet seg til å slakting. Den største karen gikk selvsikker mot Rukken, skråsikker på at han endelig skulle få gitt en oslotulling juling. Men da han hevet armen smelte Rukken til med et slag som sendte han rett i bakken. Clean knock out! Kompisene hans ble vantro over at dalens største slosskjempe for første gang i historien fikk juling. Mobben var redusert til en gjeng fulle, små og redde menn. Rukken smilte og ba nestemann prøve seg, men da løp hele gjengen bort til bilen og kjørte avgårde i full fart, med halen mellom bena. Der stod Rukken, bak en benser i Hallingdal, med en full og bevisstløs bonde liggende i snøen. Rukken fikk liv i fyren, som plutselig var stucked uten kompisene og langt hjemmefra. Han fryktet blodhevn, men blodhevn lar seg ikke forene med god karma. Historen endte med at fienden ble en venn da Rukken kjørte han hjem til gården sin oppi dalsiden.


Uansett; Rukken skulle soloere Juvsøyla og jeg dro til speed-is-klatre-konken på Vemorkbrua. Parvis opplegg med rappel ned fra brua og opp fossene ved siden av. Mye folk. Til og med et tv-team var tilstede. Konkurransen måtte ha en pause da producerdama satte fast håret i rapellåtteren. Smertehylene jallet i juvveggene. En lokal helt firte seg ned og skjærte henne løs til ny sveis. Konken ble avgjort da det var Olsens tur. Han knuste alle! Tempoet var så høyt at sikrerne ikke fikk dratt inn tauet fort nok. Publikum ble stoka.

Etterpå var det lysbilder slæsh mulitmedia og fest i sentrum. Med minnene om en tidligere Rjukantur stilte jeg edrulig i joggesko. Ikke verdt å risikere noe bråk i den hardbarka bøgda. 


Endte opp i hyttebyen. Mye folk i liten hytte. En tre meter høy svenske, visstnok forskare fra Uppsala og dreven alpinklatrer, Peter V, gikk rundt med en bærepose full av ørepropper. Ta örpluggar allihopa, jag snarkar lite! Vi forstod ikke poenget før han sovna. Snorkingen tok begrepet  snorking til et høyere nivå. Og da snakker jeg om desibel. Endte med at jeg gikk ut og la meg i bilen. Dagen etter ble jeg overfalt av to kongepudler da jeg skulle inn til frokost. Viste seg at jeg hadde gått inn i feil hytte. 
Jallet rundt i juvet søndagen. Rukken og Peter V skulle prøve en ny direktevariant av testpiecen Lipton (WI7). Rukkens skrik kunne høres helt ned til Vemork. Lyden minnet om en skadet snarefanget ulvs siste dødsskrik, men de kom seg opp. Imponerende, selv med karma


Da vi skulle si ha det, sa Peter at vi sikkert kom til å ses i fremtiden. Jeg svarte at om vi skulle sove i samme hytte igjen så syntes jeg han kunne ta en snorkeoperasjon først. Peter V så rart på meg før han svarte; Men faan, jag är redan operarat!

No comments:

Post a Comment