OlsenDriver 6B, Byåsen, Trondheim

Takk til Nils Tjøstheim for denne. Urban perle med klar sandbag potensiale. Kanon!
Klare dessverre ikke leggen opp i vinudet her. Så sjekk videon her!

Post Påske

Da var påsken over for denne gang. Heldigvis ingen grunn til å deppe. Tiden flyr, så snart er det igjen påske og vi er tilbake der vi helst vil være. Da vil det føles som om vi har vært der siden sist, slik det gjerne gjør med de stedene man gjerne vender tilbake til.

Ellers er det vel snart på tide å få til en tur med Olsen himself. Får høre om han blir med til Nisseruu en helg utpå våren. Da vil det føles som om vi har vært der siden 90-tallet.

SR Romsdalen -bailefunken fortsetter

ICO doing the bailefunk


Bailefunken, bailefunken kom å bli med
har du ski og ingen skam så kom å heng deg på nå!
Bailefunken, bailefunken...
Tirsdag snødde det fremdeles, men vi har sluttet å legge merke til det. Snøen altså. Skulle kjøre damene opp til Vengedalen, men kom ikke opp den ubrøyta veien. Når vi første er inne på bil, så benytter jeg sjansen til å prate litt..bil. Brekkslædd kjenner vel de fleste til. Veldig gøy! Og det samme skjer når en bil sklir baklengs og man bremser, siden bremsene tar 80% foran. Ikke fult så gøy. Lett å miste kontrollen. Nuvel; Olsen lærte meg selvfølgelig, allerede på 90-tallet, at man skal bremse med håndbrekke i slike situasjoner...altså når man sklir baklengs nedover en glatt fjellvei, man ikke kommer opp...slik som kan skje både titt og ofte når man er på tur. Problemet, i går, var bare det at det var så glatt at selv ikke testevinnerne fra 2011, i kategorien piggdekk, kunne stoppe ett-komma-noe-tonn svenskt stål, med innslag av rust, fra å skli nedover og nedover og nedover. Fikk tatt en 180 graders med snuten nedover i riktig retning, men bilen ville ikke stoppe. ABSen tok ikke da det var null friksjon og bremsing med giret resulterte kun i at hjulene ikke holdt følge med den egentlige farten. Landcruisern på vei oppover så oss heldigvis i tide og fikk rygget inn i en lomme, før jeg kom fykende forbi, kun med rattet som fungerende funksjon ut av situasjonen. Fikk endelig stoppet nedenfor bommen. Tror ikke de andre helt forstod at hva som skjedde og godt var det. Ikke kult, spesielt med tanke på de to ungene som satt baki.. Landcruisern kom opp. Håper det gikk bra ned igjen og. Hjelper ikke med firehjulstrekk og ett tonn ekstra da.
Trollveggen



Uansett så endret vi planene og damene ble droppet av ved Kavli. Selv tok jeg en tur opp til rasteplassen under Trollveggen for å vise den til ungene. 4-åringen sa han var trøtt og ikke orket å klatre i dag. Snakk om å missforstå sin egen far. Imens gikk damene mot Kirketaket, men snudde på Steinberget i dårlig sikt. Mye bedre snø i høyden og de tok til og med en ekstra tur opp...og ned. Det klarnet plutselig opp og de innså at de kunne ha gått for toppen, men da var det for sent. Like bra det, så bailefunken får fortsette.


Jeg og ICO gikk for samme etter ungevaktskifte. Vi fulgte ryggen langt bortover mot Kirketaket. Snøen tetnet til og vi så mindre og mindre. Etter en pause i påvente av oppklaring fikk vi kun det motsatte og vi bailefunket bort og etterhvert ned veldig bra føre.
Det er morsomt med konsepter. F.eks gå alle kilerutene på et crag eller rundt en by eller å gjøre som Onkel Jo, og ha et joikacragkonsept, der man skal besøke alle de dårlige craggene en sesong istedenfor å henge på de gode gamle. Ref CR Hvalsberget. Jeg tenkte derfor at dette skulle bli påsken der vi aldri kom opp til toppen, der vi snudde daglig. Jeg gjorde det samme i dag på Skarven i Skorgedalen. Snudde igjen. Denne gangen med sovende unge i meis. Likegreit. Fin tur uansett. Men så skulle ICO og kona mi ta en liten tur oppover for å snu i stil, slik vi er blitt så flinke til, men dessverre lettet skyene og de kom helt opp til toppen. Vistnok en så fin opplevelse at kona felte en tåre på vei ned den fine snøen. 


Speiderliv
Nå gjenstår det å se om jeg og får toppet ut denne påsken. Egentlig ikke så viktig.



SR Romsdalen -foreløpig påske



På: ICO o famen, ego o famen
Andre: mange kjente rundtomkring
Forhold: snø
S&D: Moaneppa og Hesten minus toppene og det over tregrensa.


Tok turen fra sommer i Tbg til vinter i Romsdalen. Innom Oppdal og VPG for en teknisk hvil hos Rune. Innlosjert oss i lånt hus i Isfjorden. Huset tilhører min ungdoms helt, han som gikk Eiger mens vi clogga på Husvik. Husker vi ble så imponert over at han og kompisen bare dro ned og gikk veggen som vi hadde hørt og lest så mye om. 
Nuvel, her i huset har vi lært mye om hvordan man kan optimalisere turoppsettet innenfor fire vegger, men skal ikke ende opp med noen hjemme-hos-reportasje.


Det snødde ved ankomst lørdag. Søndag snødde det fremdeles. Teama opp med localsene Håkon V o Marit opp Moaneppa. Mye folk. Sikkert med på Romsdalsvinter. De på vei ned smilte og en fyr sa det var det mest sinnsyke han hadde vært borti. La ikke merke til hvor brede skiene hans var, men selv de i laget vårt som befinner seg dypt inne i skibransjen, med både rocker foran og bak og decimeter ski under skoa, nærmest stoppet opp på vei ned. Halve laget gikk for en tur til mens jeg og hun med melkespreng valgte å gi oss.


Mandag snødde det fremdeles. Teama opp med kongen sjøl, Onkel Jo. Forlot ungekaoset og gikk fra Isfjorden opp skogen mot Hesten og som ansvarlige voksne fedre gav vi oss ved tregrensen og fikk en tur ned som de som er på facebook sikkert hadde fremstilt som særdeles vellykket, ja de ville sikkert brukt banneordene "powder alarm, pudder til pungen, stoka osv", men selv vil jeg si det var en fin tur i godt selskap, men for å være ærlig så stoppet vi nesten opp i all snøen, både på vei opp og ned. Damene overtok stafettpinnen og gikk for samme tur. Muligens litt lettere opp i ferdige spor, men samme historien ned.


Uansett. Vi ser fjellene fra vinduet, går i stillongs, drikker kaffe, smugspiser godteri, treffer kjentfolk og går i gore-tex...ja vi er LVNGTHEDRM lizm!