First Day in Hell

Det var en gang en ganske så kul Trønder kjent som NSB Børge. En skikkelig mann; like komfortabel på byens urbane utesteder som i fjellheimens bratte stup. Så en dag fikk NSB Børge høre om noe helt nytt som kalles for sportscrag. Stedet var Hell. Et overhengene kaos av konglomerat dannet en lekeplass for kule klatrere også kalt cragrotter / klippeturnere. Med en fot på kaffebar og en fot i fjellet hørtes dette ut som midt i blinken for Børgemann. Æ komme te å rule craget, tenkte Børge der han trakk på seg sin fineste gore-tex , tok frem favorittprusikken sin og kjørte til Lånke…

Nissedal Obscurities - Topos To The People

Nissedal, dalen Gud skurte. Granitt, furu, luft og vann. De siste årene har det poppet opp en masse fine ruter i granittparadiset. Noen av disse er å finne i Wiechmanns fører. Spesielt vår store helt, Bohuspiraten, har etablert mange supre svakreasjoner. Jocke har etablert ruter i hele spekteret, fra koseruter til psykosva. Alle ground up. Ofte har han og Spooky gått hele taulengder med få eller ingen sikringer. På vei ned legger de til bolter der de vurderer det som nødvendig (for oss andre). Det gjør at rutene er gjennomførte og boltene sitter der de burde (i motsetning til andre rapellbolta ruter fulle av sneiper).
Takk til Rickard Larsson, Joakim Olofsson og Jörgen Gahne som har satt sammen dokumentet "Nyturer i Nissedal". Dette er en sammestilling av topos scannet fra Bjarne Reimes samling og fra oppslagstavlen på Hægefjell. Ved hjelp av veibeskrivelsene fra en av de andre førerne vil det være greit å finne frem. Kanskje må du lete litt for å finne innstegene, men du har mye å vinne på å søke opp disse rutene. Hvorfor skal alle henge på Via Lara og Mot Sola? Det er milevis med fet granitt og ingen grunn til å stå i kø.

Når vi først er i gang, her er link til en annen fin liten samling av diverse mer kjente Nisseleder.

Nisseruuu back in the days - The Ols på Texas Ranger.

Gullkysten back in the days

En sommerdag for lenge siden. Husker ikke hva craget heter. Litt sør for Sandefjord.

Harbak Obscurities - Koldalsnova

Cobra Style
Endelig er en ny fører for Trønderlag snart her. Den dekker blant annet det ganske nye feltet Koldasnova på Harbak. Tenkte jeg kunne legge ut litt info om kileklatringen på Harbak for de som kanskje stikker innom i sommer før papirførern er tilgjengelig. Harbak ligger ut mot havet i en eksotisk del av Trønderlagen. Dette er en sånn plass der man trives ekstra bra. En fantastisk plass. Det skyldes nok kombinasjonen av hav, åpne landskap, kul stein og veldig hyggelig lokalbefolkning. Litt sånn som Nissedal, bare annerledes, litt brattere he he. Rammelveggen har de fleste hørt om. Fører for denne og omegn finner du på Headwall. Dette er første craget som ble utviklet på Harbak. Masse kule linjer. Sjekk Steinar K sine fotos fra Rammelveggen.

Lenger ut mot havet finner man Koldalsnova. Klippen ligger ovenfor Pålodden som man finner på de fleste kart. Her har det i det stille blitt utviklet et ganske så fint crag med utsikt over havet og masse kule ruter av varierende karakter. Mange har sett på dette craget, men utviklingen startet først i 2007. Craget er lite brukt av andre en oss få som har utviklet det. Den øverste delen kan du se i profil oppe til høyre når du ser utover havet fra Harbakbygda.

Takk til Elvar og Rita og resten av lokalbefolkningen som generøst lar oss klatre i marken deres.


Steinar H på Sommer i Tønsberg - bratt 6a+

A D K O M S T
Parker ved forsamlingshuset. Det er samme parkering som for Harbakhula. Følg veien rundt bak til grind ved rød hytte. Sikt utover og oppover mot klippen som du ser i profil. Du kommer inn på en rampeformasjon som leder opp til craget. Først kommer man til minicraget der Polsk 17.Mai går. Her er potensiale for flere ruter. Følg stien videre og forbi smygsteinen. Ivar Elpebonde er lille risset der stien er eksponert et stykke videre. Så kommer man til selve craget som fortsetter rundt på baksiden.
Ine på Alverisset - kult 6b+ riss
C R A G E T
Øvre del har store formasjoner med ruter fra seksmin til syvertallet. Stoff og Stil er en bra oppvarmingsrute. En del ruter har kileankere, men du må belage deg på å kanskje backe opp med en nøtt og en slynge. Den bakre delen har renskåret svakt overhengende fjell med linjer fra seksertallet og opp på åtter. Sikringene er gode men litt langt opp til dem kan det være. På nedre del kan man gå rundt for å rigge topptau. Mange ruter på nedre del er head point ruter som vil være veldig utfordrende å gå direkte fra bakken. Ingen bolter. Ingen skal bolte. Hold craget rent.

Lukket Prosjekt - pumpa

O V E R N A T T I N G   O G   M A T
Det er fint å telte langs vannet en del steder. Noen bor også oppe i buldrehula.
For de som vil bo innendørs kan man leie veldig fine leiligheter av lokals Elvar og Rita sitt Harbak Kystsenter.
Stokkøya Sjøsenter er også et alternativ med sine priselønte sub-lugarer.
Strandbaren serverer veldig veldig bra lokal mat i fantastisk setting. Anbefales.
Sydvesten Kro nedenfor butikken på Stokkøya serverer klasikkere som biffsnadder osv.

OJ på Alverisset i kveldssolen


Doktor H på Stoff og Stil - bratt 6a. PS: blå camalot i underclingen



God tur

Trollatraversen - Tåkefjellene

Gikk Trollatraversen med Onkel Jo i helgen (2/7). En utrolig fin tur i vekslende vær med dårlig sikt men god stemning. Witness the fitness duttudu duttudu duttududu. Her er onkels CR fra turen.



CR av Onkel Jo

På tur: Kjetil og jeg
S&D: Trollatraversen, 4+









Yr meldte opplett i Innerdalen for første gang denne sesongen. Lørdag morgen kl. 08.00 til søndag morgen kl. 04.00 skulle det etter beregningene bli en pause i regnværet. Jeg ringte Kjetil og foreslo at vi skulle realisere vår intensjonsavtale om å gå Trollatraversen.

Roots Manuas Witness the Fitness på hævi rotation mot slutten av bilturen for å ha noe å nynne på. William (kompis av M&M) med far og kamerat pakket ut av bilen da vi ankom  parkeringen. Tungt skydekke og lett regn under marsjen opp til hytten. Vakker natur. Deilig å svette med tung sekk på ryggen. Hytten i Giklingedalen er ekstremt koselig og velplassert.

Jeg ble sittende å preike med William & Co til langt ut på natt. Litt teit når vekkerklokken står på kl. 6.



Tett tåke ved første alarm. Snozer til kl. 7. Noen hull i tåkebankene avslører glinsende våte vegger. Værvinduet har åpnet seg, men bare på gløtt.



Planen var å starte med Sydøsthjørnet på Skarfjell. Det er for vått. Vi tar sikte på en snørenne som forsvinner inn i skyene og satser på at den leder oss til Snøskar. Kjetil takker for at jeg presset han til å kjøpe isøks og støvler på VPG. Vi sparker oss raskt oppover og inn i nullsikten. Om tåken og skyene dominerer det ytre lanskapet er det klarvær og strålende sol i sinnet. Vi nynner Witness the Fitness, tøyser og ler.



I skaret kommer vi inn på bart fjell, eller rettere sagt, ”bart fjell”, for alt er dekket med våt lav og mose. Såpeglatt. Vi klyver et stykke før tauet må på. To taulengder med løse blokker, gjørmemantler, knebruk på gresshyller, valker på hyllekanter. Vet ikke helt om det er klatring, men det krever ihvertfall krefter og full konsentrasjon. Vi tar av tauet og må skjerpe oss enda mer. Tåken skjuler avgrunnen på begge sider, men suget i magen er der mens vi scrambler bortover en egg som like gjerne kunne hvert innsmurt i grønnsåpe. Her går det an å forsvinne.



Vi ser skygger av pinakler og hamre i den gråhvite veggen forran oss. Gotisk stemning. Små glimt av bratt, svart fjell, liksom forstørret i tåken. Vi er i Mordor, men trives.



Etter flere timer står vi under den første av to store hamre som sperrer veien til toppen av Store Trolla. Veivalget blir veldig teoretisk uten sikt. Føreren sier vanskelighetene kan omgås i østsiden. Vi traverserer inn i stupet på gresshyller og starter oppover en slak pillarformasjon med mange hyller. Våt mose, løse blokker, grus. Hendene er svarte av jord. Gjørmeflekkene på knærne avslører ”teknikken”. Etter tre taulender står vi på toppen av den første hammeren. Et hull i skydekket gir oss et glimt av den neste hammeren. Eggen er dritstilig. En slags skive. Skarp, maks en meter bred og med loddrette opptak. Føreren sier 4+. Klart å foretrekke fremfor forslaget om å omgå vanskelighetene i østsiden; et halvveis gjengrodd, loddrett grustak.



Det begynner å regne, men hvis vi skal baile må vi ned i Grasdalen, gå ut til parkeringen og opp igjen i Innerdalen. En fottur på sikkert 5 timer. Jeg tar på svasko og gir gass. Svært underholdende klatring. Mye lettere enn toergjørmen vi har gått tidligere. Rent, pent, luftig og bare littepittegrann løst. Kjetil går en kort lenge med morsomme moves og vi er på toppen. Store Trolla.



Vi pakker tauet i sekken og holder først litt nede i siden øst for eggen før vi krysser den og traverserer snøfelt, ur og bratte gressbakker på vestsiden. Føler at vi jukser når vi ikke følger selve eggen, men under de rådende forhold ville det tatt for lang tid. Vi traller og ler, hoier og snakker om hvor deilig det er å være på tur. Lang tur. Witness the fitness duttudu duttudu duttududu.



Vi kommer næringstomme til Pinakkelskar utpå kvellingen. Et par brødskiver, en klatrepolitisk ukorrekt sportsdrikk og sjokolade gir nytt liv i kroppen. Vi fortsetter, nesten energiske, mot Hoåsnebba som er turens siste topp. Enkel gange på nydelige, lyse steinheller med noen snøflekker hist og her. Hvit stein, hvit snø, og hvit tåke. Kjetil mener vi garantert kommer til å treffe en mongo i hvit smoking og flosshatt som ønsker oss velkommen til Himmelen.



Vi tror turen er over, at det er enkelt og rett frem å ta seg ned i Giklingedalen. Nei. En time senere desper vi  på styggbratte, oljeglatte gressbakker over stupene ned mot Sunndalen. Vi bruker isøksene aktivt. Hugger bladet dypt i jorden, prøver å sparke trinn med beina. Aker på ræven når det er litt mindre bratt. Satan. Vi har havnet helt galt av sted. Erfarne fjellfolk opp i rompa di lzm.Vi diskuterer muligheten for en travers over noen skinnende svaberg, men blir kvalme bare av tanken. Vi må oppover igjen og prøve å finne en annen exit mot øst. Urk.



Lettelsen er stor når vi finner riktig rampe og kan titte ned i Giklingedalen. Det tar lang tid å krysse seg ned. Jeg må innrømme at jeg krabbet litt på et par utsatte steder. Seksogførti somre og på alle fire i gress og grus. Uverdig, men det er bratt, landingen er elendig og gammelmannsbeina er slitne. Veien til hytten er uansett sikret, og selv lyden av et steinras over oss vipper oss ikke av pinnen.




17 timer etter start kan vi vri sokkene på hyttetrappen. Ting tar tid når sikten er dårlig og mosen er våt. Det er ikke lett å gjøre riktige veivalg når du ikke ser en dritt. Man prioriterer ro og orden fremfor raskt driv når takene er løse og dekket av våt mose. Det rare er at dette var en veldig, veldig fin tur og at humøret var på topp hele veien (unntatt akkurat på kanten av Sunndalen). Den hadde neppe vært like minneverdig hvis vi hadde cruiset over i godvær. Vi får se. Jeg har lyst å dra tilbake for å redpointe eggen med start fra sydøsthjørnet. Men da skal eggen ha fått god tørk i et par dager og værvinduet stå på vidt gap.




Fotocred: Anne Rudsengen / Arnt Flatmo / westcoastpeaks

Takk til Arnt og westcoastpeaks for det siste bildet. Westcoastpeaks er en gullgruve med blant annet masse bra flyfoto av norske fjell.

Klatrebilder fra Oppdal etterlyses

Det arbeides med ny fører for Oppdal og i den anledning ønskes klippebilder fra Fjellbygda. Inntekter fra førern vil gå til Oppdal Klatre- og Fjellsportklubb som trenger støtte til drift av buldrevegg og bolter til nye ruter. De som har lyst til å bidra oppfordres til å sende inn bilder til VPG Rune: rune@vpg.no

Mens dere venter på ny fører kan dere laste ned Runes miniguide for nye craget Nerhoel. Dette craget ligger idyllisk langs elven, det er buldrete og bratt. Det er hot hot hot. Takk til VPG Rune som har utviklet craget sammen med Steffen "Muskelmannen" Fjelldal, Jørgen "Lagersjefen" Torve, Odd Roar "Skihoppern" Wiik, Pretzemeu The Grass Climber og Erlend "Gladgutten" Vognild.


Onkel Jo cranking på Taktekking 7b. Foto: VPG Rune


Tikka Gangbang

Vi har fått spørsmål om hvem Tikka Gangbang er. Det avslører vi ikke. Men vi kan fortelle om hvordan Tikka fikk kallenavnet sitt. En Petzl Tikka hodelykt har en sentral rolle i den historien.