Julen/nyttår 2003/04 EL CHORRO!

Godt nytt år til alle som titter innom bloggen! Denne julen ble en eneste stor gave. Giverne var Onkel Jo, Techno og Olsen som valgte å tilbringe den i El Chorro…sammen med meg! Lagde en film fra turen, som jeg tenker å vise på neste års Krimpebord. Den ble dessverre for privat for publisering her. 
Turen blir her formidlet gjennom Onkel Jo´s cragrapport;

På krossen: Olsen, Suz, Gz (aka Knokkel-Dolf), Tchnoblomsten Pål, Jo (aka Fleskejo).
Andre: Av nordmenn bl.a. Pia og Erik, Marcus m/fru, Sindre S og mange flere.
S&D high ligths
Suz: 80-tallsflash (dvs grep ankeret) - 7a
flashet og saitet mye fint på 6
Olsen: sait - Punk Street 7a
Gz: sait - 7a+ flash - bl.a. Hakuna Matata 7a+
rp - Putanaki (gamle føreren Hole) 7b+
Jo: sait - Las loi Laufen 7b, flash - Putakani 7b+

Andre:
Sindre gikk en 8b+ (8c i den gamle føreren) på 9 forsøk. Den ligger til høyre for Lourdes og så helt fantastisk ut. Erik saitet 7c+ tror jeg.
Pia saitet 7a+ i hvertfall

IDRETTSFAGLIG VURDERING
Ved ankomst var alle forkjølet og skadet. Olsens albuer knirket, mine underarmer var "rare", Suz hadde musearm, Gz hadde ikke fått trent pga en smell i armen etter buldrefall. Alt dette ordnet seg og forvant som dugg for solen. The healing powers of high quality limstone. Pål hadde virusgreier (tror det var syfilis) som hemmet han kraftig og Suz ble syk på slutten av turen, men ellers gikk alt overraskende bra. Jeg syns alle på turen fant sonen og beveget seg med flott flyt, driv eller oppdrift om dere vil.
Jeg har valgt tittelen The Soft Parade fordi vi ganske raskt måtte erkjenne at gradene stort sett var meget softe. Det var deilig å lulle seg inn i vrangforstillinger om at vi plutselig hadde blitt mye flinkere, men måtte etter hvert bare innse at Chorro er supermjukt. Det er jo hyggelig å føle seg god, men dei mjuke gradane gjør også at man hele tiden diskuterer grad, noe som er irriterende i lengden. Da liker jeg bedre ordningen i Bohus eller Chreek hvor det er så stivt at det bare er å glemme hele greien. De eneste jeg med sikkerhet kan si holdt graden er  Poema Rocha (7a) og Arabesque (en 7a som HJ har saitecruiset). Disse klarte jeg heller ikke saite.
For å si det på en annen måte: Glem de store tallene. Jeg føler ikke at jeg perset på denne turen.
En mer interessant diskusjon utspilte seg mellom hovedsaklig Gz og meg. Gz ville ikke anerkjenne flere av mine saiter (bl.a. 7bèn) fordi det var jevnlig trafikk på disse rutene mens vi klatret på samme cragget. Han mener at hvis er folk i ruten når du er i nærheten/på cragget, er saiten blåst. Jeg er uenig. For meg er saiten inntakt hvis du ikke har fått info. Poenget er at når du går på skal du ikke vite noe mer enn grad og boltelinje. Gz definisjon medfører at vi f.eks. ikke kunne saitet en dritt på Makinodromo fordi det var fullt av folk i rutene til enhver tid. Hvis du følger med, ser flytt, hører tilrop, skjønner hvor krukset er pga fall e.l. er saken grei, men på et crag med hovedsaklig 30 m lange pumpruter som er fullt av folk klarer man fint å "sysle med sitt".
De første dagene var det kaldt, skoene var for små og vi klatret usikkert og famlende. Omslaget kom på Makinodromo, et fantastisk fett cragg jeg ikke tidligere har besøkt. Jeg la merke til en orm som hadde kilt fast halen i en sprekk. Hodet var stukket dypt i sprekken, som en skremt struts. Etter intens oppspyking fant jeg en laaang kjepp og fikk lirket ut halen. Den krøp sakte dypt inn i sprekken. Det ble med ett litt varmere i været. Barings faktisk. Og Gz og jeg falt ikke mer på noe fra 7a+ og nedover.
Jeg hadde glemt hvor vakkert det er i Chorro. Om kvelden gikk vi hjem i varmt aftenlys, hjem til det 10-dager lange superhyggelige middagsselskapet i den rustikke leiligheten vår. Ungdom og voksne i skjønn forening, en mild rødvinsbris, skinkefrokost, Gz med kameraet foran ansiktet, parat til å dokumentere enhvert tåpelig utsagn fra onklene. Faen så gøy det er å klatre! Jeg husker Gz som med fantastisk innlevelse skreik beta og fikk meg opp Putakani på betaflash nærmest utelukkende med oppdriften av entusiasmen på bakken. Olsen som fightet seg opp Punk Street mens vi hoiet som gale under han. Gz som holdt på å le av crukset da en Cocney-berte rapte han inn i øret fra ruten ved siden av. Suz som sandbagget en stakkar tysker til å tro en hard 6b var 6a bare fordi hun hadde gått den så lett selv. Pål som kom ned med kroppen full av virus og cruiset 7b med et stoooort glis om munnen. 
Klatringen i Chorro kan oppsummeres med at hvis du bare beholder oppdriften,og tror at det dukker opp et jug, så dukker det opp et jug. 
Når det gjaldt returen min fra nyttårsfest på Finkaen kl. 5 om morgenen, dukket det imidlertid ikke opp noen jug, og jeg trynte i grøften flere ganger.

En strålende fin tur, og en verdig avslutning på det herrens klatreår 2003.

Godt nytt år.
Jo    
    









2 comments:

  1. "Herrens klätterår 2003!?"

    ReplyDelete
  2. Anonymous5:59:00 AM

    >J,Hva mener du?

    X-mas poo

    ReplyDelete