Nissedal Bomtur - 1997

Bailefunken speller videre. Denne gangen fra gamle dager i Nissedalen. Få ting slår islinjer over granitt. Isen dannes raskt i Nissedal og forsvinner like fort. Vet kun om to som klatrer is regelmessig i Nissedal for tiden, det er Jocke og Spooky. De har gått masse fett der de siste årene.

Back in the days. Vi sklei innover Telemark på vinterveier en sen lørdagskveld. For mørkt til å se om det hang noe is da vi ankom dalen. Bjarne hadde fyrt opp for oss i hytta på Campen. Neste dag ventet isen og eventyret. Våknet da sola tittet frem. Fuckeruuu! Is! Masse islinjer. På andre siden av dalen, på Langfjell, OVER ALT! Mildvær og så høytrykk hadde tydeligvis skapt tidenes forhold. Spiste resten av smågodtet og dro frem racket. WTF? Innerstøvlene mine? INNERSTØVLENE MINE???! De er ikke her! Forbanna innerstøvlene til plaststøvlene lå nok hjemme på gutterommet. Begynte nesten å grine. De var vefall ikke her.
 


Hva gjør vi? Hva kan vi gjøre? Ikkeno annet enn å dra hjem, konstaterte broærn. Ingen innerstøvler, ingen is. Snart lå Nissedalen og isen bak oss. Bånn gass opp Gautefallheia med broærn bak rattet. Ikke så mye ble sagt, en søndag med ingen ting annet å gjøre enn å vende hjem. Vekk fra isen og granitten. Vekk fra alpinismen og drømmen. Vekk fra meningen med livet. Hjem til boblen.
Sjekk haikern, sa broærn. Vi har jo god tid, skal vi plukke opp duden? Ja seff! Fyren ble tydeligvis glad der vi stoppet opp. Men hva var det han hold i hånda? Et gevær? Jævlen er bevæpna, ropte jeg. Broørn trykte pedalen i bånn. Hjula spolte i grusen. Spruta hagledesperadoen full av pukk og støv. Broærn så seg tilbake. Men Kjetil, han holder jo bare en fiskestang! Hæ, sikker? Whatever, han fikk haike med noen andre. Etter burger på Bergbys tok jeg over rattet. Driti ut ganger to: først glemmer jeg isstøvlene og så haikern. Åssen skulle jeg redde dagen? Så kom jeg på trikset Olsen hadde prøvd å lære oss: Bomsniking. Ved å legge seg klin inntil bilen foran, kom The Ols seg alltid gratis igjennom Bomautomatene. Vår mentor hadde demonstrert trikset mange ganger, men jeg hadde selv ikke turt å prøve. Nå skal jeg snike i bommen, tenkte jeg. Så kan jeg si til Olsen at selv om vi ikke fikk gått noe foss, så fikk jeg vefall sneket i bommen. Pulsen steg da vi kom i bomkøen ved E18 sør for Larvik. Nei, fuck it! Jeg sniker ikke! Da bilen foran passerte bommen, ombestemte jeg meg. Den var ti meter foran meg. Jeg ga bånn gass og burna etter. For sent. Glemte hva Olsen hadde lært meg: at du må holde deg klin inntil bilen foran. Bommen gikk ned. Bilen smalt rett i, det knaste i stål og aluminum. Heldigvis bøydes bommen såpass at bilen unnslapp.
Hundreoghælvete. Tunnelsyn. Sikker på at politiet snart ville innhente meg. Breeems, ropte broærn. Du har kjørt i hundreogfemti i en mil nå. Ro ned! Ok sorry. Sorry sorry sorry!
Hjemme løp jeg inn til mamma og pappa og tilsto alt. Ikke fordi jeg angret, men fordi bilen var registrert på pappa. Jeg var derfor sikker på at politiet ville ringe han. Kanskje hadde de allerede ringt? Det var dumt gjort, sa pappa. Ja dærsken det var kørka, sa mamma. Så sa dem ikke mer. Hæ? De bare fortsatte med sitt, end of conversation. Var det alt? Var visst det.
Trakk meg tilbake til gutterommet. Der lå innerstøvlene. Ringte Olsen og ga en frustrert oppsummering av bomturen. Ja føler du at du har lært noe da, sa Olsen. Eh hva da? At jeg ikke skal glemme innerstøvlene? Nei, du tilstår ingen ting før du må, sa Olsen og la på.

4 comments:

  1. Anonymous2:24:00 AM

    hi hi

    ReplyDelete
  2. dere må lære dere å lage innerstøvler av ullteppet i bagasjerommet på bilen. har hørt at det funker bra.

    ReplyDelete
  3. pluss duct tape.
    ...sjølsagt.

    ReplyDelete
  4. Anonymous10:02:00 AM

    bra tips. lagde en gang hjelm av celleplast og dt i nisseruuu etter å ha glemt hjelm en vinter.

    olsendriver

    ReplyDelete