CR Kaldfonnas Nordvegg V4 *Redpoint* 18.11.2011

Endelig redpoint. Flott torsdag i fjellet. Teksten under er fra en privat CR, uredigert og impulsive oppstøt skrevet ned i lunsjen på jobb. Må bare føye til litt. Klatret med Bohuspiratene Jocke og Spooky. Jocke er vel nærmeste jeg og broærn kommer en helt. Han digger klatring for klatringen og ikke resten av fjaset. Han er tung, men råsterk og med et drive ingen andre har. Ser du et lys dypt inni skogen en vinternatt i Bohus, så er det antakelig Jocke som soloklatrer en sekseris med hodelykt. Når marsboerne angriper som kommer veffal jeg å søke tilflukt hos Jocke i Bohus. Spooky er en Bohuskarakter originalt fra New Zealand. Tror det var hans appetitt for surfing i skumle tidevannsbølger og haiinfiserte farvann som førte til kallenavnet. For øvrig kjent for äppelpaiaften og et par andre ting.
Kan også legge til at vi hadde perfekte forhold. Med sammenfrosset og kompakt snø.
 
Stabil Nordvegg med hard snø og ekponert klippe.


CR KALDFONNAS NORDVEGG 18.11.11

På: Jocke, Spooky og meg
S&D: Norveggen på Kaldfonna M6-, Wi4, Snø 70 grader, R. 9 tl +++
Har skrevet så mange CRs fra Kaldfonna, at dette ble så som så blæh.

Kjørte t Oppdal sammen med syk Henrik. Han hadde vondt i lilletåa ellerno. Han dro ned neste morgen til jobben. Veldig hyggelig han ble med. Også kjøreturen ble fin da. Ankom Case Del Rune som var overfylt av klatreutstyr, matkasser og et par svensker. God mat og stemning. Følte meg litt pressende på med Rune som akkurat kommer hjem og her står jeg og fyller opp stua hans med tau lissom. Vi så programmet trekant på nrk. Artig det, eksplisitt. Men vi måtte tidlig opp og racket og prøvde å sove.

Bohuspiraten.

03:00: Opp etter kun 2-3 timer dårlig søvn. Det er helt feil å stå opp 3. Kom oss raskt av gårde. Kom oss ganske så raskt oppover og frost på myrene forenklet mye.
Var kvalm etter å ha pressa meg full av frokstoblanding og h-melk. Ønsket de fire første timene å spy. Men da vi gikk oppover bowlen ble jeg bedre, gira og så lyst på alt. Trodde virkelig vi skulle klare det.
 
Hulen i breen.
Opp tynn is og oppover mot breen. Spooky hadde ikke akkurat dagen. Han sa han var syk. Det gikk tregt og han jamret og åkket. Jeg ble litt satt ut av forfatningen hans egentlig. Han sa vi skulle opp, men alle signalene sa noe annet. Men vi var så langt oppe, at det var like greit å fortsette.

The Old Man of The Mountain

Toppen av breen og starten på første lengden.

Fant lettere vei opp snørampen. Isen var alt for tynn. Glad d ornet seg. Snø og snø og atter snø. Hardfrosset og stabil. Vindstille. Perfekt. Jeg gikk først opp kjente taulengder og viste hvor tau skulle skjøtes osv.

Starten på fjerdelengden.

Halvveis: Etter en 110meters lengde slynga jeg en stein påtoppen av pillaren. Nytt high point.
Jocke gikk videre med skjøtet tau på snø mens Spooky sov som en sliten hund. Vi nærmer oss den bratte toppveggen med skavler som krone. Etter sytti meter gikk han et kjipt opptak som var mye brattere enn det så ut som. Ingen mellomforankringer. Vet ikke hvor lang lengden ble, men kanskje 140 meter inkl løpende.
Nå var vi under starten av kaminen/hjørnet som leder til toppskavelen. Dvs der snøfeltene slutter og klippen blir brattere. Vi var usikre og lurte på å gå litt ut på siden. Men naturlig å fortsette oppover mot hjørneformasjonen.. Jocke tar det fint selv om standplassene har vært så som så og det snart blir mørkt. Liker driven hans. Og kynismen. Det føltes sikrest å gå oppover, og da må man ta til takke med de kilene man finner.

Femte standplass og starten på syvende lengde.


Toppveggen: Bratnet til men fant en svatravers, og morsomme opptak inn tilbake til starten av utstegshjørnet. Dårlig sikret. Sånn var d bare. Siste del av tl var veldig dårlig sikret. Ekle krøkeflytt. Ganske bratt. Måtte ta meg skikkelig sammen. Men eneste alternativ var opp. Fant heldigvis en frasprengt blokk å legge to hekser bak rett før tauet tok slutt. Føltes veldig uggent da stand var hengende. Eneste mulighet. Og blokka er kun forbundet til klippen i topp og bak. Undersiden av blokka danner et overheng. Eksponert. Backet opp med en slynge rundt et horn. Ansvaret for de andre tynger, men den dårlige standen er beste løsning. Aldri hengt så ukomfortabelt før. Nesten glad da d ble mørkt og avgrunnen ikke sugde lenger. Med alle på stand ble det kløsterføkk med tauene. Spooky var dårlig form. Han var mest fortvilet over den ukomfortable henginga. Jeg mente at komforten kunne være helt jævlig bare vi kom oss så raskt ut av faren som mulig. Jeg skulle lede videre. I det jeg er klar smeller det. Men vi henger fast. Blokka løsnet er første tanke, men det er hornet som gikk. Nå henger vi kun i to hekser bak blokka. Nå er ting veldig enkelt egentlig. Fakta er at ene punktet røk. Følelsen er at blokka vil løsne. Men fakta er at vi fortsatt lever og at blokka henger fast. Skynder meg opp neste taulenden og finner tre kamkiler et stykke opp. Alt føles med ett mye bedre og veien videre er teknisk lett snø. Men overraskende bratt. Finner takk Gud en stand under toppskavelen. To kiler og to bolter. Fantastisk. Ser at fem meter til siden er det en triviell utgang i skavelen. Alt løser seg. Svenskene går kjapt over kanten og jeg drar meg over. Er alt for preget av alvoret lenger ned, så jeg er mer lettet enn glad.

Under toppskavelen.

Ned: Veien ned er lang. Rysskaret er dritlangt og utsatt. Driiiiiitlangt. Se på bilde eller kart. Skaret er største bolken av nedstigningen. Føler med Jocke som belaster sin ankel oppbygd av sammenflytne benfragmenter. Jeg ser han har d veldig vondt. Lang historie kort: gå gå gågågågågågågå. Bilen etter 18-19 timer tror jeg. For et eventyr. Føltes så pass seriøst at det overskygger litt av gleden med ny ruten. Men kjempekult å få dratt på tur med Jocke og Spooky. Håper d ikke bare blir sin egne lidelse Spooky husker fra turen.
Ikke så mye mer å si.

Klassiker? Nei. Alt for ræva standplasser. Når det er 120 meter mellom dårlige kiler, så skurrer det. Selv om det meste er lett. Bolt driten den som vil.
Vanskelig? Lett, bare langt. Og krøkkete enkelte steder.
Forhold: Tror ikke vi kunne hatt bedre forhold. Litt mindre is, og vi ville vært føkka i toppen. Etter mildværet var snøen hard og fin. Mer snø og vi hadde kanskje hatt enda mer problemer med å finne kiler. Toppskavelen var 20% av sist i str. Sånn den var sist, så ville siste stand vært bak femten meter snø.

Takk for oppmerksomheten.

K

Linjeføringen. Bildet er fra forsøk i oktober med mer snø på klippen.






FUN FACTS OM KALDFONNAS NORDVEGG

Anmarsj
Fra Grøa opp setervei litt forbi hytte, så oppover diagonalt mot Kalfonnas Nordvegg.

Retur
Rysskaret gikk vi.

Jockes skisse.
Ruta
Intro:  Snøfelt, vannis, snøfelt og bre. Fra gåing til tynn WI3ish. 500m med stegjern, ca 300 fra første isen.
1.tl – Miks scrambel. Snø diagonalt opp snøfelt, 40 grader. 60m
2.tl – Lett snøtravers 40 grader. 55m
3.tl – Lett snøtravers 40 grader. Mixscrambel. 30m
Rappell fra 3 stand. 25m. Nb: Ledet opp 4.tl mens sikrer hang i rapelltau fra 3.stand.
4.tl – Lett miks/tynn is WI4 (kort). Snø 60 grader. 60m
5.tl – Snø. 60 grader. Stand i stor blokk. 110m
6.tl. – Snø 60 grader. Miks opptak. M5. Snø 70 grader. Opp bruddkant. 140m
7.tl – Miks. M6-. Hengende stand. 50m+.
8.tl – Tynn men lett start på is WI4ish?, så snø. Opp til 70 grader. Stand under toppskavel. 50m
9.tl – Ut skavel. Lett. 10m









Tips and tricks
Ha med laaaangt tau.
Uten radio ville kommunikasjon vært umulig for oss.
God hodelykt. Det reddes oss både i toppen og på returen.
Se an forholdene.
Ta med håndbor i tilfelle, kremt.

Forsøk på islinja (i den litt lavere venstredelen av veggen)
Kaldfonna Bail V1
Kaldfonna Bail V2

Forsøk på Nordveggen
Kaldfonna Bail V3

4 comments:

  1. Grrrrrrrrrrrrrrrrrrrrratulerer!

    ReplyDelete
  2. Anonymous7:36:00 AM

    Fantastisk! Når kommer filmen? Eller snakker vi miniserie i 4 deler?

    ReplyDelete
  3. Anonymous11:47:00 AM

    utrolig pungstyrke på disse folka.

    ReplyDelete
  4. Anonymous12:03:00 PM

    Gggglad det gikk bra! Grattis!

    ReplyDelete