Jokhaisen Bail - driti ut

Stadig nærmere isklatresesongen folkens. Vi forbereder oss med nok en bailehistorie. Vintern 2010 bailet jeg fra Jokhaisen med Dr.H og Dag The Dog. Alt gikk supert helt til solen tittet frem og nesten smelta oss av fossen. Dag The Dog brukte alle sine kunnskaper fra Fårlunds Folkehøyskole for å få oss ned rapellankere i slush. Et år frem i tid. Klok av skade ventet jeg og Henrik til en dag uten solskinn. Ikke nok med det. I julegave hadde kona sjenerøst gitt meg et valgfritt par issøkser. Jeg valgte meg BD Cobras uten å blunke, de dyreste øksene i ninjastål og grafitt. Ha ha ha Cobras er isklatringens svar på viagra, med dem kan man ikke feile. Mente jeg da.

“Trying is the first step to failure” - Homer J. Simpson




Tidlig morgen i Litldalen. 15 meter over forrrige vinters high point. Formasjonene minner om kalkstein i Thailand. Men whatever jeg har mine Cobras. Selvsikkerheten er på topp. Oppover! Men så kjenner jeg den: Pumpen! WTF? Jeg skulle jo ikke bli pumpa i år! All is er jo lett med carbon og stål! Nedtellingen har begynt. Fem meter over meg er en slags iskladd som ser mer homogen ut en resten av møkkaisen. Dit må jeg for å få en skrue! Mer pumpa. Livredd. Jättebra grabben du cruiser, roper Henrik. Neeeeei, dårlig dårlig dårlig! Pumpa pumpa puuuumpaaaa! Åh faen, mutrer Henrik. Med nød og neppe jeg kommer jeg meg til isklatten og setter en skrue. Puster lettet ut da jeg klarer å legge en slynge rundt iskladden som jeg også belaster. Lang historie kort: borre, borre, borre, tré, tré, tré. Tra rapeller og så bakken.
Vel nede henger pumpen fortsatt i. Hvordan skjedde dette? Jeg skulle jo cruise all is i år. Jeg bøyer hodet i skam. Da ser jeg at prislappene fortsatt henger på øksene. De vifter i vinden. Gjør narr av meg. 2999 Nok per stykk. Pump kan ikke kjøpes. Never trust the guy with the shiniest gear trallallaaa.

No comments:

Post a Comment