Winter - Game On

Samma gamle tralten. Snøhetta nok en gang. Planen var link up av Snøhettatraversen og Larstind med Onkel Jo. Baila etter fullført Snøhettatravers fra hvit vegg som kom fra vest. Melder inn 100% vinter på traversen! Her er Onkels CR fra turen:

CR Snehetten av Onkel Jo
På tur: Kjetil Gz og jeg (Synd ikke Rune var hjemme, men takk for lånet av heim)
S&D: Snøhettatraversen, 4 taulengder, 4+


Kurt Diemberger åpner sin klassiske The Endless Knot med at han skriver med tomlene fordi han måtte amputere alle fingertuppene etter å ha kjempet seg ned fra  K2. Meget virkningsfullt. Jeg har noe tilsvarende, bare på mosjonistnivå. Jeg har mistet følelsen helt ytterst på høyre hånds lillefinger og ringfinger. Kommer sikkert til å vare til ut i neste uke. Hardcore. Det sier litt om turen jeg skal fortelle om… (Eventuelt at jeg bør kjøpe nye hansker).
Kjetil hadde et suggererende innlegg på Olsendriver etter at de gikk traversen forrige helg. Han var så snill at han tok med sin gamle onkel på samme tur denne helgen. Vi tenkte nå å følge normalveien og fortsette bort på Larstind.
Vi kjørte inn grusveien fra Hjerkinn i glamorøst morgenlys. En kritthvit Snehette hevet seg over et landskap i høstfarger. Vi snakket om at dette kunne vært Sierra Nevada eller  Peru. Men der har de ikke moskus. Vi talte over 20 i en flokk i veikanten. Høstanmarsj til vinterklatring. Det beste av to verdener. Vi var på toppen etter 1 ½ time. Traff en hyggelig gjeng som spurte om Kjetil var her hver helg. Han måtte bare svare bekreftende på det.

Utsikt over Rondane i øst og Trollheimen i vest, Trollatraversen vi gikk tidligere i sommer. Vi ruslet over den første delen av eggen mens vi beundret midttoppen og Hettpiggen dekorert med litt mer snø enn forrige helg. Full vinter. Først ned i et skar, på med jern og økser og så scrambling opp mot innsteget. Jeg skulle gjøre et opptak på to litt usikre økser da jeg kom i skade for å se ned. Øøøøø. Det kom liksom et gufs av komplisert ankelbrudd og neseblod fra “avgrunnen”. Kjetil sto heldigvis på en hylle rett over og sendte ned en tamp med en skrubiner til sin gamle onkel.
Jeg fikk første taulengden. Grad 3+ tror jeg. Pakket inn i rim og snø. Etter en nølende start kom jeg inn i rytmen. Jævlig gøy å klatre innpakket stein med økser og stegjern. Trekker litt ned at det tar tid å grave frem sikringer, men de var gode når man først fant plasseringene.

Været gikk i dass da vi nærmet oss rapellen ned fra midttoppen. Snøføyke og dårlig sikt, uten at det gjorde så mye. Kjetil delte den første lange taulengden opp mot Hettepiggen i to. Han ba meg følge godt med og spant opp krukset (4+) med gnistregn fra stegjernene og dårlige økseplasseringer. Det er rart hvor vanskelig en lett taulengde kan bli om vinteren. Det er snakk om et litt avrundet håndriss med friksjonstak til føttene. Jeg fikk kammet øksene og satt opp beina, men måtte be om stramt tau da alle plasseringene begynte å kollapse som et korthus. Jaja. Kjetil fortsatte opp neste taulengde som både inneholdt en pull up på gode økser med sprellende bein, og en stilig kamin. Meget underholdende klatring med stort sett superpositive økser.
En lett travers plasserte oss under det siste opptaket opp på Hettepiggen. Litt håndjamming med hansker før en siste mantel på økser stukket horisontalt inn i et tverriss.
Klokken var bare litt over 15.30 da vi sto på toppen og var ferdig med Snøhettatraversen, men onkel hadde neglespreng, sikten var dårlig og på Oppdal ventet entrecote med hjemmelaget potetstappe. Vi får komme tilbake til Larstind en annen gang.

No comments:

Post a Comment