CR Vestfold -sommern er her!

Tbg
"Sommær i Tønsberg. Solvarme svarberg, modne jordbær på torget..." 


Vært ute tre raske økter på formiddagen siste ukene og kan konstantere at sola øker daglig i styrke her nede på Guldkysten. 


FOTOCRED: PER OVE HILDRE


15.02.2012 SANDEFJORD/VESTERØYA
På: Ville, Onkel P og megselv
Forhold: sol, minus 2, noe snø og is på takene
S&D: Diverse lett, 4-6A
Dagros 7A+


Etter barnehagelevring av eldstemann fant jeg ut at sola skinte og at jeg burde benytte pappapermen til noe fornuftig og komme meg ut en tur. Fikk med min nypensjonerte onkel Per og kjørte til Vesterøya for barnevognvennelig buldring. Viste seg å være et særdeles smart move å ta med onkel P, som kan koseprate med ungen mens jeg henger dunker i paden samtidig som han fotograferer MEG!
Ville våkna da vi parkerte og var våken resten av dagen. Ble litt panikkbuldring på diverse lette nøtter før jeg prøvde meg på Dagros. Hadde ikke nubbesjans. Så ble Ville sulten og vi satte oss i solveggen for foring.


17.02.2012 HVASSER/TJØNNEBERGET
Verdens Ende


På: samme gjengen
Forhold: sol og pluss 10
S&D: Bauta inkl. høyre og venstre egg + diverse


Ny spontantur. Ringte Onkel P på vei ut og han stilte opp på sekundet! Denne gangen traff jeg bedre på sovinga til ungen og fikk lirket han over i vogna uten å vekke han. Følte oss som deltagere i Ingen Grenser da vi bærte vogna mellom oss over svaberg og gjennom kratt ut til Tjønneberget. Lars Monsen glimret dog med sitt fravær. Tjønneberget må være et av verdens vakreste klatresteder. Og for et vær! Klar sikt til Færder, sola glitret i vannet og en ensom fluefisker ventet på årets første sjøørret.
Bautan høyre 5+? og innsteget til Riss er ikke no Kliss 6C+


Etablerte camp under Bautan (6A). Gikk den + eggene på begge sider. Mye varmere enn sist tur til Sandefjord. Ble litt trangt med longs og jeans og måtte kaste sistnevnte for mer bevevelighet i hofta fåsds. Klatra dereter rundt på diverse mens Onkel P fotograferte før ungen våknet og det var på tide med mat før hjemreise.
Ukjent 6A-ish?






28.02.2012 ULA
Ulabuldern

Nokia 6C+
På: samme gjengen
Forhold: sol, mye vått og pluss 15
S&D: Nokia 6C+

Både Ville og jeg var syke så jeg følte mest for kaffe, avis og sofa under sovepass 9-11, men ute var det sommer. Visstnok målt 17,5 grader varmt inni byen, så måtte en tur ut. Ringte som vanlig Onkel P på fra bilen og plukket han opp for kaffe og bolle på bensern i byen. Kjørte til Ula. Litt lang kjøretur førte til en sovesmell for Ville som våkna. Havet bar preg av den stive kuligne som hadde vært. Store bølger, men strålende vær. Dessverre var vi for tidlig ute. Vått på Ulabuldern og alt rundt Eggløsning.

Fikk krøkket oss ut vika til sektor Tuborg. Aldri vært der før og lenge ønsket å prøve Nokia (6C+). Passende prosjekt mtp form. Så vidt det gikk å komme til innsteget tørrskodd. Gikk Nokia i tredjeforsøk, men Ville lo i vogna hver gang han fikk sjøsprøyt i trynet. Fornøyd med det. Gikk lengre utover, men alt vått der og. Etter lunsj prøvde jeg meg på Ulabuldern som nå var tørrere, men vått i rissa og ungen ble utålmodig. Innså besøkelsestiden og mygga hjemover. 


"...morellær i alle hagær.  Blide fjes, solbrune magær forteller om gode dagær..."






--

Etter tragedien på Kjerag tar olsendriver pause på ubestemt tid. Som resten av klatremiljøet sørger vi over tapet av Bjørn-Eivind Årtun og Stein-Ivar Gravdal. Siste mailen jeg fikk fra Bjørn-Eivind avsluttet han med "BE still dreaming". Han var den første jeg tenkte på da jeg fikk telefonen fra OJ med en stemme som tilsa at noe var veldig galt.  Klatrenorge har mistet to topp mennesker og klatrere. Våre tanker går til Stein-Ivar og Bjørn-Eivinds minne, deres familier og venner.

Ols Model Portfolio V1 - Oppdrag for Polynor Postordrefirma

Olsens hemmelige portfolio fra modellkarrieren har vi arbeidet hardt for å få tak i. The Ols gjorde karriere som model på nittitallet, og fikk slik inn cash til å leve drømmen to the max i bakker og stup. Det toppet seg som skimodel i Chamonix i en tid da små kjekkaser av type Bay Watch var top of the pops. Mange år senere fikk han tilbud om come back i form av egen Italisensk såpeserie etter suksessen i Ice Up men takket nei. Olsens CV fra før gjennombruddet er mer frynsete, med blant annet erotiske danseoppdrag på Hotel Cluben i T-Town. Ja endel tåler ikke dagens lys og vil nok heller falle under kategorien eskortetjeneste. Men vi begynner med Olsens første oppdrag. Fra hans barndoms dal, eller dam, altså Finnsnesdammen. Olsens far tjente grovt på postordresalg under jappetiden. Og det var Knut Marius og broærn som var modeller i katalogene til fattern. Under vises Olsens aller første modelljobb ever. Historisk med andre ord.

The Ols til venstre og storebroærn hans til høyre. Fotocred: Olsen Senior.

Møtet med ADLERTAG!

Alle som har var innom steepstone og brattesider, før FB og blogsz drepte den gode gamle internettdebatten, kan umulig ha unngått å legge merke til Adlertag. Nådeløs debattant med utholdenhet selv ikke Jocken og Techno kunne matche. Det gikk også ubekreftede rykter om at Adlertag også debatterte så heftig på andre forum at han var blitt kastet ut.


Den gang steepstone-forumet kokte, hadde alle hørt om han og alle snakket om han. Men hvem var han? Olsendriver har lenge lurt på det samme. Spesielt med tanke på at Adlertag ikke la skjul på at han klatret på Husvikfeltet, der vi en gang i tiden møtte Olsen. Opprinnelsen til mye, inkludert denne bloggen.

Uansett, som nabo til cragget var det på tide å finne denne Adlertag. For første gang måtte Olsendriver drive litt...ja oppsøktende bloggarbeide.

Jeg spurte andre klatrere på Husvikcragget om de visste hvem han var, men ingen visste. Jeg hørte med DNT og den lokale klubben uten hell. Broærn fikk hjelp av en hacker med søk på kildekodene til Adlertag fra diverse forum, men innleggene var postet via diverse utenlandske servere. Selv ikke Onkel Jos alle dypgående kanaler og kontakter kunne hjelpe oss.



Etter jul var hadde vi gitt opp, helt til jeg en dag fikk en ide, muligens en dårlig en, men det var hvert et forsøk. Jeg skrev en beskjed til Adlertag på et vedtred som jeg hamret inn i sprekken under Arneruta. 
Hver dag tok jeg trilleturen forbi veggen og hver dag løp jeg opp for å se om han hadde svart. Ukene gikk. Ingenting. Så i går på vei hjem fra buldreturen min, kikket jeg av gammel vane innom og tror dere ikke Adlertag hadde svart på beskjeden! Den kunne så vidt skimtes undrer snøen. Jeg tydet kråketegnene hans til at han ville møtes samme dag 1800! WTF?
Jeg følte meg plutselig overvåket. Hvordan kunne han vite at jeg sjekket den daglig!?

Jeg småløp ned mot cragget 1753 med hodelykt i pannen. Da hadde Adlertag allerede postet en kommentar på dagens innlegg på bloggen. Han fulgte tydeligvis med på nettet fremdeles. Spent og nervøs. Mulig det hele var en spøk eller kanskje en annen person en Adlertag som hadde svart på budskapet på vedkubben? En lokal pervo, en psyko?

Jeg torde ikke slå på hodelykten, unngikk veien og snek meg inn mot cragget gjennom skogen. Klokken viste 1756.
Minuttene gikk. Ingen tegn av folk. Kun suset av furutrærne og bilene i det fjerne. Jeg lente meg mot innsteget på Arneruta mens jeg frøs og tenkte dette kanskje var et bomskudd. Da jeg skulle til å gå hjemover, hørte jeg en snerrelyd. Lyden av tau, nylon mot metall. Jeg skvatt til og hoppet til siden. Det smalt bak meg!
Snøføyken la seg og der stod det en mann, en svær sådan, så stor man kun blir av år med løfting av skrot. Jeg slo på hodelyten. Hjertet mitt hamret. Jeg myste mot han. Kun øynene kunne stakk ut av ballaklavaen. Ellers var han antrukket i full svart rigg. Han hadde rappelert ned bak meg, nærmest i fritt fall i skikkelig kommandostyle. WTF? Jeg la merke til at karabinkrokene hans var dekket av svart tape. Sikkert for å unngå klingelyden. Han hadde tydeligvis tenkt på alt og jammen så ble jeg skremt.

Jeg stakk frem hånden. "Eh..endelig møtes vi", var alt jeg fikk frem. Klokken viste 1800.

Nu vel, etterhvert som adrenalinet la seg, fikk jeg en guidet tur langs Husvik-feltet. Mange nye ruter jeg aldri har sett før. Adlertag selv hadde rensket ut tonnevis av jord og mose fra feltet. På egenhånd, om natten. Flere ruter var boltet opp av Bolteforbundet. Hastverksarbeid med bolter i grid i mose, men Adlertag er i gang med å rydde opp og renske...etter andre.
Ingen krav om bidrag og dugnad fra denne karen. En usynlig vaktmester kan man si, som rydder og ordner mens vi andre sover. Imponerende...og litt skremmende.

Adlertag fortalte mye om seg selv. Vi kunne fint laget en blogg om han og..ja sikkert flere bøker, men jeg lovte å ikke si for mye om han her på Olsendriver, men han godtok et innlegg så lenge han ikke ble avslørt. 

Før vi tok farvel lot han seg noe uvillig fotografere. I et lite øyeblikk dro han opp ballaklavaen og jeg tok et bilde av han foran den gamle låven, der de i gamledager snekret likkister..

Til dere som lurer, mulig det er en klisje, men dere finner ikke Adlertag, Han finner dere!

CR Husvik-buldern, i dag!

På: meg selv og ungen
Forhold: minus 5
S&D: Husvik-buldern, Evil Twin 6B?

En uke ut i pappapermen og på tide å gjøre noe annet enn å støvsuge smuler og sortere søppel utenom foring og lek og det vanlige. Om ikke verdens beste klatring, så finnes det faktisk et crag i nabolaget. Det var her vi en gang i tiden møtte Olsen og alt som førte til denne bloggen startet, men siden jeg flyttet hit i høst så har det ikke blitt mye klatring fåsds, pga andre ting..bla 3000 liter olje, men det er en annen historie.

Vurderte en tur ut under sovpass #1, 9-10:30, men da var det minus 8 grader ute. Sovepass #2, 11-12:30, var det kun minus 5 og jeg benyttet sjansen. Gikk opp gata og ungen sovna. 



Parkerte vogna på toppen etter litt snøbaksing. Brukte første 5 minuttene til snømåking og soping av toppen. Mye snø! Litt psyka på alle snøkrystallene som la seg nedover hver eneste lille krimp og svakhet. Rusja ned til innsteget, om man kan si "innsteg" innen buldring. Oppvarmingsbulderne var nedsnødde. Gikk rett på sak. Skvatt av en iskrimp første flyttet. Måtte bruke piasava-kosten mer. Oppdaget fort at alle tak ble våte da jeg brukte de, pga ørsmå snøfnugg overalt. Mere kosting. Fikk pressa meg oppover og skrapte ventste arm langs egge for å finne tak. Alt for mye is og snø. Plutselig kom det en ambulanse forbi på veien nedenfor. Så den ikke, men skvatt da den satte på sirene. Det samme gjorde ungen på toppen av buldern som våkna og begynte å skrike. Hjertet mitt stoppet før foten poppa og jeg satte fast en jamma høyrelillefinger i et nanosekund før jeg deisa ned på paden. Flapper. På med sko. Skramble opp rundt. Snø i sokkene og kalde hender. Inn med smukk. Godprate og så ned igjen.

Rett på igjen. Denne gangen fikk jeg børstet av snøen på nøkkeltaket ute på eggen til venstere. Hang plutselig under cathcen i toppen. Venstre hand våt. Kalke. Høyre hånd våt. Kalke. Osv. Ungeskrik! Finnes ingenting mer psykende enn å være på cruxet, mens egen unge skriker. Måtte kalke og riste før jeg fikk matchet fot og var klar for cruxet. Catchen satt med et smekk i bøtte med snø. Torde ikke falle. Opp via is- og snøkrimper. Ålte meg over kanten som en desperat hval. Unge hylte fremdeles. Så var det bare å rusje ned til paden, pakke i en fei og trille hjem. 

Litt som å ta på seg skia og ta en runde rundt huset for å så skryte av at man har vært på topptur det her odshjm, men fikk i hvertfall klatra i dag.

LVNGTHDRM!






Jakten På Den Forsvunne Diamant - DEBRIEF


Forrige måned fulgte vi Bohuspiratenes tokt der de lette etter skatten Diamond Couloir på Mount Kenya. Via diffuse meldinger fikk vi delvis innsyn i ekspedisjonen der ikke bare klatringen var utfordrende. Piratene fikk ikke gått Diamanten. Kanskje ingen overrraskelse da de var der i feil årstid. Se bildet under så forstår du. Men hakking av is ble det, lange ruter og eventyr på Afrikas tak. Her kommer en kort oppsummering av rutene og noen bilder. Kanskje blir det en ny tokt til Diamanten mot høsten... Olsendriver er stolte over å få presentere følgende CR:

CR Mount Kenya Jan 2012
På: Bohuspiraten o Doctor H
S&D: Point John Couloir, Nelion via Normal Route to Batian via Gate Of The Mist.
Link til samling CRs fra turen (inkl denne).

Eller finner man dem om man leter i rett årstid...?

Safari Boys.

Hakuna Matata fåsds.

Mount Kenya. Øvre del av Diamond Couloir og Ice Window. Nedre del av Diamond Couloir.

WTF?! Is på ekvator! Point John Couloir.

LVNGTHDRM.

Bohuspiraten; meg og broærns eneste idol.

Gate of The Mist. Alpinismus!

"Mt.Kenya var fantastisk. En mycket märklig blanding av Chamonix, Härjedalen och Apornas Planet!" - Doctor H.

Bad Ass Muthaføkkers.

Gutta var åsså på safari, men det er en annen historie.








Føkk for et eventyr! Tusen takk for at dere deler bildene med oss Henky og Bohuspiraten. Hva avrunder man en slik CR med? Må vel bli noen strofer fra Doctor Albans "Hello Africa". Skulle tro teksten var laget spesielt for Bohuspiratene he he:

I just came straight of the jungle
You can't compete with me
'Cause you know I got the rhythm
I did it before and I'll do it again


Onkel Jo slår et slag for klatrelitteraturen

På Nattbordet i mandagens DN; vår manager Onkel Jo himself.

Dagens Næringsliv, Mandag 06.02.2012.




CR - Bomtur - Nesten Is Oppi Granskauen

På: Meg o Doktor H
S&D: Bail på Bomtur ovenfor gamle bomstasjonen etter Stav. 1 tl: M3++ R.

Etter urban start på helgen med Solsiden og dens yrende cafeliv, Bar&Bær, Bare Bær, Brukbar, Bari, Berre Lekkert og Tanta Te Beate fikk vi behov for alpinismus. Tok E6 nordover gjennom motorvegshotellet og gikk oppover granskogen i Stavstupene ovenfor den gamle bomstasjonen. Bortenfor skjulestedet til Rinnanbanden fant vi fossen. Bomtur (WI5 ved gode forhold) gikk ikke ned. Den pleier ikke gå ned. Isen var tynn, så ikke ut til å ta skruer. Men sikker er jeg ikke. Klatret ikke helt opp. Det ble en taulengde med moseklatring og bail fra en gran. På vegen ned kompenserte vi mangel på fysisk trening ved å velte trær, pælme steiner og tryne nerover lia.

Alle CRs skal ha bilder eller annen grafikk. I mangel av kamera tar jeg med denne. Bomtur, står i Rockhejmførern.

Post Afrika - Bohusis





Afrika i form av couloirklatring høyt over savannen, bavianangrep, løver og prinsesser er et avsluttet kapittel. I hvert fall for denne gang..
Piraten og fågelforskaren er tilbake i arkitske hjemstrøk. Mens fågelforskaren sparer til ny flybillet kaster som vanlig Piraten ikke bort tiden. Her er hans CR fra en fersk istur. Denne gang uten barn:


Hej,Dåser!
Japp då har man landat och värmen från afrika börjar gå ur.
Ingen hade tid leka.
Åkte till Hogstorp fallet(40m,wi4/5) på egen hand innan nattjobb.
Så skickar ngr bilder fr Bohus.
I förrgår ute med Spook på ngr Isleder o kolla runt.
Bohus isen börjar att bildas fint runt om.
Over and out /Piraten

Big Wall Page by John Middendorf - Blast From The Past

En gang for lenge siden hadde ikke alle en blogg, facebook også videre. Det var i en tid kalt nittitallet. Det meste av informasjon om klatring fikk vi via SH-katalogen, Gangdalboka og de kostbare amerikanske magasinene. Da internettet ble tilgjengelig for massene var det noen få klatrere som var pionerer i å etablere klatrerelaterte nettsider. En av dem var Tuan som jeg har nevnt før.



En annen var Big Wall legenden Jonh Middendorf med nettsiden Big Wall Website. Middendorf er en legendarisk storveggsklatrer som førstebesteg Grand Voyage på Great Trango Tower i 1992 sammen med Xaver Bongard. Ikke nok med det; Middendorf er en pioner innen design av klatreutstyr og startet firmaet A5 Adventures i 1985. På Big Wall siden fantes og finnes fortsatt masse bra turrapporter og storveggsinformasjon av viktig historisk verdi.