Høst 2003 - ”Issamling” Kårvatn – ICE UP visning

Antiklimaks å komme tilbake etter 9 måneder med evig sommer around the world. Men mens jeg har craget i sola, har en revolusjon kommet i gang. Stroppene skal av isøksene, broærn har allerede prøvd og det er visst mye lettere, join the leashless revolution!

Nå som Ols har blitt filmstjerne turnerer han landet for å promotere ICE UP. I helgen kom regissør Damilano sammen med Ols til Kårvatn for å vise ICE UP - Directors Cut. Samlingen på Kårvatn var en slags Issamling uten is. Ols var tydelig nervøs da visningen i Oslo hadde gått noe skeis. Lyden hadde forsvunnet midt under en av de franske vitsene til Husson, noe Oslofolka ikke hadde tatt nådig. Jeg og broærn betrygget Ols om at de gladkristen tindegruppistene alltid er positive og at dette kom til å gå bra, selv uten lyd.

På kujordet til Gudmund var det fullt av våte turnisser som hadde tatt turen til høstens happening; Tindegruppister, et par o-løpere, DNT’ere, brautne Nordmøringer, Surnadøler med trynet fult av snus, solariumbrune Sunndalinger til og med et par gryntete Romsdøler. Vi stimlet sammen i høstregnet, sulte på klatreprat og fossene som snart skal fryse. Alle i fellesbunad bestående av dunis og heklet lue. Luktet våt ull og kudrit. I låven til Gudmund var det utsalg av klatreutstyr og bekledning. Ble imponert over alt Gudmund har fått til på gården sin. En staut og hyggelig kar han Gudmund som syntes det var hyggelig vi hadde tatt turen fra Trønderlagen. I dalen var det kaldt og rått, men stemningen varm. De som frøs kjøpte seg en ekstra dunis eller to. Under låvebroa stod Damilano og røkte. Prøvde å prate litt med fyren. Om redigeringsprogrammer, media og sånn. Fikk ingen respons, bare NO NO NO. Han forstod rett og slett ikke engelsk. Sava.
Legende Aslak Åstorp var der også. Han var en trivelig kar og arrangerte kurs i teknisk klatring i en skrent. Damalio tok resten av oss med på kameratredningskurs i et plantefelt. La merke til at noen av joikasene møtte opp med fulle rack, inklusivt turkoppen hengende i selen. Her ble nok mye lost in translation da ingen kunne fransk. Spesielt en eldre kursdeltaker med kun et brilleglass utmerket seg og opererte på en totalt annen frekvens enn oss andre. Fyren floket seg selv så fast i eget taljesystem at Damilano tok frem kniven for å løse opp flokene.
Samlingens høydepunkt var lørdagskvelden i stabburet. I det urgamle tømmerbygget møttes ny og gammel tid, laft og multimedia. Først et veldig bra foredrag av Aslak. Kremen av åtti og nittitall, Trollveggen og Patagonia. Frank Shorter og batikk, Åttere og A5, Sunndalsøra og Rivieraen. Legendarisk, kom det fra en liten solariumsbrun Sunndaling med blanke øyne.
Og så endelig ICE UP. Alt gitt på skinner. Lyden forsvant ikke. Og Ols stod der som en Messias og Clinton. Han fortalte om det nye – leashless og om hvordan dette var en Golden Age for isklatring. Damene ønsket de var hans kvinne og gutta ønsket de var han. Toppalpinisten, loverboyen, foretningsmannen, modellen og rockestjernen The Ols rula stabburet.
Broærn, som en av få på samlingen som faktisk har klatret en sesong leashless, rakk opp hånden og spurte Damilano om noen fortsatt bruker stropper i Chamonix. No! Only old ladies, var svaret. Alle lo. Stropper var så ut. Fikk en liten følelse av Keiserns nye klær. Tipper at 99% av publikum hadde stropper på øksene sine og aldri prøvd leashless. Men alle ble gira av propagandafilmen. Alle skulle få seg nye økser – uten stropper! Kast de forbanna stroppene! Brenn dem! Stemningen steg inn i de sene nattetimer. Sovnet beruset til lyden av regn og fellesgryta som putret i naboteltet.
Neste dag var regnet gått over til sludd. Noen hadde sølt fellesgryte på teltduken våres. I skråningen hang noen Møringer og drytoolet. Resten pleide sin bakrus. På låven stod Gudmund og telte penger. Selv Damilano smilte og bød oss inn på brunsj. Samlingen var en suksess.

No comments:

Post a Comment