STATUS - innhentet av fortiden

N Å T I D
Nå er dagen her. Fortid møter nåtid. Materie møter antimaterie. Litt rart egentlig. Her er vår mentor Olsens kommentar: ”Takk for den hyggelige oppmerksomheten i form av bloggaven som jeg fikk i høst som har vokst seg inn i himmelen for alle parter…….. Er keen på at spotlighten settes ett annet sted nå..”

S T A R T E N
Utgangspunktet var en snever blogg for et snevert publikum. En gave til vår mentor og til klatrekompisene. Det hele var ment som en takk til Olsen som dro oss ut av boblen vi levde i på Husvikcraget. Første responsene var labre. Spesielt fra Olsen. Han skjønte rett og slett ikke greia. Techno Pål mente bloggen handlet mer om oss enn Olsen og kalte det selvrunking med Ols som emne. Følelsesmennesker som vi er la vi ned bloggen i et innlegg som nå er slettet. Men Onkel Jo reddet det hele. Han peppet oss og fikk oss til å fortsette. Han mente bloggen var fantastisk, ja kunst kalte han den.




Som tvillinger ler vi av det samme, så vi fant ut at så lenge vi moret hverandre og Onkel Jo skulle vi fortsette. Også viste det seg at flere enn Onkel Jo hadde sansen for historiene. Plutselig hadde vi mange hundre innom bloggen hver dag. Det inspirerte oss til å fortsette.

T A K K  1
Først og fremst til Olsen som har latt oss holde på. Som han selv skriver: ”Det er kanskje følelsen av å ikke ha kontroll som skremmer meg. Men jeg stoler 100% på dere og det har jeg all grunn til, selv om dere har tøyd privatstrikken litt langt innimellom.” Og takk for alle de utrolig fete turene Olsen. Og at du lærte oss å overleve i fjellet. Du er en kjernekar på alle måter.

T A K K  2
Til vår manager Onkel Jo. Uten han ville bloggen vært historie for lenge siden. Jo er en støttende kompis som ser det vakre i emosjonelle og småsprøe kunstnersjeler som oss.

T A K K  3
Til våre følgere og de som har lagt igjen kommentarer. Vi setter utrolig stor pris på positive tilbakemeldinger, de inspirerer oss til å fortsette.

F R E M T I D
Hva skjer med bloggen videre? Vi har tenkt å fortsette å blogge om å leve drømmen. Og om drømmen om å leve drømmen. Til nå har Olsen vært en rød tråd og vi har utelatt mange gode historier fra turer vår mentor ikke var med på. Disse vil nå legges ut etter hvert. En del godbiter om Olsen glemte vi i farten, de vil nok komme ut en dag de åsså. Videre vil vi prøve å følge sesongene med hensikt å inspirere folk til å stikke på tur. Blogge mer i nåtid og gi litt mer beta. Vi satser på å servere varierte innlegg med bredde nok til å appellere både til joikas og cragautister. Så vær så snill og følg med videre. I sommerferie-agurktider vil vi kanskje ligge litt lavere, men et par innlegg i uken mist skal vi prøve å opprettholde.

Så lenge vi synes olsendriver-prosjektet er gøy, og så lenge vi morer hverandre (og Onkel Jo) vil denne bloggen bestå. Vi satser på å fortsette fokuset på det visuelle der alle innleg har bilder eller illustrasjoner. Stay tuned.

Mvh
Kjetil og Marius
Broæn og Broærn

Nok prat. The show must go on! Dagens lille historie er fra gamle dager på Husvik. Synes den passer bra som siste Olsenhistorien på en stund. Det er en historie på flere plan (trykk to ganger på bildet for full størrelse).


5 comments:

  1. Anonymous10:35:00 AM

    Keep up the good work gutta! Klasseunderholdning!

    ReplyDelete
  2. Anonymous2:10:00 PM

    jeg griner av latter!!!!

    ReplyDelete
  3. Anonymous1:38:00 AM

    La Olsendriver leve!

    ReplyDelete
  4. Anonymous2:01:00 AM

    Beste bloggen jeg har lest, by far!

    ReplyDelete
  5. Anonymous1:51:00 PM

    Enig! Beste bloggen i hele universet! Rosabloggere go home! Og nå lærte jeg nettopp hva jeg er, ja, jeg er en cragautist. Og skjemmes bare litt av det. Keep on guys!

    ReplyDelete