Snøhettatraversen - vintern er her!


Her er CR fra lørdans joika alpinizm living the fuckeruu dream. Melder ut sommern og inn vintern.

CR Snøhettatraversen 17.09.11
På: Rune, Tor Arne, kona og meg selv.
Andre: 71 Grader Nord Crew, div kjendiser klasse B og C, William (Dr James Bond), 3+2 joikakolleger.
S&D: Snøhettatraversen hvorav 3 nye (for oss) taulengder. Hettpiggen via 2 tl variant til høyre for normalvei, M5+. Vesttoppen via 4 tl hvor andre gikk til venstre for normalen, M5+ ellerno.

Folldalen i tåke
Våknet til minusgrader og høytrykk over Oppdalsbøgda. Gira på å henge i øksene og keen på reprise av fjordårets vinterpremiere dro vi til Snøhetta. Åss joikas lengter alltid litt etter vinter og is. Det hadde vært sludd på fjellet tidligere i uken så vi håpet på nedrimet klippe og schteinpulls. Mindre snø enn i fjor konstaterte vi fra parkeringen.

I sekkene lå store rack inkludert stegjern og klingende hexer. Øksene hang på utsiden og tok all oppmerksomhet. Vi kunne se rekken av turnisser på stien oppover mot Stortoppen. Vi diskuterte å kutte ned på racket og droppe jerna. Men lot det bli med. Det var tross alt snø på toppen og baksiden er alltid kald. På veien opp ble vi forbiløpt av en dame med sats-thights. Jeg vurderte sterkt å gjemme øksene neri sekken. Flaut å leke vinter når det er sommer. Hei alle sammen se på vårs, vi leker alpinister!

På Midttoppen var det sirkus. WTF? 71 Grader Nord hadde innspilling. En fyr løp rundt og lette etter en båre som han hadde gjemt bak en stein. Bortenfor satt Stiansen & Co og chilla i sola. På Hettpiggen var det fiksa tau som deltagerne skulle jumarere og rappellere. Vi ble enige med filmfolka om å ta en matpause og så rusle nerover når dem hadde fått flere til toppen. Trivelige disse filmfolka, det var god stemning. Og vi var optimistiske med tanke på tida da kun Hettpiggen var fiksa for filming. En deltaker som het Didrik hadde visst begynt å grine. Stiansen håpet de hadde fått det med på tape. Jeg følte sympati med denne Didrik da jeg selv har grini på et par tre turer av ulike årsaker.

71 Grader Nord
Bla bla bla etter tre kvarters pause var vi gira på å komme i gang. Ned mot skaret mellom Midttoppen og Hettpiggen fikk jeg lite sjokk. De fleste deltakerne hadde ikke begynt oppstigningen en gang. Folkemengden i renna og på toppen var tydeligvis crewet. Fem joikas i to taulag venta på å få gå opp på tauene til 71 grader folka. Men de fortalte at de allerede hadde venta dritlenge.

71 Grader Sirkus på Hettpiggen. Vi gikk en skjult linje mellom renna og diederet til høyre.

En i crewet var bittelitt dust. Sikkert redd for ikke å passe jobben sin. ”Det pågår filminnspilling her. Dere kan bruke tauene våre etterpå når vi er ferdige. Eventuelt gå det diederet der.” Han pekte på et dieder lenger bort. Han visste ingenting om det lot seg klatre der. Jeg synes det er litt dumt å foreslå for ukjente at dem skal prøve seg på noe man ikke vet en dritt om. Skal du okkupere en rute for filming og vil ha den for deg sjøl, så stikkeru kanskje ikke opp på en lørda lissom, sa jeg. Men bortsett fra dette var filmfolka en trivelig gjeng altså.

Vi vurderte å vente, men kjipt å klatre på andre primisser i en renne full av fiksa tauverk. Rune foreslå åsså å gå ned baksiden og opp skaret mellom Hettpiggen og Vesttoppen. Men det ser ganske kjipt ut. Vi gikk ned til skaret for å sjekke litt. Der stod en gjeng folk. En dame var pratsom og fant tonen med Rune. Hun lurte på om vi var fra gymnaset siden vi hadde funnet veien til fjells. Hun var visst deltaker. Å så du skal bli kjendis, sa Rune. Eh dette er kjendisversjonen av 71 Grader Nord... Åh så du er kjendis! Hva heter du da? Hun het Vibeke eller no. Å ja deg har jeg jo lest om i Oppdalsposten, sa Rune. He he, ja da må jeg jo være kjendis lo Vibeke. Tydelig vanskelig å kjenne igjen kjendiser når dem er pakka inn i Bergansbunader.

Hettpiggen og første taulengde opp denne til høyre for normalrenna.
Bortenfor kjendisene fant vi en gjemt hjørneformasjon som lå mellom normalrenna og diederet (som han 71 grader fyren hadde foreslått). Denne formasjonen syntes ikke fra Midttoppen da den vender andre veien. Men går du noen meter bortenfor innsteget til Normalrenna, så fåru øye på den. Linja så veldig fin ut men definitivt mye hardere enn den lette Normalrenna. Vi bestemte oss for å prøve. Det ble fort klart at ulempen med filmsirkusets okkupasjon av renna ble en positiv ting for oss. Ellers hadde vi aldri funnet denne fine linja opp Hettpiggen. For å spare tid bestemte vi oss for å gå i et taulag. Jeg fikk gleden av ligge først stort sett hele dagen.

Siste del av første lengde på Hettpiggen. Sva splittet av riss.
Første lengde gikk via et stort høyrevendt hjørne med dieder som gikk over til kamin. Kjempekul miksklatring. Siste biten avsluttet opp en sva splittet av fantastiske riss. Øksene satt bra, og der det manglet riss var det frossen mose. Endte på en slags hylle av frossen snø på svaet der jeg fant en bombesikker stand av små kamkiler i tørre riss og en nøtt. De andre kom etter i kjempehumør.

Neste lengde kom inn på en arete med lettere klatring før en bulk i toppen. Der dro jeg meg i land blant filmsirkuset. Gira på å komme meg unna folkemengden dro jeg i vei videre opp på toppunktet. Mens jeg sikra så dukka William (som vi møtte i Innerdalen tildigere i sommer). Jeg hadde ikke kjent han igjen da jeg rundet kanten. Han var med som doktor / sikringsleder for 71 grader nord folka. Han var mer ydmyk enn resten og nærmest beklaget at dem hadde tatt beslag på normalrenna. Men vi var kjempehappy for varianten vi hadde valgt. William vår åsså glad for den fine dagen, vi titta mot Skarfjell, Trolla og Innerdalen der vi møttes sist.

Andre lengde på varianten opp Hettpiggen
Fra rappellen fikk vi se at to av våre joikakolleger stod på innseget til ruta opp Vesttoppen. De hadde sneket seg via filmtauene og lå nå foran oss. Vi var litt bekymret for tiden, men det løste seg fint. Gutta foran oss hadde verken stegjern eller økser men det fiksa de greit. Han ene het Ola og hadde oppdrift så det holdt. De holdt seg til den bare klippen så godt det lot seg gjøre. Er det noen kule flytt der oppe, ropte jeg. Ola sa det var et flytt som var ganske kult og pekte ned på et riss gjennom en bulk. Det ble Rune som fikk lede dette kule flyttet. Han måtte dra seg gjennom risset i en kile. Kanskje ikke så rart da han klatret med et komplett rack nummer to i sekken.

For ikke å forstyrre gutta foran dro jeg på videre diagonalt mot venstre på andre lengden. Et naturlig drag ledet vei fra lett til tiltagende vanskelig klatring. Denne passasjen var også mer i skyggen, så den egnet seg bedre for oss på søken etter vinter. Det var akkurat nok tak og is til at det var gøy. Tre fire flytt med veldig dårlige fottak ble avslutningen på cruxet. Pass på pass på pass på! Lavt plasserte økser holdt og resten var lett. Den her taulengden var dritkul. En god del vanskeligere enn normalen, men godt sikret.

Ola og kompisen ønsket meg velkommen på hylla. De hadde hørt skrikene mine på cruxet. Vi preika litt om hamburger og sånne ting man drømmer om i fjellet. De skulle kjøre ned til Oslo samme kveld. Bra de fikk med seg ruta til tross for forsinkelse og venting. Det andre joikalaget så vi ikke mere til. De hadde heller ikke med stegjern eller økser. Derfor venta dem på å få bruke de faste tauene. Ventinga på Hettpiggen satte tydeligvis en stopper for deres tur. Litt synd at et filmcrews innspilling i en nasjonalpark skal forhindre andres turplaner på en lørdag!

Snart oppe på Vesttoppen
Nest siste lengde er gåing. Vi fant riktig uttopping på Vesttoppen. Cluet er å ikke gå øverste hammern på eggen (sånn vi gjorde sist), men gå opp et slags hjørne litt lenger bort/ned. Toppet ut i alpenglow. Blir døll å beskrive, men vi var i en egen verden – fjellenes verden. Se på bildene så skjønneru sikkert hva jeg mener.




Nerover kom mørket og returen var vel litt lenger enn jeg husket. Mye prat om mat og livet generelt der vi gikk i våre lysbobler fra hodelyktene. Vi unngikk både troll og moskus i måneskinnet. Ved bilen etter ca tretten timer på beina. Fornøyde med å ha fått det vi hadde håpet på pluss bonus i form av nye (for oss) taulengder.

Vel neri bøgda ble kjøpt inn frossenpizza på bensern. Orka spise to stykker før jeg sovna trøtt og forkjøla. Våknet tidlig på søndan av sår hals og alt for sliten for å få sove. Startet dagen med en cola og pizza dekt med majones. Digg merkelig nok. Fikk igjen livsgnisten etter tre kopper kaffe. Så forresten Ole Ivars ta seg en røyk utenfor bussen sin på Berkåk da vi kjørte hjem. I byen var det nitten grader, men vintern er her altså. Raj taj taj.


Minitopo - sett fra baksiden av Snøhetta



4 comments:

  1. Johan Herman Storm4:32:00 AM

    ah! vintern er her altså. veldig inspirerende! takk! (må bare finne tid nå...)

    ReplyDelete
  2. Anonymous4:33:00 AM

    Fet tur & jævla digg dame!!

    ReplyDelete
  3. Hei og takk for sist. Ja det var en kul dag vi hadde. Takk for hyggelig bemerkning om Ola som hadde oppdrift så det holdt. Klarte dere å få ut igjen en lilla DMM Dragon vi måtte forlate nær toppen?

    MVH Ola Rise

    ReplyDelete
  4. Anonymous8:23:00 AM

    hei ola, nei dessverre. satte faktisk igjen en liten metolius selv åsså. tror faktisk den hang der to uker senere også (til venstre for hjørnet over siste stand)http://olsendriver.blogspot.com/2011/09/winter-game-on.html

    olsendriver

    ReplyDelete