12 Februar - Kjerrskredkvelven - Gudvangen

Klokka ringer alt for tidlig. Fuckeruuu. En rask frokost og vi er på veien. Over fjellovergangen og ned i Sogn. Vi ser fosser over alt. De gamle klassikerne jeg har lest om i bøkene. Det er tydelig veldig bra forhold. Vi kjører rundt uten å klare å bestemme oss. Hva skal vi klatre? Tiden går alt for fort. Jeg klarer ikke la være å tenke på de syke islinjene jeg så i Gudvangen den vintern jeg klatret i Aurland med Jan Norvald og Are. Kan de være frosne igjen? Det er et stykke til Gudvangen. Men vi neglisjerer klassikerne og kjører dit. Det er lenger å kjøre enn jeg husker. FUCKETTIFUCK!! Kjelfossen henger halvveis ned og på Kjerskredskvelven henger to monsterstriper. Skal vi? Det er jo snart lunsj og mørkner fort om dagen. Vi blir enige om å prøve. I verste fall må vi snu. Ikke ille det. Jeg stresser, Olsen vil ta flere bilder. Til slutt går vi i vei.






































Vi scrambler opp skogen. Det er mange hundre høydemetre med delvis klatring foran oss før vi når isen. Etter litt polsk gressklatring går vi løpende oppover via ramper, små isopptak og kratt hundrevis av høydemeter. Hele tiden seg jeg meg rundt etter busker å kunne returnere fra på en eventuell retur. Jeg mener å se noe ca hver førtiende meter. Noe som er viktig da vi kun har et åttimetertau. I skogen før gjelet ligger et sauekadaver halvveis begravet i snøen. Den halvmørke dagen gjør meg redd. Og over oss henger et monster. Vi klatrer snø og kort is den siste biten til fossen. For et psyko miljø! Litt mat og jeg vinner første lengden.






































Med elleve skruer og åttimetertau må jeg skru om psyken. Heldigvis er isen myk.  Øksene sitter ved første slag. Det er brattere enn jeg tror merker jeg når jeg ser ned på tauet. Når en hylle etter åtti meter. Setter stand og ser opp på en psykosøyle som henger over hodet mitt. Ols sløser ikke med tid på stand. Det er tydelig at neste lengden er veldig seriøs. Så vi reduserer standplassen min til en skrue og to økser for at han skal få nok rack. Så flyr Olsen oppover. Først tappete klatring opp store formasjoner. Olsen hyler av fryd? Hæ ern ikke redd da? Så mister jeg han av synet. Forer ut metervis i minuttet.
Så sakker tempoet noe. Jeg prøver å se han men ser bare de skumle tappene som henger over standplass. De truer med å falle ned og ta livet av meg. Jeg blir redd. Tenker på livet. Og døden. Så sliten av å stresset med skolen. Så lei av økonomiske bekymringer og uvissheter. Føler meg så alene plutselig. Olsen er 70 meter over hodet mitt, men det føles som et lysår. Isklatring er ensomt på standplass, spesielt med åttimeters tau. Savner kona i Trønderlagen. Blir veldig følelsesladd. Begynner nesten å grine. I det en tåre er på vei ut øyekroken min, roper Olsen fra oven: KOM IGJEN. Tre kraftige rykk i tauet.
Jeg skynder meg i vei og føler med ikke lenger alene. Sliter med å få med sekken gjennom trange hull og merkelige overheng. Så endrer isen karakter til tretti meter svakt overhengende tynn issøyle. Etter seksti meter er jeg grisepumpa, men så legger isen seg litt. Her har Olsen satt sin nest siste skrue, en stubby. Så har han rønna ut tyve meter til stand. Der henger han i to økser og en skrue. Driiiibra jobba Olsen! Standplassen er hengende. Olsen vil etablere en bedre en litt bortenfor som han leder til.
Så er det min tur. Taulengden er kliss våt, men det er fint. Da er veffal isen myk. Olsen roper halvt tau. Da har jeg bare førti meter igjen. Huff. Glad over å finne en perfekt hylle når tauet tar slutt. Resten av fossen er lettere. Det er blitt varmt nok til tynne hansker og for en gang skyld føler jeg at jeg også har uendelig margin. Olsen henger i en arm og tar bilder.

Vi topper ut i mørket. Så glad for å komme ut av fossen. Var så redd for å måtte returnere med kun et tau. Olsen nøler litt, men vi legger i vei innover fjellet. Kan godt ta to døgn ned igjen bare jeg slipper fossen. Men etter hundre meter med dypsnø gir vi opp. Vi har ikke kart og vet ikke en gang hvor langt opp fjellet vi må før vi finner en sti. Motvillig rappellerer jeg fra noe busker og ned monsteret igjen. Det ordner seg. I spykosøyla lager vi abalakov, den eneste på hele returen. Ikke fordi isen er dårlig, men fordi den mørke avgrunnen og den overhengende isen gjør oss redde. Derfor borrer vi to hull som vi binder av. Mer enn tusen meter nedenfor ser vi lyset fra en bil som stopper. De lurer sikkert veldig på hva de to små lysene midt i Kjerskredskvelven er for noe. På rappellen sparker jeg kraftig fra, forer tau og klarer akkurat huske meg inn på hylla. Hadde jeg ikke nådd inn med de lange bena mine ville vi ha vært ganske på kjøret. Resten av isen er loddrett og enkel å fire på. Når isen tar slutt finner vi utrolig nok busker hele veien ned til dalen. På over tusen meter rappell og jalling har vi kun satt igjen en abalakov i isen og en slynge rundt en trestubbe.

Først på flatmark gratulerer vi hverandre. Endelig er usikkerheten over. Men vi er fortsatt på tur. Oslo er langt unna. Olsen kjører inn i natten mens jeg sover. Når vi kommer ned i Hol havner bilen på feil side av midtrabatten. På tide å ta over kjøringa. I Gol er første døgnåpne bensinstasjon. Kaffeautomaten er av den bra sorten. Vi når Oslo før morgenrushet. Gir Olsen en karslig klem. Jeg må stikke direkte til Gardermoen for å fly hjem. På perrongen slutter de støle leggene mine å fungere, jeg tryner.
I Trondheim er kontoen er tom. Finner ingen tomflasker heller. Turen har konka meg. Tør ikke ringe Olsen. Skamfull sender jeg han en sms der jeg ber om penger for halve utleggene på turen. Føles så dritkjipt da jeg har bodd hos han og dessuten fått veldedighet av han i årevis. Jeg er for flau for å forklare situasjonen. Fremstår sikker som en idiot for The Ols. Fem minutter etterpå får jeg sms fra The Ols: ”Selvfølgelig, overført 2000 til kontoen din. Takk for turen.  :-) ”. Olsen er et bra menneske åss. TAKK Ols!

Neste dag får jeg mail fra The Ols med bilder fra helgen. Ser på bildene i timevis og glemmer alt annet. Studere linjen til høyre for den vi gikk. Den må vi få gått.

Gudvangen - Ruteillustrasjon



































Das Monster

2 comments:

  1. Anonymous5:10:00 AM

    Meget underholdende.

    ReplyDelete
  2. VELDIG moro og underholdende lesing! Rått!

    ReplyDelete