17.06.2000 Olsen desperado - betroelse fra i vinter

Etter slosskampen der vi på en måte klarte å dominere AlfaOlsen littegrann  tør jeg å slippe en historie som bare broærn har fått høre. Som broærn sa var vi på Glittertind med Per Ivar i vinter. Olsen prata ufint om lillesøster i skyggen av Nordveggen og jeg turde ikke sette han på plass. Og på hjemturen titta en mørk side frem fra under Olsens verdensvante sjarmerende ytre.
På vei nerover Gubrandsdalen stoppa vi sent på kvelden etter Glittertind for å fylle bensin på Camryn. Jeg sløva i bilen våknet til av Olsen som ropte. Da Ols skulle betale manglet han to kroner. Det var kø bak han i kassa. Olsen er vant til å komme langt med sjarmen, men dama bak disken ville ikke gi rabatt. Olsen henvendte seg til de bak seg i køen og lurte på om han kunne få bomme to kroner. Ingen svarte, de så bare vekk. Olsen prøvde en gang til: Sorry folkens. Erre noen her som kan avse to kroner? Ingen respons. To kroner? TO kroner? TO KRONER!?” Ingen ville avse to kronestykker til gutten med Oslodialekten.
Olsen løp ut og fant noen kroner i askebegeret. FAEN, ropte han. Hva skjer Ols? Han kastet småpengene inn i sjappa og ropte: TO faens KRONER! Jævla SMÅFOLK!!!
Så satte han bilen i revers og dro en piruett med vilje inn i stabelen med spylervæske mens han ga bygdefolket fingern. Olsens blikk var mørkt og kaldt som Nordveggen.  Hele veien hjem så jeg etter politibiler i speilet.

No comments:

Post a Comment