September 2001 Finse med bil

Ikke sett no til Olsen etter han kuppa ruta VÅR på Hægefjell da han foretrakk å være bundet inn med Playmoman fremfor oss. Ble liksom et statement over våre egne svakheter, men ble uansett glad da han ringte og ville ha oss med på isklatring...men isklatring?, svarte jeg. Ekke is nå i September? Bre-is, svarte Ols. Jeg trenger en pause fra oppussingshelvete i Oslobøgda.

Jobba lørdag så kjørte sent mot destinasjon Finse og Hardangerjøkulen. På Haugastøl var siste toget gått og Rallarveien er som kjent stengt for biltrafikk. Antiklimaks på perrongen. Broærn og jeg forsvant som vanlig inn i oss selv, mens Olsen umiddelbart så muligheter og løp bort til sykkelutleiebutikken. Etter en halvtime lurte vi på hva som hadde skjedd og gikk inn døra. Der stod radioen på full guffe. Kanal Hallingradioen. Høylytt prat fra bakrommet. Titta forvirra inn på Olsen som stod og mekka på en sykkel. En eldre kar satt i en utslitt sofa med en lommelerke. Halla!, sa Ols. Dette er Torleif, han driver sjappa og låner oss hver vår sykkel gratis bare jeg fikser kjede og kranken på denna pluss den der borte. Ikke noe sjokk egentlig, men vi ble nok en gang imponerte over Olsens evne til å takle kriser.

Broærn og jag hadde sykla Rallarveien før. Husket strekningen til Finse som lang og bratt, men da var vi 12 år. Da vi trakket av gårde på hver vår DBS begynte det å regne. To km etter bommen gikk regnet over til sludd og da røk kjedet mitt. Ols prøvde etter beste evne å fikse kjede med en sveitserkniven og ducktape, helt til broærn sa, Føkk! Jeg har punga! Vi innså tapet og trillet tilbake til bilen. Vi var våte, kalde og det var mørkt. På tide og mygge hjemover, men Olsen gliste, Vanskelig å lappe dekk og fikse sykkelkjeder med tape, men bommen skal jeg fikse. Har dirka noen låser før får jeg og si det sånn...

Olsen dirka opp hengelåsen på nullkommaniks og vi løfta opp bommen. Føltes småkriminelt å kjøre oppover Rallarveien, men det var Olsens bil og vi var bare passasjerer. På Finse tok vi inn på DNT-hytta. Ved frokostbordet hørte vi betjeningen snakke om bilen som stod parkert på utsiden og hvem som eide den. Vi lot som ingen ting.

Fikk jallet rundt på breen og prøvd oss på tårn og sprekker. Olsen snakket om taljemetoder, utlikninger og klatremetodikk som fikk Gangdalboken til å blekne. Han påpekte flere feil i sistnevnte bok og messet på, nærmest som han skulle være en prest eller profet. Broærn og jeg var ikke så opptatt av det tekniske og ba han roe ned med mindre han var født i en stall med stjerne over. Stall?, svarte Ols. Jeg er født under de vilde tinder i Nord! Og en dag blir jeg med i Tindeklubens styre med nåla på brystet! Nåla?, svarte jeg spørrende. Ja, Nortind-nåla!, svarte Ols. Stemmen skjulte ikke skuffelsen over min manglende kunnskaper. Nok teori for oss som helst ville klatre på alle de morsomme formasjonene. Fantasien løp løpsk. Moro for ungan, men ikke helt det samme som en foss konstanterte vi etter kort tid. 



På vei ned Rallaveien snakket vi om at vi var glade for at vi ikke var brenisser. Før Haugastøl stengte en gjeng sykkelister veien. Olsen hadde inget annet valg enn å stoppe. En fyr i lilla fleecejakke trådte frem av flokken. Han var visst ledern, alfahannen. Enn så lenge i alle fall. Et giga merke på jakken fortalte han var guide i DNT. Guiden banket på ruta og ville se kjøretillatelsen. Kjøretillatelse?, svarte Ols. Ja, kun ansatte i NSB, Jernbaneverket, DNT samt fastboende har adgang til denne veien med motorisert ferdsel!, svarte guiden strengt på vestlandsmål. Så gjorde han en tabbe som skulle koste han dyrt da han poengterte at han var fjellfører. Fjellfører, guide my ass!, ropte Ols. Hva står på side 45 i Breboka? Kan du Kai Grieg-metoden kanskje…du veit ikke hva det er nei? Harru vært på Norges tredje høyeste fjell eller klatra Trollveggen? Nei, ikke det nei. Fortsett med kaffekokinga du, piratguide! Olsen presset bilen gjennom flokken mens han holdt hornet inne. Alle spratt til siden som en saueflokk. I mitt stille tenkte jeg, Han er jammen meg Jesus og Djævelen i samme person han Olsen. Man kødder ikke med Olsen fåsds. 

Da vi kjørte ut på riksveien kremtet broærn, Jeg har noe å si dere. Jeg slapp ut lufta på sykkelen med vilje. Nice move!, gliste Olsen. Håper en av dere blir med til Hydne når det fryser. Vi smilte. Teamet var igjen et team!

4 comments:

  1. Veldig bra innlegg! Det begynner å danne seg et bilde av Olsen som er både godt og vondt. Skal man elske eller frykte? Det blir spennede å se hva han kan utrette i styret til NTK. Han overtar etter Morstad...

    ReplyDelete
  2. Sikker på at Olsen kommer til å revolusjonere kluben og at neste praktbok kommer i blogformat.

    ReplyDelete
  3. Anonymous3:14:00 PM

    Herlig... "Jesus og Djævelen"! Fucketifuck!

    ReplyDelete
  4. Anonymous6:24:00 AM

    du mente vel virkelig fuckeru?!?

    ReplyDelete