Lauvåa Bail - Desember 2010

Vi fortsetter oppræpinga mot vintern med en bailehistorie. Vi lover flere bailehistorier fremover med ydmykende øyeblikk, dumheter og grining. Dagens er en CR fra desember i fjor da vi skulle gå klassikern Lauvåa i Sunndalen.

Helg. I kallendern står det: Langtur med Rune. Vekkerklokke 04:00. OPP! Først opp av senga, shit. Det sludder og blåser ute. Kanskje blir det kalderer utover dagen? Ja kanskje det. Vi prøver vel? Ja seff! OPP! Vi kjører nerover Sunndalen. OPP! Regnet pisker mot ruta. OPP! Mørkt og svart. OPP! Under Lauvåa er lyset på i noen av husene. Hvorfor har dem lyset slått på midt på natta? Det ser veldig koselig ut inne i husene. Tenkt å blitt invitert på kaffe i et varmt kjøkken, sier Rune. Det hadde vært noe. Men vi pakker oss av gårde i regnet. OPP! Rune løper av gårde. Vi håper det snør lenger oppe i lia. OPP! Bushwacking i regn. Drit. Ny Goretex er ikke vanntett. Vinner høydemetre, men ikkeno mindre regn. OPP! Vannet finner veien ned ryggen, bena og fyller opp innsiden av støvlene. Tør ikke si det til Rune. Opp? Oh yeah, sier Rune. OPP!


En halvtime senere…
Rune: Øh Kjetil, e du våt eller?
Jeg: NEI, jeg er TØRR!!
Rune: Åh.. eh ok. BRA! OPP!
Meg: Tørr lissom? Jeg er FUCKINGS KLISS VÅT FOR FAEN! Det må du vel skjønne!?
Rune: Åååh. I e åsså våt. (WTF? Han smiler jo?)
(pause)
Rune: Øh…Skal vi snu..?
Meg: JAAAAAA!!! NEEED!


Winter - Game On

Samma gamle tralten. Snøhetta nok en gang. Planen var link up av Snøhettatraversen og Larstind med Onkel Jo. Baila etter fullført Snøhettatravers fra hvit vegg som kom fra vest. Melder inn 100% vinter på traversen! Her er Onkels CR fra turen:

CR Snehetten av Onkel Jo
På tur: Kjetil Gz og jeg (Synd ikke Rune var hjemme, men takk for lånet av heim)
S&D: Snøhettatraversen, 4 taulengder, 4+


Kurt Diemberger åpner sin klassiske The Endless Knot med at han skriver med tomlene fordi han måtte amputere alle fingertuppene etter å ha kjempet seg ned fra  K2. Meget virkningsfullt. Jeg har noe tilsvarende, bare på mosjonistnivå. Jeg har mistet følelsen helt ytterst på høyre hånds lillefinger og ringfinger. Kommer sikkert til å vare til ut i neste uke. Hardcore. Det sier litt om turen jeg skal fortelle om… (Eventuelt at jeg bør kjøpe nye hansker).
Kjetil hadde et suggererende innlegg på Olsendriver etter at de gikk traversen forrige helg. Han var så snill at han tok med sin gamle onkel på samme tur denne helgen. Vi tenkte nå å følge normalveien og fortsette bort på Larstind.
Vi kjørte inn grusveien fra Hjerkinn i glamorøst morgenlys. En kritthvit Snehette hevet seg over et landskap i høstfarger. Vi snakket om at dette kunne vært Sierra Nevada eller  Peru. Men der har de ikke moskus. Vi talte over 20 i en flokk i veikanten. Høstanmarsj til vinterklatring. Det beste av to verdener. Vi var på toppen etter 1 ½ time. Traff en hyggelig gjeng som spurte om Kjetil var her hver helg. Han måtte bare svare bekreftende på det.

Utsikt over Rondane i øst og Trollheimen i vest, Trollatraversen vi gikk tidligere i sommer. Vi ruslet over den første delen av eggen mens vi beundret midttoppen og Hettpiggen dekorert med litt mer snø enn forrige helg. Full vinter. Først ned i et skar, på med jern og økser og så scrambling opp mot innsteget. Jeg skulle gjøre et opptak på to litt usikre økser da jeg kom i skade for å se ned. Øøøøø. Det kom liksom et gufs av komplisert ankelbrudd og neseblod fra “avgrunnen”. Kjetil sto heldigvis på en hylle rett over og sendte ned en tamp med en skrubiner til sin gamle onkel.
Jeg fikk første taulengden. Grad 3+ tror jeg. Pakket inn i rim og snø. Etter en nølende start kom jeg inn i rytmen. Jævlig gøy å klatre innpakket stein med økser og stegjern. Trekker litt ned at det tar tid å grave frem sikringer, men de var gode når man først fant plasseringene.

Været gikk i dass da vi nærmet oss rapellen ned fra midttoppen. Snøføyke og dårlig sikt, uten at det gjorde så mye. Kjetil delte den første lange taulengden opp mot Hettepiggen i to. Han ba meg følge godt med og spant opp krukset (4+) med gnistregn fra stegjernene og dårlige økseplasseringer. Det er rart hvor vanskelig en lett taulengde kan bli om vinteren. Det er snakk om et litt avrundet håndriss med friksjonstak til føttene. Jeg fikk kammet øksene og satt opp beina, men måtte be om stramt tau da alle plasseringene begynte å kollapse som et korthus. Jaja. Kjetil fortsatte opp neste taulengde som både inneholdt en pull up på gode økser med sprellende bein, og en stilig kamin. Meget underholdende klatring med stort sett superpositive økser.
En lett travers plasserte oss under det siste opptaket opp på Hettepiggen. Litt håndjamming med hansker før en siste mantel på økser stukket horisontalt inn i et tverriss.
Klokken var bare litt over 15.30 da vi sto på toppen og var ferdig med Snøhettatraversen, men onkel hadde neglespreng, sikten var dårlig og på Oppdal ventet entrecote med hjemmelaget potetstappe. Vi får komme tilbake til Larstind en annen gang.

Ukens Doppeltgänger - Nissedal vs Norrlandsguld

Norrlandsguld er et godt øl. Det fine landskapet på burken gir gode vibber. Men motivet på boksen er ikke fra Norrland, men fra Baremslandfjellet med Nisser og Nissedalsdomene i bakgrunnen. For svaklatrere vil det si på utsteget til Spionführer og Der Weisse Swein på Baremslandfjellet (opp mot Skuggenatten). Det er forståelig at Norrlandsguld bruker et motiv fra Nissedalen, det er tross alt fineste plassen i verden.

Isklatring Lågendalen med The Ols - back in the days

Vi ræmper opp til vintersesongen (som allerede er her) med en god gammal på tur med Olsen. Turen er også skrevet om før i denne posten. Fossen ligger i Muskollen neri Lågendalen. Aspirerende joikas: les og lær!




Markabulder V2: Blow! Rock it! Blow!

Ooh White Lines. Vision dreams of passion!......Tellin your body to come along, but white lines blow away (Blow! Rock it! Blow!)......My white lines go a long way......Diggedy dang di-dang diggedy dang di-dang!  - Grandmaster Flash

Snøhettatraversen - vintern er her!


Her er CR fra lørdans joika alpinizm living the fuckeruu dream. Melder ut sommern og inn vintern.

CR Snøhettatraversen 17.09.11
På: Rune, Tor Arne, kona og meg selv.
Andre: 71 Grader Nord Crew, div kjendiser klasse B og C, William (Dr James Bond), 3+2 joikakolleger.
S&D: Snøhettatraversen hvorav 3 nye (for oss) taulengder. Hettpiggen via 2 tl variant til høyre for normalvei, M5+. Vesttoppen via 4 tl hvor andre gikk til venstre for normalen, M5+ ellerno.

Folldalen i tåke
Våknet til minusgrader og høytrykk over Oppdalsbøgda. Gira på å henge i øksene og keen på reprise av fjordårets vinterpremiere dro vi til Snøhetta. Åss joikas lengter alltid litt etter vinter og is. Det hadde vært sludd på fjellet tidligere i uken så vi håpet på nedrimet klippe og schteinpulls. Mindre snø enn i fjor konstaterte vi fra parkeringen.

I sekkene lå store rack inkludert stegjern og klingende hexer. Øksene hang på utsiden og tok all oppmerksomhet. Vi kunne se rekken av turnisser på stien oppover mot Stortoppen. Vi diskuterte å kutte ned på racket og droppe jerna. Men lot det bli med. Det var tross alt snø på toppen og baksiden er alltid kald. På veien opp ble vi forbiløpt av en dame med sats-thights. Jeg vurderte sterkt å gjemme øksene neri sekken. Flaut å leke vinter når det er sommer. Hei alle sammen se på vårs, vi leker alpinister!

På Midttoppen var det sirkus. WTF? 71 Grader Nord hadde innspilling. En fyr løp rundt og lette etter en båre som han hadde gjemt bak en stein. Bortenfor satt Stiansen & Co og chilla i sola. På Hettpiggen var det fiksa tau som deltagerne skulle jumarere og rappellere. Vi ble enige med filmfolka om å ta en matpause og så rusle nerover når dem hadde fått flere til toppen. Trivelige disse filmfolka, det var god stemning. Og vi var optimistiske med tanke på tida da kun Hettpiggen var fiksa for filming. En deltaker som het Didrik hadde visst begynt å grine. Stiansen håpet de hadde fått det med på tape. Jeg følte sympati med denne Didrik da jeg selv har grini på et par tre turer av ulike årsaker.

71 Grader Nord
Bla bla bla etter tre kvarters pause var vi gira på å komme i gang. Ned mot skaret mellom Midttoppen og Hettpiggen fikk jeg lite sjokk. De fleste deltakerne hadde ikke begynt oppstigningen en gang. Folkemengden i renna og på toppen var tydeligvis crewet. Fem joikas i to taulag venta på å få gå opp på tauene til 71 grader folka. Men de fortalte at de allerede hadde venta dritlenge.

71 Grader Sirkus på Hettpiggen. Vi gikk en skjult linje mellom renna og diederet til høyre.

En i crewet var bittelitt dust. Sikkert redd for ikke å passe jobben sin. ”Det pågår filminnspilling her. Dere kan bruke tauene våre etterpå når vi er ferdige. Eventuelt gå det diederet der.” Han pekte på et dieder lenger bort. Han visste ingenting om det lot seg klatre der. Jeg synes det er litt dumt å foreslå for ukjente at dem skal prøve seg på noe man ikke vet en dritt om. Skal du okkupere en rute for filming og vil ha den for deg sjøl, så stikkeru kanskje ikke opp på en lørda lissom, sa jeg. Men bortsett fra dette var filmfolka en trivelig gjeng altså.

Vi vurderte å vente, men kjipt å klatre på andre primisser i en renne full av fiksa tauverk. Rune foreslå åsså å gå ned baksiden og opp skaret mellom Hettpiggen og Vesttoppen. Men det ser ganske kjipt ut. Vi gikk ned til skaret for å sjekke litt. Der stod en gjeng folk. En dame var pratsom og fant tonen med Rune. Hun lurte på om vi var fra gymnaset siden vi hadde funnet veien til fjells. Hun var visst deltaker. Å så du skal bli kjendis, sa Rune. Eh dette er kjendisversjonen av 71 Grader Nord... Åh så du er kjendis! Hva heter du da? Hun het Vibeke eller no. Å ja deg har jeg jo lest om i Oppdalsposten, sa Rune. He he, ja da må jeg jo være kjendis lo Vibeke. Tydelig vanskelig å kjenne igjen kjendiser når dem er pakka inn i Bergansbunader.

Hettpiggen og første taulengde opp denne til høyre for normalrenna.
Bortenfor kjendisene fant vi en gjemt hjørneformasjon som lå mellom normalrenna og diederet (som han 71 grader fyren hadde foreslått). Denne formasjonen syntes ikke fra Midttoppen da den vender andre veien. Men går du noen meter bortenfor innsteget til Normalrenna, så fåru øye på den. Linja så veldig fin ut men definitivt mye hardere enn den lette Normalrenna. Vi bestemte oss for å prøve. Det ble fort klart at ulempen med filmsirkusets okkupasjon av renna ble en positiv ting for oss. Ellers hadde vi aldri funnet denne fine linja opp Hettpiggen. For å spare tid bestemte vi oss for å gå i et taulag. Jeg fikk gleden av ligge først stort sett hele dagen.

Siste del av første lengde på Hettpiggen. Sva splittet av riss.
Første lengde gikk via et stort høyrevendt hjørne med dieder som gikk over til kamin. Kjempekul miksklatring. Siste biten avsluttet opp en sva splittet av fantastiske riss. Øksene satt bra, og der det manglet riss var det frossen mose. Endte på en slags hylle av frossen snø på svaet der jeg fant en bombesikker stand av små kamkiler i tørre riss og en nøtt. De andre kom etter i kjempehumør.

Neste lengde kom inn på en arete med lettere klatring før en bulk i toppen. Der dro jeg meg i land blant filmsirkuset. Gira på å komme meg unna folkemengden dro jeg i vei videre opp på toppunktet. Mens jeg sikra så dukka William (som vi møtte i Innerdalen tildigere i sommer). Jeg hadde ikke kjent han igjen da jeg rundet kanten. Han var med som doktor / sikringsleder for 71 grader nord folka. Han var mer ydmyk enn resten og nærmest beklaget at dem hadde tatt beslag på normalrenna. Men vi var kjempehappy for varianten vi hadde valgt. William vår åsså glad for den fine dagen, vi titta mot Skarfjell, Trolla og Innerdalen der vi møttes sist.

Andre lengde på varianten opp Hettpiggen
Fra rappellen fikk vi se at to av våre joikakolleger stod på innseget til ruta opp Vesttoppen. De hadde sneket seg via filmtauene og lå nå foran oss. Vi var litt bekymret for tiden, men det løste seg fint. Gutta foran oss hadde verken stegjern eller økser men det fiksa de greit. Han ene het Ola og hadde oppdrift så det holdt. De holdt seg til den bare klippen så godt det lot seg gjøre. Er det noen kule flytt der oppe, ropte jeg. Ola sa det var et flytt som var ganske kult og pekte ned på et riss gjennom en bulk. Det ble Rune som fikk lede dette kule flyttet. Han måtte dra seg gjennom risset i en kile. Kanskje ikke så rart da han klatret med et komplett rack nummer to i sekken.

For ikke å forstyrre gutta foran dro jeg på videre diagonalt mot venstre på andre lengden. Et naturlig drag ledet vei fra lett til tiltagende vanskelig klatring. Denne passasjen var også mer i skyggen, så den egnet seg bedre for oss på søken etter vinter. Det var akkurat nok tak og is til at det var gøy. Tre fire flytt med veldig dårlige fottak ble avslutningen på cruxet. Pass på pass på pass på! Lavt plasserte økser holdt og resten var lett. Den her taulengden var dritkul. En god del vanskeligere enn normalen, men godt sikret.

Ola og kompisen ønsket meg velkommen på hylla. De hadde hørt skrikene mine på cruxet. Vi preika litt om hamburger og sånne ting man drømmer om i fjellet. De skulle kjøre ned til Oslo samme kveld. Bra de fikk med seg ruta til tross for forsinkelse og venting. Det andre joikalaget så vi ikke mere til. De hadde heller ikke med stegjern eller økser. Derfor venta dem på å få bruke de faste tauene. Ventinga på Hettpiggen satte tydeligvis en stopper for deres tur. Litt synd at et filmcrews innspilling i en nasjonalpark skal forhindre andres turplaner på en lørdag!

Snart oppe på Vesttoppen
Nest siste lengde er gåing. Vi fant riktig uttopping på Vesttoppen. Cluet er å ikke gå øverste hammern på eggen (sånn vi gjorde sist), men gå opp et slags hjørne litt lenger bort/ned. Toppet ut i alpenglow. Blir døll å beskrive, men vi var i en egen verden – fjellenes verden. Se på bildene så skjønneru sikkert hva jeg mener.




Nerover kom mørket og returen var vel litt lenger enn jeg husket. Mye prat om mat og livet generelt der vi gikk i våre lysbobler fra hodelyktene. Vi unngikk både troll og moskus i måneskinnet. Ved bilen etter ca tretten timer på beina. Fornøyde med å ha fått det vi hadde håpet på pluss bonus i form av nye (for oss) taulengder.

Vel neri bøgda ble kjøpt inn frossenpizza på bensern. Orka spise to stykker før jeg sovna trøtt og forkjøla. Våknet tidlig på søndan av sår hals og alt for sliten for å få sove. Startet dagen med en cola og pizza dekt med majones. Digg merkelig nok. Fikk igjen livsgnisten etter tre kopper kaffe. Så forresten Ole Ivars ta seg en røyk utenfor bussen sin på Berkåk da vi kjørte hjem. I byen var det nitten grader, men vintern er her altså. Raj taj taj.


Minitopo - sett fra baksiden av Snøhetta



Zen Coaching Rukken Style

Rukken har vi nevnt før i forbindelse med Rjukan, Gol og Olsens dårlige spøk. Det er flere enn The Ols som har fått angre etter å ha prøvd å kødde med Rukken.


Ukens Crag: Flåveggen

Ukens Crag blir anbefalt av VPG Rune. Mange skylder Rune en takk for de mange flotte rutene han har etablert både på bolt, kiler og is. Spesielt står Ishoel cragene frem med ruter som veldig mange har gleden av å gå hvert år. Rune gjør også en stor insats med å rebolte gamle ruter. I det siste har Rune gjennopplivet gamle klassikere på Sunndalens lille stykke Nissedal: Flåveggen!

Tor Arne på Flåveggen. Foto: VPG Rune

VPG Rune om FLÅVEGGEN
Flåveggen er en ukjent perle for svaentusiaster i Midtnorge. Boltet på 90-tallet av Sunndalsklatrer Gunnar Hafsås med flere. Etter hvert har boltene blitt rustne, og besøkene i veggen blitt færre. Veldig synd, da det er superfin klatring. Veggen har rundt 5 taulengder, og 2 hovedlinjer. Moderate ”Konfliktego” (5+)  og den litt hardere, ”Ryttere i storm” (7-). Det er stort potensiale for nye ruter, så her er det bare å finne frem drill, stålbørste og pågangsmot!

I høst har ”Konfliktego” blitt reboltet. Det er satt noen ekstra bolter på fjerde taulengde.  ”Ryttere i Storm” står for tur, og etter hvert vil det nok komme noen nye linjer også.

Winter Ramp Up - Bilder fra Snøhetta 29.09 i fjor!

Er du en av dem som venter på vintern? Drømmer du om islinjer og drytooling? En liten stund igjen kanskje. Eller? Vi introduserer vår nye spalte - Winter Ramp Up. Dere kan forvente en blanding av Dovrefjell, Drivdalen, Sunndalen ++. Alt med hensikt å gire opp alle joikas til vintersesongen og ikke minst gi beta på klassikere og obskuriteter i de områdene der vintern først melder sin ankomst. Og derfor er dagens turtips: Snøhetta!



På Snøhetta kan man finne vinterforhold veldig tidlig på høsten. Om du er heldig, så tidlig at veien inn fortsatt er åpen. Bildene er fra en fin tur over Snøhettatraversen 29.september(!) i fjor. Dette var siste helgen bommen var åpen. Veien stenger vanligvis 1.oktober. Vi fikk akkurat det vi ønsket oss, nedrima klippe, snø og fin dag i fjellet. Ta med et godt rack inkludert de gode gamle joika hexene dine.
Ser på Yr at det er vinter der nå, og på lørdan er det meldt fint vær. Om det er like fint som for et år siden kan man ikke vite uten å sjekke ut selv...







Månedens Crag: Drøpping

Var på Drøpping i helgen. Og fikk grisebank. Cragets navn høres ut som en kjønnsykdom fra forbudstida, men det er bedre enn som så. For et crag! Bratt, regnsikkert, klippe av GULL, linjer og vakker beliggenhet ved en fjord. Veldig gode vibber selv om rutene er sandbags med lange runs mellom boltene. Har hørt rykter før, om at hotshots har møtt opp og baila fra Drøpping. Enten av mangel på pump eller mangel på spyke. Heldigvis er en del ruter mer normalt bolta. Veldig glad for at vi fant veien hit litt tilfeldig en regnværsdag. Superlinjene er så pass run out at det veffal for meg blir ganske risikabelt å prøve å dogge seg opp nedenfra. Spesielt på laybacken til høyre. Husker ikke navnet, men en linje i verdensklasse. På Drøpping er det vanlig praksis å topptaue rutene før leding tror jeg. Det henger snører på flere ruter så man kan tre tauet nedenfra. Fikk også æren av å møte Sunndal Hardman Halgeir Holen som er avbildet under. Bildet er fint, men gir ikke inntrykk av hvor lange linjene er. Ta turen til Drøpping folkens. Beste klippen nord for Hægefjell! Takk til Aslak for foto. Fører finnes som innstikk i Sunndalsførern til Aslak Aastorp og Berit Skjevling som kan kjøpes her.

Halgeir på Up And Go - 7b

Rockhejm

O-o-o det går likar no. Raj raj raj ooopapeoeo rock'n'roljlj!
Endelig er førern mange har ventet på her: Trønderock - Klatrefører for Trondheimsområdet. Navnet er like bra som Rockheim, men førern er fin. Tom Atle "En time i Drammen" Bordevik har gjort en kanon jobb med å ta bilder og braigne boka. TB har vært kaospilot. Åsså har mange andre klatreautister bidratt, blant annet meg om Koldalsnova.
Kult å se at mange nye crag har kommet til. Her er alt fra fantastisk fine klipper, til frossen kvikkleire. Litt rart at Oppdal ikke ble med. Så vidt jeg forstår var det en glipp, samma det. Ny fører for Fjellbøgda er på vei, og noe finner man her. Er det noe jeg savner så er det litt stoff om hvor det er fint å bo/campe, spise osv. Men det sier kanskje mest om mitt fokus nå jeg er på tur. Ellers har en del klassikere blitt nedgradert. De som har persa i Trønderlagen anbefales ikke å lese boka.
Må si at de fine bildene til Steinar Kragset hever boka. Førern kan kjøpes blant annet her. Det er ren veldedighet at VPG og andre selger førern, fortjenesten deres er lik null.


Så da er det bare å stikke på Tikneppen folkens. Der venter fedlesgryta og cloggen.