Ukens FILM-CR # 2, Hell og Harbak 2004

Denne bloggen føles litt som en gammel, svensk B-kjendis som desperat forsøker å henge med i tiden gjennom å reintrodusere gammelt materiale. Uansett; denne cragrapporten er egentlig introduksjonen til forrige innlegg, men bloggens kronologi har uansett for lengst gått til helvete. Følgende film og CR er fra 2004. CRen skrevet av Onkel Jo.

Link til film del 2 

Var på jobbtur til Trondheimskontoret kombinert med å besøke mine nevøer Gz.

Hell onsdag og torsdag:
På cragget: mange, men vår gjeng besto av Mariuz, Susanna, Inge, Morten, en
til og meg.

Jeg dro på Hell, ikke for å klatre ruter, men for å klatre en grad: 7C.
Navnet er Tvangstrøyen. Hadde noen forsøk på den i fjor høst og anser den
som oppnåelig. Varmet opp på noe greier til venstre som visstnok er
klassikere. Jeg vet ikke jeg: 5 meter høyt og rimelig sært.

Susanna støtet på en 7+ og er blitt veldig flink. Mariuz jobber naboruten
til Trøya og den holder graden 8a. Var litt slapp i kroppen de to dagene jeg
så på han, men det er liten tvil om at gutten har 8a innen rekkevidde. Jeg
hadde to dogg opp Trøya for å tjune flyttene. På tredje støtet ga jeg gass
og falt fra de to slappe takene 1 flytt fra klippetaket. Gz og posse var
imponerte, men det ene flyttet er vanskelig, så jeg beholdt fatningen, men
regnet det som sikkert at jeg skulle gå den neste dag.  

Stilte optimistisk på cragget dag to med nyinnkjøpt flytende kalk. Vurderte
til og med å legge igjen kalkposen på bakken. Hadde så tre patetiske støt
hvor jeg flyttet topp-punktet nådeløst nedover. Siste støtet endte 2 m over
bakken.. >SENSURERT< Jeg hadde ikke tatt høyde for at en gammel krok
blir sliten av såpass bratt og uvant klatring. Morten B tok seg sammen
og gikk den uten at det var noen stor trøst, men det var gøy å se Gz-gutten
fise opp Trøya bare for å vise hvordan det skulle gjøres.

Fredag var det midtsommarfest og Maruz leilighet fungerte som svensk
konsulat. Bellmannviser, sild, Bitra Dråppar og lange diskusjoner om
tegneseriebjørnen Bamse. Gøy, men forvirrende.

Været gikk i dass, Innerdalen utgikk og vi dro til Hardbakk og et nytt kilekragg der ute. Jævlig fett crag. Bratte, lange støtende kilelinjer.
Dessverre regnet det og havtåken la sine klamme hender på alt, men vi fant da en vegg under et gigaoverheng og startet opp noen ugåtte riss som så ut til å holde ca. grad 5. Min linje viste seg å inneholde vedvarende, overhengende, våt klatring av grad 7. Var skjeleglad for å klare å dogge
den. Kjetils linje var like våt og hard og inneholdt i tillegg noen sugende runouts. Måtte se vekk da han rønnet for ankeret. Mariuz klatre å brøyte seg
opp en overhengende 6- ved siden av uten fall. De som repeterte sa den var brillefin.

Overnattet i helleren med Inge, med Trøndelags buldreelite (bl.a. NSB B, Wang. Alv B kom dagen etter)som leste Coctail og hørte fotball på radioen.
 Dag to var forholdende bedre, men til tross for kollektiv innsats klarte ingen av oss å lede min linje uten fall. Synd for den var dødskul. Inge
klarte imidlertid å dra i land en 40 m 6+ av første rang.

Mariuz klarer nå kun å forholde seg til verden gjennom et videokamera. Film kommer og den blir bra. 

Onkel Jo

2 comments:

  1. Anonymous4:54:00 AM

    Hva skjedde med Olsen?

    ReplyDelete
  2. Anonymous5:03:00 AM

    De som har fulgt med har forstått at fortiden forlengst er innhentet og at det kommer mer om Olsen så fort blogmasterne drar på tur med han.

    ReplyDelete