God Jul

God Jul til alt fra buldrenerder til joikaboller. Bloggen tar pause til over nyttår. I julen skal vi ha strategisk redaksjonsmøte for olsendriver i T-Town. Vi har masse materiale på lager, blant annet kan dere se frem til flere tegneserier og bailehistorier i 2012. Og vi stikker helt sikkert på nye turer som gir nye historier fra vår søken etter drømmen i fjellet.
Vårt eneste nyttårsforsett for 2012 er å få tak i bilder av Marius Olsen fra den gang han var skimodell i Alpene på nittitallet.

Dere får klatre forsiktig, finne stand før tauet tar slutt, slipe jerna, smøre kamkilene, se på den du sikrer(!), ikke tryne på is, bruke beina, alltid tenke oppover osv.

Oppdal israpport - 19.12.11

Vegard (tror jeg han heter?) på Rompis Wi4++.
Sikkert en del som lurer på isforholdene i fjellet om dagen. Og jada det er masse is i Oppdal. I helgen var Drivdalen full av joikas som oss. De klassiske fossene i Drivdalen er dannet og det stod biler parkert under de fleste fossene. Ellers så lærer man aldri. Gikk Bakdøra på søndan. Ble våt til beinet, kraftig nedkjølt og løp ned til bilen. Neste gang tar jeg med tørre klær og ekstra sko i bilden fåsds.
Den lette snøen gjør anmarsjene er veldig snille om du er gira på is denne uken. Fører for en del av Drivdalens linjer finner man her. Denne sesongen er ser også linjene i Skiferbruddet ut til å bli bra. I helgen ble flere av linjene gått, og de som ikke er helt dannet ser ut til å fryse på plass innen de nærmeste dagene. Skiferbruddet har mange kule is og mikslinjer i et gammelt steinbrudd. Atmosfæren av istapper, brudden stein og gamle anleggsmaskiner er ganske fascinerende. Skikkelig Olsen meets Dynamitt Harry om du skjønner hva jeg mener.
Mens vi venter på ny isklatrefører for Oppdal kan du finne beta for Skiferbruddet på  Adriens gamle nettside. Der finnes også mange andre interessante topos på nettsiden til Norgesvennen Adrien som tragisk omkom i Alpene i 2006. Før det var han utvekslingsstudent i Trondheim og rakk mer på en vinter enn de fleste av oss rekker hele livet. Det finnes en mer personlig minneside for Adrien her.

Skiferbruddet. Foto: Onkel Jo.

Vinterbilder fra back in the days

Road trippin' with The Ols back in the days, delvis beskrevet tidligere. På denne turen var vi innom Hægefjell, fosser i Sulldal og til slutt Rjukan. Vi søkte ly i tømmerstallen under Hægefjellg mens vinterstormen plastret granitten med is. Dagen etter toppet vi ut på Hægar. Legg merke til snøfeltet over cruxet ved off widthen. Etter skituren ut fra Hægefjell mekket Olsen elggryte i grøfta for å feire første vinterbestigning av Hægar. Golden Days.

Vi ble veldig imponerte av Olsens alpine lærstøvler. Dette var første gangen vi så denne typen lærstøvler som snart erstattet alles plaststøvler. Olsen var alltid iført neste sesongs mote fra kontinentet. Selv var jeg og broærn ganske fornøyd med våre Trezetas kjøpt på
Ofte Haraldsen i Skien.

Nissedal er forresten en fantastisk plass om vinteren. Ikke bare for mekking men også for isklatring. Det finnes mange fine islinjer smørt ned granittdomene. Og man slipper sirkuset i motsetning til Rjukan.

Første vinterbestigning av Hægar. Joika alpinizm.

Hotel Monte Carlo.

Vrolok Carmilla - Alzheimer/Silverspurs (directors cut)

En gammel video fra den gang Onkel Jo var spellemann er nettopp lagt ut på nett. Joda vokalisten med bassen er den alpine onkelen våres.


Ukens Doppeltgänger: HJ vs Chris Bonington

Han steepstonegründer HJ vs Chris Bonington. To kondisjonerte gæmle gubbær som åsså ligner litt på hverandre.

CR frem fra arkivet: Grining på Vinnufossen - 23.02.2011

Jeg og broærn er ikke stautinger. Vi kan være livredde helt uten grunn. Andre ganger er ønsket om å nå toppen så sterkt at det gjør vondt. Når bailefunken setter inn kan jeg bli så skuffa at jeg begynner å grine. Her er en sånn en fra Vinnufossen forrige sesong.

En januardag i 2010 bailet jeg på Vinnufossen med Joakim. Det var egentlig for kaldt. Selv stautingen satte tidlig stand da han tok over den skarpe enden. Klarte så vidt å holde fast i øksene med gjennomfrosne hansker. Joakim ville gjerne prøve videre, men jeg ville ned. Hadde rett og slett for lite kontroll. Han aksepterte uten å blunke. Game over.
  
Morgenstund i Sunndalen.
Neste vinter: Vinnufossen frossen igjen. Tok en fridag midt i uken. Nå skulle den gåes. Henrik og Rune var gira. Veldig glad for å kunne dele turen med den moderne familien. Vi skal opp!
Dagen før støtet fant jeg en merkelig latvisk twitterside. Den inneholdt masse klatrebilder fra nedre del av Vinnufossen tatt samme dag! Prøvde Google Translate, men ble ikke mye klokere.
Så ble nettsiden oppdatert: Et røntgenbilde av en brukket fot. Tiltagende aktivitet på siden i form av uforståelige latviske kommentarer. Så kom et på engelsk: ”I am so sorry mother. I am ashamed of the things I have done.” WTF? En av jævlene hadde for bare noen timer siden baila fra Vinnufossen med en brukket fot. Og nå sa han unnskyld til morra si på twitter!
Her er forresten en video Karlis Bardelis lagde i ettertid fra forsøket og ulykken.
(Heldigvis går det bra med Karlis om dagen. Han startet å gå i mai, og begynte opptreningen måneden etter og gikk Grand Charmos i august. Han har planlagt tur til BMC i Skottland denne vintern, da med 100% frisk fot.)



Klokka ringte 03:45. Smikk smækk smokk, optimist jeg er en optimist! I utedoen under Vinnufossen racket vi opp. Stjerneklart, over oss hang melkeveien og Vinnufossen. Litauernes spor ga oss rask oppdrift. Første taulengdene var ikke så vanskelige, men isen var hul og ræva. Sola hadde smeltet isen løs fra svaene, kunne høre ting som falt langt nedover bak isen. Ikke et sted å vente på sola. OPP!
Morgen av gull. (Som hotshotsa skriver: This pitch was harder than it looks.)

Doktor H på 2. lengden gått med tau.

Så gikk det raskt oppover via is, snø og lett mix. God å komme ut av isstripene som ikke satt fast i grunnen. Vi klatret den lette midtdelen uten tau i stekende solskinn. OPP! Sunndalen, det vanligvis suicidalt mørke hølet, var plutselig verdens vakreste. En blanding av Patagonia, Chamonix og Nissedal. Tro meg du som ser bildene.
Playa Del Sol. VPG Rune snart på den lette midtdelen.

Sunndalen på sitt beste. VPG Rune er glad for at han tok med solbriller, og skulle ønske han hadde med solkrem.


Så gjensto DAS MONSTER. Tre lengder tippa vi. Bratt klatring som topper via en kamin. Det overeksponerte lyset fikk alt til å se snillere og slakere ut. Men profilen løy ikke. Det var veldig vedvarende i år. OPP OPP OPP! Isen var helt ræva. Men med så mye investert var det opp som var veien. OPP! Brukte langt tid på å safe meg opp den dårlige isen. Satte 12 ubrukelige skruer. Visste de ikke dugde, men dem funka på psyken. OPP! Oppdriftsbobla ble stadig større. Heng på grabben, peppet Henky og Rune. OPP! Toppet ut etter 55 meter med vedvarende klatring. Så landet de tre nederste skruene i hodet til Henky. Dæven.

55 meter og 12 verdiløse skruer (thiz pitch waz a lot zcarier and zteeper zan it lookz fåzdz).

Prøvde så godt jeg kunne å skjule standplasskruene under isbiter. 110 + 110 kilo indrefilet som ville ha stramt tau stilte store krav til standplassen. Gutta brukte litt tid og solen ble bare mer intens. Men å rense var lett. De skruene som ikke hadde falt ut var det bare å dra rett ut for hånd. Strømmen av vann rundt meg tiltok skremmende fort. Nå var solen på sitt sterkeste. Vi ble grilla og var i ferd med å smelte av fossen. Med alle oppe på stand innså vi alvoret. En kritisk og farlig situasjon, det var vi enige om. Men hva var sikreste vei ut av faren? OPP føltes tryggest for meg. Rune tenkte NED. Henrik tenkte både opp og ned. WTF? Neste lengde var ikke så bratt. Hva om vi fant skygge? Stille drama mens vi samtidig forsøkte å forsterke med stadig nye skruer og abalakovs.
Dramadronninger i ferd med å smelte av fjellet. En vil ned, han andre vil opp og griner.
Men vil en kompis ned, så blir det ned. Sist jeg hang her var det jeg som ville ned. Joakim er tydeligvis en mer forståelsesfull person enn meg. Jeg innså det: vi skulle ned. Det var over. POFF! Oppdriftbobla inni meg sprakk så det gjorde vondt. NEEED!!! Plutselig sliten av å rope opp! Sliten av ansvaret for cruxene, sliten av å holde oppdriften, sliten av å stå opp midt på natta, sliten av bailing. Med så mye sol var dette siste sjanse denne vintern. Knollen koka over og tårene begynte å renne. Borra abalakovs mens jeg prøvde å skjule grininga. Patetisk ja, men jeg er et følelsesmenneske. Ned.

Til toppen av søyla kom vi, men ikke lenger.

Heldigvis holdt fire utligna abalakovs. Som letteste pers i taulaget kom jeg ned sist. Tydelig at NED-løsningen var den safeste. Så stod vi der under toppfossen i strålende sol. Litt trykket stemning. Jeg var furten. Grein som en unge som har mista iskremen sin. Verdens største is da. 3 timer nedoverklatring på ramper gjensto. Ned. Etter noen hundre meter kom vi ned i skyggen og knollen ble avkjølt. Rune begynte å planlegge middagen. Jeg tenkte på neste vinter. Henrik var i strålende humør. Han så turen for det den var. Et fantastisk eventyr på årets vakreste dag i Sunndalen. Takk Rune og Henky for en fin tur!
(Neste dagen datt nederste del av Vinnufossen ned. Og nå fryser sikkert fossen snart igjen. OPP!)
Vinnu noen dager senere med nedre del borte vekk.

Bolterne Responderer - Angående bolting i Snøhettamassivet i forbindelse med produksjon av 71 grader Nord

Etter vårt innlegg 30.11 om boltene satt i forbindelse med innspilling av 71 Grader Nord på Snøhetta har vi fått en e-post fra Stian Aker hos Storm Adventures med deres respons. Bolteankeret har resultert i mye oppmerksomhet her på olsendrivern og er også nevnt blant annet hos Norsk Klatring og SteepStone. I tillegg har Oppdal Klatreklubb og NTK henvendt seg til TV Norge. Vi synes Storm Adventures løser saken på beste måte og er taknemlige for det.

Under bildet svarer Storm Adventures på boltekritikken.


Angående bolting  i Snøhettamassivet i forbindelse med produksjon av 71 grader Nord

Av Storm Adventures

Storm Adventures AS er engasjert av Nordisk Film, som sikkerhetsansvarlige under produksjon av 71 grader Nord.  Vi står ansvarlige for planlegging og praktisk gjennomføring av turene. Klatrekompetansen og sikkerhetsansvaret ligger hos oss, og boltene på Hettpiggen er derfor verken Nordisk Film eller TV Norges ansvar.

Storm Adventures plasserte 3 borebolter på Hettpiggen i Snøhetta massivet i forbindelse med produksjon av 71 grader Nord 16 september 2011. Disse boltene ble plassert  på et etablert rappellfeste/standplass rett under toppen. Dette har vakt debatt og til dels sterke reaksjoner i klatremiljøet. Vi tar kritikken på alvor, og har diskutert våre holdninger og verdier innad i Storm Adventures. Vi innser at boltingen på Hettpiggen ikke var en tilstrekkelig gjennomtenkt, eller velfundert handling fra vår side. Storm Adventures  ønsker å forholde seg til den gjeldene etikk, og de normer som gjelder i det tradisjonelle alpine klatremiljøet. Vi vet at det i klatrermiljøet  er delte holdninger til bolting, men at den klart rådene normen er  nei til bolting i høyfjellet. Vi vil minne om at det på tross av dette er det etablert boltede rappelruter bla i Nordveggen på Romsdalshorn, på Baugen i Hollenderan, og på Vestpillaren på Presten.

Vi vil forsikre klatremiljøet om at Storm  Adventures i fremtiden ikke vil bolte på etablerte ruter i høyfjellet. Vi vil heller ikke etablere nye bolteruter. Når det gjelder bolting av klipper i lavlandet vil vi forholde oss som resten av klatremiljøet, dvs undersøke boltetradisjon med lokale klatrere og innhente tillatelse fra grunneier. Vi ønsker å forholde oss til norsk friluftslivstradisjon hvor; sporløs ferdsel, og ferd etter evne er fundamentale prinsipper. Vi beklager boltingen av Hettpiggen, som både er en etablert rute, og befinner seg i en nasjonalpark. Storm Adventures vil ved første anledning fjerne boltene, og fylle hullene med steinsement. Hullene ble boret ekstra dype, nettopp med tanke på at boltene kunne slås inn etter bruk. Det var på stedet et gammelt rappelfeste med over 30 gamle slynger. Vi syntes dette var svært skjemmende, og konkluderte med at boltefestet ville være en visuelt mindre skjemmende installasjon, samt et bidrag til økt sikkerhet. Vi anerkjenner at dette argumentet ikke er godt nok til å forsvare bolting på en slik plass, og beklager avgjørelsen. Samtidig vil vi minne klatremiljøet på at det trengs en økt vilje til å rydde opp i slike gamle rappellfester. Hver enkelt klatrer bør føle ansvar for å utbedre fester i høyfjellet med nye slynger og gode karabinere, samt å fjerne gamle slynger og tau. Vi bar med oss en full 60 litersekk med slynger og gammelt tau fra ruta. Det er en skam at ikke flere alpinister kjenner et ansvar for å holde nasjonalparkene fri for slikt søppel. Dette er ikke noe enkeltstående tilfelle, men et fenomen vi har observert i store deler av den norske fjellheimen.

Storm Adventures innser at vi, som kommersiell aktør, ikke har noen legitimitet når det gjelder å endre gjeldene etikk eller normer, dette må være opp til det etablerte alpine miljø, som ikke har økonomiske incentiver i sin vertikale ferd. Vi håper allikevel klatremiljøet kan anerkjenne verdien av at det lages gode tv produksjoner i det norske høyfjell. Vi ser også på det som vårt ansvar, som kommersiell aktør, å formidle gode holdninger og verdier til det norske tv publikum. Vi vil fra nå av være dette ansvar enda mer bevisst. Vi takker for saklig kritikk, og et engasjement som vitner om et verdibevisst klatremiljø. Vi henstiller også klatremiljøet gjennom sentrale organisasjoner som NTK, om å levendegjøre etikkdebatten i tindesporten på et mer formelt nivå.

Med Vennlig Hilsen

Storm Adventures

Kopi til:


(Brev Slutt)


OJ i Normalrenna på Hettpiggen.





Oppsummering av saken på nett:

Drivdalen Is Ramp Up V3 – På toppen av Nybegynnergjelet: Something old, something new

Isen henger mange plasser i Drivdalen. Her kommer tredje runden med Drivdalen Beta. Vi har til nå skrevet om klassikerne kalt Triple Crown og et crag med nyere ruter. På toppen av Nybegynnergjelet finner man et crag som har en god kombinasjon av gamle isklassikere og nye naturlige miskruter. Rock on joikas.

Essensen av Drivdalen. VPG Rune etter cragging på toppen av Nybegynnergjelet.



Nybegynnergjelet er kanskje kjent hos en del. Noen hundre meter ovenfor gjelet finner man de gode gamle rutene Bakdøra og Rompis. Nå finnes det også et par miksruter her, sikret med naturlige sikringsmidler. Dette er Drivdalen av første klasse, med fin utsikt oppe i høyden, langt over jernbanene og E6en. På andre siden av dalen kan man ofte se moskus som beiter. Rutene er en halv taulengde eller kortere, og med trær på toppen er det ok for de som vil topptaue også. Anmarsj kan gå via Nybegynnergjelet som gir god oppvarming. Eller man kan gå opp til venstre for gjelet. Når det slaker av kommer man snart inn på Vårstigen. Følg denne noen hundre meter oppover (sørover) til du ser craget oppe i lia. Rutene er beskrevet fra venstre til høyre.
Retur: Rapell fra trær (for eksempel på toppen av Bakdøra eller Drama Dronninga). Man kan gå ned til venstre også.

 



Drama Dronninga M7 R
En nyere rute, men ganske old school. Start opp is. Traverser ut mot høyre før isen tar slutt. Sikt mot en bratt kaminlignende formasjon. Vel inne i denne formasjonen får man inn overraskende gode sikringer og økseplasseringer i riss og mose. Potensiale for en skikkelig suser om du popper i toppen. Skruene på mosehylla har faktisk holdt en suser før og litt lenger ned får man inn en god kam. Bruk dobbeltau, fjellet er skarpt.
Toppen av Dramadronninga.

Bakdøra - WI5
Kul isklatring i tøffe formasjoner. En absolutt klassiker som man finner innerst i hjørnet til venstre for Rompis. Ofte lettere enn den ser ut da man kan stemme seg opp mellom fjellet og søyla i starten. Åsså er den ikke så lang heller. Isen blir som oftest bedre i toppen og i starten får man gjerne noe bra skruer inn på baksiden av søyla.

Rompis - WI4
Kjipt navn på flott rute. Rett til høyre for Bakdøra. Med mindre det har bygget seg opp masse is, får man en fin hvil halveis på en liten avsats før toppdelen.

Venstre. VPG Rune på Bakdøra. Høyre: WI4 my ass! Hardman Dag The Dog går en tynn Rompis tidlig i sesongen. 

Polsk Stil M6 R
Mikslinje med et definitivt crux der det bratner til etter noen meter. Resten følger større formasjoner med lett klatring med gode sikringer. Starter noen meter til høyre for Rompis.

Venstre: Polsk stil rett under cruxet. Høyre: VPG Rune rapellerer ned Polsk Stil etter førstebestigningen.

 
Potensiale
Det er en kul linje gjennom en bulk rett til venstre for Drama Dronninga. Hjørnet til høyre for Drama Dronninga ender i en gardin, men ser vanskelig sikret ut i starten. Klippen til venstre for Bakdøra har en slags linje gjennom en bulk og opp et sva. Et stykke bortom Polsk Stil finner man noen kortere gardiner som er gått før. Vær snille å hold craget fritt for borebolter ved etablering av nye ruter.

Olsendrivers Julegavetips #1: BERGTATT - Fjellenes historie og fascinasjonen for det opphøyde

Tidligere hadde vi en uhøytidlig avstemningen om navnet på Norges fjellkjede. Debatten ble startet av geologen Henrik Svensen som påpekte at Norges fjellkjede mangler et etablert navn. Nylig utga Svensen boken Bergtatt - Fjellenes historie og fascinasjonen for det opphøyde. Boken er et hot julegavetips til alt fra joikanisser til cragautister.

Hva er hensikten med fjell og hvordan oppstod de? Fjellenes hensikt er selvfølgelig at vi skal klatre i dem. Men hvordan oppstod de?

Boken forteller om den vitenskapelige historien bak bergarter og fjellkjeders opprinnelse. Man lærer om menneskenes forhold til fjell opp gjennom tidene, sett ut i fra religion, filosofi og vitenskap. Svensens entusiasme for fjell og geologi preger hele boka. Han deler også sin fascinasjon og tilnærming til fjellet på et mer personlig plan. Vekslingen mellom personlige historier og de mer akademiske funker veldig bra. Som klatrer kjenner man de fleste fjellkjeder ved navn og kjenner seg igjen i skildringer fra nære og fjerne fjell.

I et kapittel forteller forfatteren om da han etter prøveboring uten tillatelse pådro seg grunneierens vrede et sted på vestlandet. Morsomt beskrevet og noe vi klatrere absolutt kan relatere til. Tydelig at klatrere og geologer har veldig mye til felles.




Jeg skal ikke gå mer i detalj, men sier bare: Sett denne boka øverst i brevet til Julenissen, eller kjøp den til noen du setter pris på.

Aastorp og Vadla drar gamle schlægers på MOT-kveld i Oppdal Kulturhus

Cerro Torre. Foto: Aastorp/Vadla Collection
Tirsdag inviterer MOT og SpareBank 1 SMN til MOT-kveld på Kulturhuset i Oppdal. På programmet står blandt annet Aslak Aastorp og Øyvind Vadla som forteller og viser bilder fra sine legendariske klatreturer i Trollveggen, Patagonia, Himalaya og Dronning Mauds land. Påmelding og mer info på MOT sin facebookside.

Sted: Oppdal Kulturhus
Dag: 6.desember
Tid: 19:00-21:00
Pris: Gratis tror jeg