Trollatraversen - Tåkefjellene

Gikk Trollatraversen med Onkel Jo i helgen (2/7). En utrolig fin tur i vekslende vær med dårlig sikt men god stemning. Witness the fitness duttudu duttudu duttududu. Her er onkels CR fra turen.



CR av Onkel Jo

På tur: Kjetil og jeg
S&D: Trollatraversen, 4+









Yr meldte opplett i Innerdalen for første gang denne sesongen. Lørdag morgen kl. 08.00 til søndag morgen kl. 04.00 skulle det etter beregningene bli en pause i regnværet. Jeg ringte Kjetil og foreslo at vi skulle realisere vår intensjonsavtale om å gå Trollatraversen.

Roots Manuas Witness the Fitness på hævi rotation mot slutten av bilturen for å ha noe å nynne på. William (kompis av M&M) med far og kamerat pakket ut av bilen da vi ankom  parkeringen. Tungt skydekke og lett regn under marsjen opp til hytten. Vakker natur. Deilig å svette med tung sekk på ryggen. Hytten i Giklingedalen er ekstremt koselig og velplassert.

Jeg ble sittende å preike med William & Co til langt ut på natt. Litt teit når vekkerklokken står på kl. 6.



Tett tåke ved første alarm. Snozer til kl. 7. Noen hull i tåkebankene avslører glinsende våte vegger. Værvinduet har åpnet seg, men bare på gløtt.



Planen var å starte med Sydøsthjørnet på Skarfjell. Det er for vått. Vi tar sikte på en snørenne som forsvinner inn i skyene og satser på at den leder oss til Snøskar. Kjetil takker for at jeg presset han til å kjøpe isøks og støvler på VPG. Vi sparker oss raskt oppover og inn i nullsikten. Om tåken og skyene dominerer det ytre lanskapet er det klarvær og strålende sol i sinnet. Vi nynner Witness the Fitness, tøyser og ler.



I skaret kommer vi inn på bart fjell, eller rettere sagt, ”bart fjell”, for alt er dekket med våt lav og mose. Såpeglatt. Vi klyver et stykke før tauet må på. To taulengder med løse blokker, gjørmemantler, knebruk på gresshyller, valker på hyllekanter. Vet ikke helt om det er klatring, men det krever ihvertfall krefter og full konsentrasjon. Vi tar av tauet og må skjerpe oss enda mer. Tåken skjuler avgrunnen på begge sider, men suget i magen er der mens vi scrambler bortover en egg som like gjerne kunne hvert innsmurt i grønnsåpe. Her går det an å forsvinne.



Vi ser skygger av pinakler og hamre i den gråhvite veggen forran oss. Gotisk stemning. Små glimt av bratt, svart fjell, liksom forstørret i tåken. Vi er i Mordor, men trives.



Etter flere timer står vi under den første av to store hamre som sperrer veien til toppen av Store Trolla. Veivalget blir veldig teoretisk uten sikt. Føreren sier vanskelighetene kan omgås i østsiden. Vi traverserer inn i stupet på gresshyller og starter oppover en slak pillarformasjon med mange hyller. Våt mose, løse blokker, grus. Hendene er svarte av jord. Gjørmeflekkene på knærne avslører ”teknikken”. Etter tre taulender står vi på toppen av den første hammeren. Et hull i skydekket gir oss et glimt av den neste hammeren. Eggen er dritstilig. En slags skive. Skarp, maks en meter bred og med loddrette opptak. Føreren sier 4+. Klart å foretrekke fremfor forslaget om å omgå vanskelighetene i østsiden; et halvveis gjengrodd, loddrett grustak.



Det begynner å regne, men hvis vi skal baile må vi ned i Grasdalen, gå ut til parkeringen og opp igjen i Innerdalen. En fottur på sikkert 5 timer. Jeg tar på svasko og gir gass. Svært underholdende klatring. Mye lettere enn toergjørmen vi har gått tidligere. Rent, pent, luftig og bare littepittegrann løst. Kjetil går en kort lenge med morsomme moves og vi er på toppen. Store Trolla.



Vi pakker tauet i sekken og holder først litt nede i siden øst for eggen før vi krysser den og traverserer snøfelt, ur og bratte gressbakker på vestsiden. Føler at vi jukser når vi ikke følger selve eggen, men under de rådende forhold ville det tatt for lang tid. Vi traller og ler, hoier og snakker om hvor deilig det er å være på tur. Lang tur. Witness the fitness duttudu duttudu duttududu.



Vi kommer næringstomme til Pinakkelskar utpå kvellingen. Et par brødskiver, en klatrepolitisk ukorrekt sportsdrikk og sjokolade gir nytt liv i kroppen. Vi fortsetter, nesten energiske, mot Hoåsnebba som er turens siste topp. Enkel gange på nydelige, lyse steinheller med noen snøflekker hist og her. Hvit stein, hvit snø, og hvit tåke. Kjetil mener vi garantert kommer til å treffe en mongo i hvit smoking og flosshatt som ønsker oss velkommen til Himmelen.



Vi tror turen er over, at det er enkelt og rett frem å ta seg ned i Giklingedalen. Nei. En time senere desper vi  på styggbratte, oljeglatte gressbakker over stupene ned mot Sunndalen. Vi bruker isøksene aktivt. Hugger bladet dypt i jorden, prøver å sparke trinn med beina. Aker på ræven når det er litt mindre bratt. Satan. Vi har havnet helt galt av sted. Erfarne fjellfolk opp i rompa di lzm.Vi diskuterer muligheten for en travers over noen skinnende svaberg, men blir kvalme bare av tanken. Vi må oppover igjen og prøve å finne en annen exit mot øst. Urk.



Lettelsen er stor når vi finner riktig rampe og kan titte ned i Giklingedalen. Det tar lang tid å krysse seg ned. Jeg må innrømme at jeg krabbet litt på et par utsatte steder. Seksogførti somre og på alle fire i gress og grus. Uverdig, men det er bratt, landingen er elendig og gammelmannsbeina er slitne. Veien til hytten er uansett sikret, og selv lyden av et steinras over oss vipper oss ikke av pinnen.




17 timer etter start kan vi vri sokkene på hyttetrappen. Ting tar tid når sikten er dårlig og mosen er våt. Det er ikke lett å gjøre riktige veivalg når du ikke ser en dritt. Man prioriterer ro og orden fremfor raskt driv når takene er løse og dekket av våt mose. Det rare er at dette var en veldig, veldig fin tur og at humøret var på topp hele veien (unntatt akkurat på kanten av Sunndalen). Den hadde neppe vært like minneverdig hvis vi hadde cruiset over i godvær. Vi får se. Jeg har lyst å dra tilbake for å redpointe eggen med start fra sydøsthjørnet. Men da skal eggen ha fått god tørk i et par dager og værvinduet stå på vidt gap.




Fotocred: Anne Rudsengen / Arnt Flatmo / westcoastpeaks

Takk til Arnt og westcoastpeaks for det siste bildet. Westcoastpeaks er en gullgruve med blant annet masse bra flyfoto av norske fjell.

3 comments:

  1. Anonymous3:50:00 AM

    Super rapport!

    Håper å få tatt traversen før juli er omme..

    ReplyDelete
  2. Anonymous2:32:00 PM

    Imponerende under rådende forhold! Dere får satse på den fullstendige Trollatraversen i bedre vær. Evt dra en Høibakk og ta turen midtvinters..

    ReplyDelete