11 Februar 2006 - LANGÅNI

Tilbake til Oslo og Casa Del Ols etter en snartur til Drontheim og Gløshelvete. Jeg er en nervøs, kvisete, bekymret og fattig jævel som streber med masteroppgaven om dagen. Olsens berettelser fra Svigermors Drøm gjør meg gira. Jeg glemmer studiene og vil bare på tur.

Fredan bestemmer vi oss for å gå Langåni neste dag. Ikke akkurat et monster, men en god klassiker som bør stå på alle alpinisters grunnkurspensum i følge The Ols. Men nå lar vi fredan være fredan sier The Ols. Vi tar noen øl og en biff. Langåni er såpass kort at vi kjører opp i morgen. I morgen? Hæ? Rekker vi det da? Seffern ro deg ned da kid. Ta en øl!
Oppe tidlig neste dag. Oslo sover. Vi kjører nordover dalom. Luften står stille. Ute er det tretti kuldegrader. Jeg er spent på hele greia. Klatre i minus tretti? Under fossen står en bil. Noen henger halvveis oppe i fossen. Det må være varmere der oppe i sola for termometeret viser fortsatt tretti blå. På innsteget steker sola. Hva skjedde med vintern? Til og med isen er kraftig preget av solen. Den er i ferd med å tørke ut. Ols har god tid og gir meg beskjed om å racke mens han selv drikker kakao. Bare begynn du kid, jeg kobler inn når du setter en skrue. Det overeksponerte sollyset gjør isen uskyldig. Når jeg står inntil isen reiser den seg utover. Jeg legger i vei med prestasjonsangst. Slår effektivt og tenker flyt. Etter tyve meter er det virkelig på tide med en skrue. Olsen ligger og soler seg. Koble meg inn Ols! Allerede kid GÅ LITT TIL!! Ok litt til da mann. Ti meter til og jeg skrur inn en lang en så fort jeg kan. SIKRE MEG FOR FAAAAEN OLS! 



Vi kjører singelt åttimetertau. Etter litt løpende setter jeg stand i en hule allerede hundre meter oppe i fossen. Ols cruiser neste lengde. Etter en full åttimeter er han oppe sammen med de to andre klatrerne. Det viser seg at de to er BjørnE og AnneL, som kjent fra samlingen på Rjukan for to år siden. BjørnE har på seg en fiberpels babybukse. Han ser ut som en joika og bruker votter. Men jeg lar meg ikke lure. Dette er visst hans tredje isklatretur ever. Han har gått 8a på kiler og er på vei til å herdes til en alpinist i følge The Ols. BjørnE er visst den nye vinen. AnneL klatrer sikkert opp toppsøyla. Hun er veldig opptatt av grader og progresjon. Er dette en femmer Olsen??? Øh ja det er det. OK, i morgen må vi finne en sekser, roper hun og forsvinner over kanten.

Fotocred Bjørn-Eivind Årtun


Søyla er min led. Jeg får låne Olsens nye økser – Nomics. De gjør meg selvsikker mens BjørnE henger fra toppen og tar bilder av oss. Returen går unna på et blunk i kveldssola.
Vi finner et gjesthus der vi leier rom sammen med BE og AL. Olsen har glemt lommeboka. Jeg drar kortet nervøst. Vet det er lite penger på kontoen og lenge til studielån. Shit, det er dekning. Så utrolig lei av økonomiske og akademiske bekymringer.
BE, den ydmyke støtern byr oss på elggryte. Det blir en hyggelig men kort kveld. Vi bestemmer å kjøre over fjellet og lete etter is i fjordene neste dag. AnneL er gira på å finne en sekser. Olsen sier noe om at det handler om den gode opplevelsen. Men det virker som om det preller av på AnneL som prater i vei om grader. Når vi legger oss sier Olsen at sånne tidlige kvelder blir det ofte på tur med Harry Berger, verdens beste isklatrer. Det motiverer. Gleder meg til morgendagen og er spent på hvordan fossene jeg så der for åttte år siden er nå.

3 comments:

  1. Anonymous4:37:00 AM

    Morsomt.

    ReplyDelete
  2. Anonymous6:07:00 AM

    Slenger meg på den ,fantastisk:-)

    ReplyDelete
  3. Anonymous7:04:00 AM

    Ha hi ho dritbra rock on!

    Birger Bussjåffør

    ReplyDelete