CR Innerdalstårnet og Gikklingdalen 28-29.01.12

Nachtspektakel.
På: Meg o kona
S&D: Normalveien Innerdalstårnet M2, brøyta do og snekret dør.
Ellers: Den grunnleggende tilværelsen i alpinismusdalen.
Sen avgang fra byen etter jobb på fredan. Allerede mørkt, så ingen grunn til å stresse fåsds. Bytta ut tacon med 333 burger i Oppdal, Skavland med VPG og Med Hjarte På Rette Staden med Night Patrol innover fjellet.
Lyset fra Sunndalen City reflektertes fra skyene og lyste opp fjellene. Over tregrensen kom vinden som presset seg gjennom Gikklingdalen.

Ankom hyttta 01:30. Der var dodøren smadret av vinden. Den lå i biter delvis begravet. Minidrama med kranglete kodelås. Trodde jeg hadde feil kode. Prøvde å ringe Onkel Jo, men heldigvis ikke dekning. Nytt forsøk og plutselig åpnet boksen seg. De fem minuttene med fikling i sterk vind føltes ganske lange. Ble tilsvarende glade da vi slapp innenfor Klubens himmelrike. Tok litt tid å rigge seg til. Halve natten var over da vi sovnet mens vinden ristet i hytteveggen.
Klubhytten. Åffår bruker ikke flere denne?


Sov leeenge på lørdan. Kokekaffen på Gikklingdalhytta er best i verden. Hytta har akkurat alt man trenger for den grunnleggende tilværelsen. Og med Trolla og Skarfjell rett utenfor vinduet. Lite vind og fint vær.

Kaffen, Hytten og Tårnet.


Ettermiddagstur opp Tårnet. Ikke vært der før. Satte igjen skia etter hunder høydemetre og fortsatte med jern på beinhard skare. Gikk raskt opp. Scramblet til topps med rosa fjell over alt rundt oss.
Renna og nesten på toppen.









Toppen.

Tilbragte minimalt med tid på toppen, redde for å ikke komme ned til innsteget i lyset. Neste gang vinterstid tar jeg med tau. Men kom oss ned med masse lys til overs. Først nederst i renna begynte det å mørkne.
Blåfjell. Eneste nissene var oss.


Lang kveld med middag, den gode kaffen og timer med lesing i gamle klatreblader o bøker. De lagde fine klatreblader på syttitallet må jeg si. Fant åsså noen Krimp. Utrolig bra blad som fanger essensen i klatringens alle spektre.
Det er ikke pølsa man blir feit av.
Søndan gikk med til å måke do og snekre sammen døra. Brukte det vi fant av planker under hytta. Etter fem spiker brakk hammern, så det ble ikke akkurat finsnekring med øks som hammer. Etter en dag med snekring forstår jeg hvorfor håndtverkere er gode isklatrere per automatikk. En dag i strålende sol på trammen. Til slutt var døra ferdig, håper den varer ut vintern.
Snekring midt i kjærketida.


Kunne ønske det var mer igjen, men da kvelden kom måtte vi hjem. Ploget meg ned til Innerdalen som en giraff med skrapesyke. Men nede i dalen var det vindstille, lettgått og jeg kunne ønske turen ut aldri tok slutt. I sekstiden var vi ved bilen. En bikkje hadde pissa på høyre bakskjerm, nå har den revir fra Innerdalen til Møllenberg.
Sayonara alpinismus.


Markerte overgangen fra alpinismus til industrisamfunnet med nok en 333 i Øra. Der har dem både 666 o 999 burgers. Spiseru dem får du diplom på veggen. Må gjøres. Men 333 var passe i går. Må nesten innrømme at 333 fra Øra per i dag ligger et lite hakk over 333 fra Oppdal.
Off topic: OG Aero 900 LTT T16.


Kjøreturen hjem er d ikke så mye å si om. Forresten. Hvorfor har bilene i dag så sterke nærlys at dem blender motgående trafikk? Og hvorfor slår dem av fjernlyset alt for sent? Og  på igjen alt for tidlig? Og det i Norge, verdens rikeste land.
Takk for oppmerksomheten. /K

4 comments:

  1. Anonymous12:15:00 PM

    Åssen var pølsefordelingen. Fire til dig og to til dama? Driver litt empiri her...

    ReplyDelete
  2. Tyholt Apenes8:01:00 AM

    Savner bilde av den nye dassdøra. Ble det så rævva at det ikke var verdt å ta bilde av? Virket jo tross alt som et dagsverk...

    ReplyDelete
  3. Anonymous1:29:00 PM

    Fin kone du har lissom

    ReplyDelete