post-EPIC, Ols i Chamonix 1995

På vei hjem fra dagens barnehagelevering stoppet jeg nedenfor Husvik-klippen i håp om at minstemann skulle sovne før hjemkomst. Konstanterte at vintern er tilbake i Tbg, mens jeg mimret ut av bilvinduet. Kom til å tenke på den gang vi møtte Olsen der borte, på andre siden av jordet. Tenkte på alt han har gjort og kom på at det er en historie vi ikke har fortalt her på Olsendriver. Vel hjemme fikk jeg lirket ungen over i vogna og om han holder seg sovende så får jeg posta historien.

Chamonix 1995. Olsen ankommer ekstremsportens mekka etter millitærtjeneste i nord, høyt dekorert som årets OL-soldat etter å ha reddet en familie fra døden i et brennende hus på Lillehammer. Han har spart opp penger med modelloppdrag og alt ligger tilrette for en fet sesong mellom alpetinder og svenske barvertinner.  Olsen og den nye vinen fra Tbg kjører på ski, fester og klatrer. Når våren kommer har de kjørt alle rennene, smakt på alle ølsortene og damene på Chambre Neuf.

Snøen trekker opp i høyden og de tar frem syklene. Mountain bikesa eller off-roadene som det den gang het. 1990-tallet er det amerikansk-inspirerte tiåret hva gjelder adrenalin. Idealene syns i Pepsi Max-reklamene og på MTV Sports. Olsen & Co vil strekke sporten litt lenger enn røkla. De bestemmer seg for å kombinere sykkel og rapell. De har hørt om en gammel krøtter-sti som følger elvene lengre nede i dalen. Bartendern forklarer hvor den ligger, men advarer om at den er eksponert.

Olsen & Co titter over juvkanten, men ser ingen sti. De regner med den skal ligge femti meter under dem. Olsen rappelerer først. Sykkelen har han på ryggen. Han lever drømmen, føler seg ekstrem. Rapellåttern er varm da han ser at tauet er slutt noen få meter over elven. Det var varmt der oppe i sola, men her nede er det fremdeles snø og is. Elastikken holder akkurat til å lande på en stein. Han balansere mens elven fråder forbi under bena hans. Ingen sti er å se. Han roper opp til de andre, men de hører han ikke og plutselig er Gorm på vei ned. For sent kikker han ned og innser det samme som Olsen. Han har ingen prusik og ingen jumar og har ingen annen mulighet enn å fortsette ned til Olsen. 
Gorm og Olsen ballanserer på hver sin stein. Det er kaldt med singlet og shorts. De er redde. Klippeveggene er høye og umulige å komme opp. De roper om at de andre må hente hjelp, men lyden kveles av elvebruset.



Plutselig sklir Gorm ut i vannet. Han skriker. Olsen prøver å strekke seg etter han og han faller selv. Vannet er kaldt. Isende kaldt. Nervene skriker, kroppene paralyseres og begynner reisen inn i hypotermia. Vannmassene trekker dem nedover. Iskalde fingre skraper langs klippeveggene før de får tak i en stein. Olsen drar opp Gorm og de ligger skjelvende i fosterstilling oppe på hverandre. Olsen kikker rundt etter en rettrett. Bak steinen er et sva dekket av is og snø. På toppen vokser det trær. En mulig utvei. Olsen forsøker å solere opp, men minster taket og sklir ned i elven igjen. Gorm hopper etter. Eneste vei bort er ned elven. De svømmer nedover. Kroppene dovner bort og de sklir ned det ene droppet høyere enn det andre. Olsen blir tatt av strømmen og mister kontakt med Gorm. Han forsvinner ned en foss, istapper brekker. En isklump treffer han i hodet og alt blir svart. Han våker opp på elvebunnen. Ser armene sine duve dødt foran ansiktet. Langt der oppe ser han lyset. Han knyter nedene og svømmer med sine siste krefter opp til overflaten. Får karret seg opp på noen steiner. Plutselig ser han Gorm. Han er helt blå og har gravd snø over beina sine. Olsen spør hva han driver med. Gorm mumler at snøen er varmere enn lufta.
Olsen innser hvor nærme de er den andre siden og gir Gorm en ørefik. Vi må ned!, skriker han og drar Gorm tilbake ut i elva. En stund senere har juvet åpnet seg og de får karret seg i land nedenfor en landsby. En gjetergutt ser dem og det ringes alarm i kirkeklokkene. De lokale bærer dem inn på en bar, fyller badekarret på bakrommet opp med varmt vann og presser Olsen og Gorm nedi. Blodet strømmer tilbake til ekstremitetene og de innser at epicen er over.

De var en close call for Olsen og Gorm. Det tar en uke før de orker å hente syklene som ligger igjen oppe ved elva. Denne gangen har de med seg tauklemmer og prosjektet tar en lang dag. Fra denne dagen bestemmer Olsen seg for at det var slutt på jallinga og at han skulle lære seg håndverket til punkt å prikke og at han en dag skulle bære Nortind-nåla på brystet.  

1 comment: