Greven av Lillomarka 2009

Olsen har forlatt den urbane tilværelsen på Oslos beste vestkant innefor Ring 2 og flyttet ut til skogen eller rettere sagt Solemskogen. Han søkte umiddelbart dypt inn naturen og er allerede kjent med hver stubbe og stein, selv der ikke engang localsa har vært.
Han kan alle stedsnavnene og er blitt bestevenn med fyllefanten som gjemmer seg for NAV i den hemmelige millorghytta. Onkel Jo kaller han for Greven av Lillomarka. Selv føler jeg Olsen har forsvunnet litt for langt inn i seg selv og skogen. Når jeg prøver å snakke om linjer og moves i Nissedal penser han raskt samtalen inn på Solemskogen og granstrøka innafor. Ord som Gryta, Grytebekken, Granberget, Snappen, Snippen, Dåsa, Kvisten, Dynnputten osv renner ut av han, mens han forventer at jeg skal forstå hva han snakker om. Merkelig at denne verdensmannen som tidligere dro på ovale weekender til Alpene og Patagonia plutselig søker det nære og kjære. Mulig det er et resultat av hjernevaskningen på Folkehøgskolen til Faarlund, ikke vet jeg.

Uansett; en dag han var på sykkeltur med hunden sin, Tind, for å kartlegge Solemskogens maurbestand skjedde det noe som skulle gi han evig respekt i nabolaget.

Ols hører Tind bjeffe i det fjerne:



















Orrhanefangsten blir fort en snakkis i Solemskogen og alle vet nå hvem den nye naboen er.
Noen uker senere ankommer en streifkatt fra Grorudalen. Den terroriserer kattene i Solemskogen, inkludert Olsens egen katt, Missan, som den molester på det groveste etter å ha sneket seg inn katteluka i huset. Da Olsen kommer hjem finner han en skjelvende Missan under kjøkkenbenken. Vakthunden, Tind, har rømt til Sinober i frykt for kattejævlen.
Olsen tenner på alle plugger og henter hagla. Etterhvert tar han til fornuft og sene nattetimer modder han haglepatronen med en ikke dødelig, men særdeles smertefull blanding av grovsalt, glassplinter og chillipepper. Neste dag ligger han i bakhold. Han bruker alle sine kunnskaper ervervet ved jakt og millitærtjeneste / årets OL-soldat 94 og han kamuflere seg godt inni buskene. Mot kvelden ankommer hannkatten. Den sniker seg mot katteluka, men Ols hopper frem og sender en fin ladning rett i rompa på katten som flyr gjennom lufta og løper i smertejammer østover.


Alle naboene våkner av hagleskuddet. De samler seg rundt Olsens hus. Hva har skjedd? Olsen er redd de skal ringe politiet. En mann gråter. Men det er ikke av sorg, men av glede. "Før i tiden skjøt folk med hagle hele tiden. Nå hender det aldri. Det minner meg om gode gamledager da det var horehus ved parkeringa og vi tjuvfiska i Maridalsvannet", sier han. Naboene er fra seg av beundring av Olsen kaller han for "ordentlig folk". Han inviteres allerede nå til årets julebord på Grendehuset, et julebord som egentlig kun er for tredje generasjons solemskogsfolk. Lederen av det illegale jaktlaget sier han stiller sin plass til Olsens disposisjon. 


Olsen har nok engang gjort stor suksess på nulltid og vunnet mange hjerter. Den karen slutter jammen meg aldri å overraske. Selv vi som har kjent han i noen år nå blir stadig vekk stoka.

7 comments:

  1. Stor kunst! :-) haha!

    ReplyDelete
  2. Anonymous2:56:00 PM

    Hehe. Føøkings hilarious! Genialt.

    ReplyDelete
  3. Anonymous12:29:00 AM

    LOL fuckeruuuuu GOOOOD ONE!!!!!!!

    AA

    ReplyDelete
  4. Anonymous12:29:00 PM

    Hoho. Kul blogg.

    ReplyDelete
  5. Anonymous2:40:00 PM

    Tack! faan va ja skratta.Det värsta är att det ju är sant! Tack för denna blogg som lyser upp tillvaron./The Pirat

    ReplyDelete
  6. Anonymous1:23:00 AM

    Fantastisk!
    Denne bloggen er avhengighetsskapende!
    MÅ ha mer!

    ReplyDelete
  7. Anonymous10:25:00 AM

    Dyremishandling = digg

    ReplyDelete