Påsken 2001 -Chamonix

Beklager blogginnleggets lengde. Mye å skrive fra påsken. Takk til de som evt leser hele og takk til deres arbeidsgivere.

Snart påske. Blakk. Samler flaskerpant til bens, men frykter det ender med clogging på Husvik. MEN så ringer Ols og ting tar som vanlig en vending -til det bedre! Halla, bliru med til Chamonix? Hæ? Stoka svarer jeg sørgelig, Sorry, er blakk . Blakk?, flirer Ols. Det er jeg og! Vi kjører ned i Opern! Bensinkort vet du.


Flere melder seg på Olsens alpetur. Rune o kona, HJ og søstra tar sistnevntes Golf og de resterende bemidlede fly. Ender opp med Ols og meg i Opelen sammen med ski og klatreutstyr til hele laget. 

Loada til taket stopper vi i Göteborg. Ols vil handle gaver til de svenske skibomsene. Typisk Olsen. Ender i kassa med masse snus, mässmör, knekkebrød, sild og andre svenske spesialiteter. ICA tar ikke mastercard. Kassadama sier Olsen ikke har dekning på kortet, men det visste vi redan. Prøver mitt kort. Kassadama sier jeg ikke har dekning på kortet, men det visste vi redan. Hvor dum kan man være? Hvordan i helvete skal vi komme oss til Chamonix uten penger? Mens jeg forsvinner inn i meg selv, gjør Olsen det motsatte. Karismaen lyser opp ICA. De isblå øynene glitrer som endelstener og stråler seg inn i kassadamens hjerte, rett bak det lille skiltet, som sier at hun heter Ulla; Du..Ulla..hakke jeg møtt deg før? Tror det var på Sticky Fingers..discoet i byen vettu? Eh, jag har vore där ja..men dig skulle man..eh..tsssk…ha komme i håg…definitivt. Hur vet du hva jag heter? Med en liten strofe har Ols smelta hjertet til kassadama, Ulla, og hun er blitt så bløt at hun nærmeste glir ned fra kassastolen. Ols har 123 SEK i lomma. Varene koster 867 SEK. Differanssen får vi i rabatt. Mastercardet funker plutselig på Macern og Ols slipper å skru på sjarmen. Han ser nesten litt skuffa ut. Kjøper nok junk til to døgn. Bensinkortet funker, men Ols er spent på hvor langt ned kontinentet det vil vare. Ikke like lett å sjarmere en tysk pølsemaker på omskolering til kassamann langs autobahn. Kjører gjennom natten. Kjører annenhver tank, mens den andre sover eller varmer opp nuggets på varmeapparatet.

Motivert av å slå Olsens gamle rekord Oslo-Chamonix utnytter vi Astraens 100 gamp tll å få oss opp i toppfart, dvs 180 på flatene og 204 i nedoverbakkene. Holder oss der. En BMW og to Audier passerer oss, ellers dominerer vi Autobahn. Nyter turen. Frihet. Fuck the world, som Ticka ville ha sagt. Nesten ute av Tyskland funker ikke besinkortet og mastercardet har nådd grensen. Ols tar en telefon. Jeg spør ikke til hvem. Ringer kontofonen hvert kvarter helt til overføringen er klar. Full tank og bånn gass.

Slettene blir til hauger som blir til åser som blir til fjell og daler, høye fjell, en dyp dal og byen Chamonix! Grønt gress og lyst løv i dalbunnen, melis på trærne i dalsidene og full vinter på toppene. Stoka sjangler vi søvnsugne inn på det lokale cragget. Jeg sighter Olsens Moby Dick fra sist opphold, Barracuda (6c) lett og Ols cruiser den etterpå. Ols spruter av glede over nytt liv med ny kapasitet og vi sender takknemmelig tanker til Tech og HJ for treningstips før vi tar tidlig kveld.

Dagen etter ankommer HJ & Co i søstras Golf. Rune sier de har krangla siden Sinsenkrysset. OP og frue henter vi på flyet. OP eller Redern som vi kallern kommer ut til slutt. Han måtte bare klippe håret først.

Alle, i allefall de av betydning i byen, kjenner the Ols. Bånnsjor, vai vai, sjavas, ti ti, puss puss nuss nuss. Det tar timer å komme gjennom hovedgata. Alle vil kysse og klemme på Olsen. Han snakker naturligvis flytende fransk. Svenskene blir glade for gavene fra hjemlandet. Jeg tenker i mitt stille at de egentlig burde takke Ulla og ICA i Göteborg.

Vi kjenner på dalen, skiheisene og restaurantene. Jeg slipper å betale. Vi tar det på fellesen og sender regning senere, sier HJ. Fantastiske onkler, tenker jeg. Maten og vinen forhindrer de store alpinrutene som krever, som navnet tilsier, alpinstart. LTs snorking i en toroms med 10 pers gir heller ikke søvnoverskudd fåsds

En dag er vi oppe i otta. Skal klatre noe greier i Valley Blanc, men heiskøen er lang -selv 0600. Ankommer innsteget midt på dagen. LT bruker en time på å racke opp. Ols flyr opp veggen så fort han hører ordet selvforankring. Jeg stresser etter, sola forsvinner. Ols roper vi har glemt noe og at jeg må fires ned til sekkene. Jeg blir så sint at jeg glemmer hva vi har glemt. Dette var vår mulighet til noe alpint. Friker big time. Blir til slutt overtalt, fires ned og klatrer opp. Ols er allerede en taulengde over. Han vil fortsette. Jeg dirrer av irritasjon og kulde. Savner dunjakka. Vil vi komme opp i dag?, roper jeg. Aldri!, svarer Ols, Men la oss gå en lengde eller to til! Ender med å snu. Blåfrosne. Dirrer ned dypfrosne skispor for å rekke toget ned.

Ols guider oss gjennom shoppingen. De andre går bananas. Selv er jeg, som sagt blakk. Ols er det samme, men får komplett ny turgarderobe. Det var visst lurt med de gavene til svenskene i Patagonia-butikken. Luring. Ols guider oss gjennom barene, inkludert den drevet av hans tidligere arbeidsgiver. Franske og svenske damer er de beste sier Ols. Vil få meg på hugget, men jeg psyker ut. Er du homo?, spør han. Homo?, svare jeg. Da hadde du vel i så fall fått mer en bank i Nissedal. Ols ser plutselig ettertenksom ut.

En kveld blir hele gjengen invitert på ostefondy og rødvin i en pictoresk hytte oppi skogen. Verten er en venn av Olsen. Pierre, fransk tannlege i rosa skjorte og svarte skinnbukser. Fyr på peisen, stearinlys og romantisk stemning, men ingen svenske eller franske damer er å se. Noe skurrer, men osten metter og vinen sløver. Tannlegen stirrer plutselig på meg, Yooo nøw, I binn i Nørwey. End off the wørld, Tjøøømmmi? ...Yes, Tjøme, Verdens ende, near my home town, Tønsberg, svarer jeg. Oh, you blond sexy wiking! Have some more wine!, fortsetter han. Cøm to my tyrolian house. Løøøvely view and jacussi! Rødvinen har sløvet meg, men det får være grenser. Forstår tegninga. Sorry, I am not playing for the pinks, er alt jeg får til å si før jeg løper ut på do og gjemmer meg. Får huka tak i Olsen. Faen, hva er opplegget?, spør jeg. Sorry kompis, svarer Ols. Skulle bare teste om du var bøg. Tok visst feil.

For å bevise manndom og legning går alle gutta Punk Not Dead (6b), nedi dalen. Kul kalksteins multipitch. Noe polert på cruxet, men ellers fin. På toppen rigger Olsen til balanserapeller så alle er nede på nullkommaniks. Dagene derpå laver snøen ned. Metervis. Toppheisene er lenge stengt før vi tilfeldigvis får første turen opp når den åpner. Får en drømmetur ned i det de visstnok kaller pudder. Det er denne dagen folk bor her i årevis for, sier Olsen. Jeg forstår, men forstår samtidig ikke. 

Påsken er over. Må kjøre hjem.  Begge har fått lønning på konto så slapper mer av nå. Non stop drive som sist. Blir trøtte. Greier ikke mathce tiden fra nedturen. Apropos nedtur så er det ingen opptur å komme hjem fåsds. Gråværsdag ved ankomst Oslo. Snøfri by i greyscale. Savner hvite alpetinder og vårgrønne enger. Kjører direkte til Hellerud for å klatre. Men ser på hverandre i det vi skal til å grave ut stæshet av den stappfulle bilen -stikker hjem for å sove. I det Olsen slipper meg av spør han, Følte du du lærte noen om klatring i påsken? Jeg svarer, Nei, men jeg lærte mye om mennesker og meg selv. Olsen smiler og nikker. Jeg svarte visst rett. 

Takk for oppmerksomheten.

No comments:

Post a Comment