Generalforsamling i Norsk Tindeklub 2012

CR:  Generalforsamling i Norsk Tindeklub 2012

Crag: Det Norske Vitenskapsakademi
På: Gamle helter og næringslivsledere.
S&D: Valg av styre etc etc.
Fredag var det generalforsamling i Tindekluben. Min første sådan. I utgangspunktet en fin anledning til å treffe kjente og hilse på gamle legender. Men den egentlige grunnen til at jeg dro ens ærend til Oslobøgda var for å benytte min stemmerett. Og stille med fullmakter på vegne av de som ikke kunne delta.  Årets Generalforsamling var nemlig en slags såpeopera som selv jeg ikke helt forstår. Men så er jo også en god såpeopera kjennetegnet av nettopp det: man trenger ikke forstå alt, ei heller ha sett alle episodene, for å få noe ut av forestillingen.
Men en ting var klart: De som hadde gjort en fantastisk jobb i styret og som sa seg villige til å kjøre på videre, de skulle vi stemme på!
Etter en stressende halv dag på jobb som ikke er noe interessant i denne sammenhengen, en kort flytur i medvind, pølse på flytoget og en liten spasertur befant jeg meg i lobbyen til Det Norske Viteskapsakademi. Alt for tidlig ute. Stein P var første jeg traff på. Mamma pleide å lese klatrebøkene som jeg og broærn dro med hjem. Husker hun påpekte at hun likte Stein P bedre enn de andre klatreheltene våre. Nok om det. De to neste var to hvithårede gubber i garderoben. Jeg hilste pent. Den ene sa til den andre at ting var mer på stell før. Ja nå møter til og med folk opp i jeans, sa han. Jeg kikket ned på buksene mine; et par Moon Jeans med kalkflekker.
Cherry i salongen. Zapfesitater og prat om Djevelens Dansegulv. Som forventet. Da jeg støtte på Odd Roar i trappa ble jeg beroliget; hans jeans var mer hullete enn mine.

Såpeopera eller reality heter det kanskje.


Selve Generalforsamlingen var en merkelig opplevelse. Før GFen ble klubbet i vei viste The Ols bilder fra årets alpinsamling i Lofoten. Første slide var av en Nomic isøks. Olsen forklare hvordan denne isøksen muliggjorde slike overhengende stunts som vi skulle få se. Det er den unike ergonomien i skaftet som er nøkkelen, forklarte han. En redaktør fra Drammen fikk latterkrampe og ORW slo seg på låren. Men Ols så ikke humoren og fortsatte i fem ironifrie minutter å fortelle om de ergonomiske mirakler i Nomics design.
Som førstegangs deltaker avstår jeg fra å prøve å formulere en oppsummering av selve generalforsamlingen. Jeg lar heller et anonymt medlem presentere sine observasjoner. Vedkommende er blant de unge medlemmene (= under gjennomsnittsalderen på ca 50). Jeg skal ikke si så mye om vedkommende for å verne om hans anonymitet. Vedkommende er veffall en person som kan vise til høyt nivå på det meste her i livet; Være seg intelligens, inntekt, kondisjon og hårfeste.
GF CR av anonym
I det ene hjørnet av Vitenskapsakademiets ærverdige lokaler; et kobbel av pensjonerte næringslivsledere og høyesterettsadvokater . Lang erfaring  fra utallige generalforsamlinger. I det andre hjørnet, ungdommen, alle under 60.
Lederen for norsk romsenter velges til møteleder. Evne til å løse intergalaktiske konflikter kreves for oppgaven.
Møtet starter. Kampvotering om hvem som skal undertegne protokollen. Hvordan skal fullmaktene håndteres? Den som utformet fullmaktskjemaene forutså utrolig nok ikke kampvotering på dette punktet. Høyst kritikkverdig. 
Årsmeldingen behandles. Tidligere formann påpeker flere skrivefeil og kritiserer at det ikke fremkommer av årsmeldingen at to av fjorårets tre referenter nektet å undertegne protokollen fordi den ikke i tilstrekkelig grad gjenga kritikken mot styret. Rutinert håndtert av romsenterleder. Påpeker at saken ikke er varslet innen 31. januar, som er fristen. Kritikken avvises fra behandling.
Styret beklager at informasjonen nå gis på hjemmeside og ikke i papirformat. Ikke alle behersker dette Internettet.  
Behandling av regnskap. Salen påpeker at midlene i ekspedisjonsfond er ført i balansen. Kritikk. Styret påpeker at slik var det for 20 år siden også, da gamlisene styrte. 1-0 til styret.  
Valg av styre. Dagens høydepunkt. Valgkomiteens forslag  mot styrets forslag. Men hvilket antiklimaks! De valgkomiteeen har foreslått trekker seg - innser at ungdommen har mobilisert flest fullmakter. Kommer likevel benkeforslag på de som har trukket seg. Romsenterleder påpeker rutinert at man ikke kan foreslå folk som ikke stiller til valg. Urut. av gamlisene.   
Valg av valgkomitee. Forsøk på å kuppe ved å foreslå at styret skal trekke sitt forslag og dermed finte bort alle fullmaktene.  Rutinert håndtert av styret, står på sitt opprinnelige forslag og kjører det hele gjennom med 96 fullmakter. 
Slutt.

Hørt på vei ut – ”Jævla ungdomskupp, gjennomsnittsalder i styret er nå er under 50”.  
Tilbake til egne observasjoner: Så var det middag under store lysekroner. Gamle og nye reiste seg og preika. Folk sang med den stemmen de hadde. En stol knakk ellers ikke så dramatisk. En gæmlis dro en grovis fra mellomkrigstiden. Den handlet kort oppsummert om en kar som dro på kino med en hane gjemt i buksa... De gamle lo så tårene trillet. Jeg lo fordi den var så dårlig. Olsen mente det var en sann historie og at den derfor var bra. Etterpå fikk jeg hilse på en slags helt: Arne L. Hans artikler i NK er de jeg husker best. Han skriver så man forstår.  I tillegg er han Nissedalspatriot og dermed helt på bølgelengde fåsds.
Da Jon G var på vei ut fikk jeg hilst på han. Det var jo Gagdalboka som var min bibel. Jeg leste ikke pornoblader som tenåring, jeg leste Gangdalboka. Trist men sant. Hans klatrefører for Norge definerte klatrenorge for meg den gang. Cred skal han ha.  For boka inspirerte. Jeg dristet meg til å påpeke at monkeyhang, som i følge boka skulle ”gi avlastning av sliten armer” ikke funker. Joa det gir da en slags avspenning i skuldrene, var hans svar.
Det føltes som om Vitenskapsakademiet stengte tidlig. Olsen guidet oss trygt til Lorry. Taxisjåfføren kunne fortelle meg at Lorry er ikke bare kjent som utestedet der statsråder driter seg ut i fylla. Under krigen var Lorry nazistenes festplass. Der drakk dem mørke bayere og danset til ompamusikk som svekket bæreveggene. Etter krigen skiftet dem navn for å kvitte seg med dårlige vibber. Men etter en brann tok de gamlenavnet tilbake og nå er det meste glemt.

Alle festligheter konvergerer i kebab.


Så endte generalforsamlingen til slutt på nivå med resten av Oslo; på en kebabsjappe i firetiden. Kebaben stakk i magen. Vi kunne sikkert solgt sausen til sædbanken. Meg, Olsen og en fyr som ligner på Thomas Giertsen. Så guidet Olsen meg opp til Solemskogen der jeg fikk audiens på sektgården hans. Men det er en annen historie.
Neste år håper jeg å kunne dra på GF sammens med broærn og dere andre som ikke møtte opp.
Takk for meg./K

5 comments:

  1. Anonymous8:46:00 AM

    Tusen takk for referatet på vegne av vi som ikke var der!

    ReplyDelete
  2. Anonymous6:07:00 AM

    Fantastisk!

    ReplyDelete
  3. veldig bra referat og enda bedre at utfallet ble som det ble.
    forrsten, av og til skulle man nesten tro at the Ols levde av å selge slike ergonomiske økser.

    ReplyDelete
  4. Anonymous2:51:00 PM

    LOLLLLL! Endelig godt det endte godt.

    ReplyDelete
  5. Anonymous6:27:00 AM

    Ser på bildet at Olsen hadde med Ovibos og Moschabus på generalforsamlingen. Så kozelig. Håper det går fint med de små bustehodene oppe i Solemskogen (jf Herskerrasetriologien)

    ReplyDelete