SR Romsdalen -bailefunken fortsetter

ICO doing the bailefunk


Bailefunken, bailefunken kom å bli med
har du ski og ingen skam så kom å heng deg på nå!
Bailefunken, bailefunken...
Tirsdag snødde det fremdeles, men vi har sluttet å legge merke til det. Snøen altså. Skulle kjøre damene opp til Vengedalen, men kom ikke opp den ubrøyta veien. Når vi første er inne på bil, så benytter jeg sjansen til å prate litt..bil. Brekkslædd kjenner vel de fleste til. Veldig gøy! Og det samme skjer når en bil sklir baklengs og man bremser, siden bremsene tar 80% foran. Ikke fult så gøy. Lett å miste kontrollen. Nuvel; Olsen lærte meg selvfølgelig, allerede på 90-tallet, at man skal bremse med håndbrekke i slike situasjoner...altså når man sklir baklengs nedover en glatt fjellvei, man ikke kommer opp...slik som kan skje både titt og ofte når man er på tur. Problemet, i går, var bare det at det var så glatt at selv ikke testevinnerne fra 2011, i kategorien piggdekk, kunne stoppe ett-komma-noe-tonn svenskt stål, med innslag av rust, fra å skli nedover og nedover og nedover. Fikk tatt en 180 graders med snuten nedover i riktig retning, men bilen ville ikke stoppe. ABSen tok ikke da det var null friksjon og bremsing med giret resulterte kun i at hjulene ikke holdt følge med den egentlige farten. Landcruisern på vei oppover så oss heldigvis i tide og fikk rygget inn i en lomme, før jeg kom fykende forbi, kun med rattet som fungerende funksjon ut av situasjonen. Fikk endelig stoppet nedenfor bommen. Tror ikke de andre helt forstod at hva som skjedde og godt var det. Ikke kult, spesielt med tanke på de to ungene som satt baki.. Landcruisern kom opp. Håper det gikk bra ned igjen og. Hjelper ikke med firehjulstrekk og ett tonn ekstra da.
Trollveggen



Uansett så endret vi planene og damene ble droppet av ved Kavli. Selv tok jeg en tur opp til rasteplassen under Trollveggen for å vise den til ungene. 4-åringen sa han var trøtt og ikke orket å klatre i dag. Snakk om å missforstå sin egen far. Imens gikk damene mot Kirketaket, men snudde på Steinberget i dårlig sikt. Mye bedre snø i høyden og de tok til og med en ekstra tur opp...og ned. Det klarnet plutselig opp og de innså at de kunne ha gått for toppen, men da var det for sent. Like bra det, så bailefunken får fortsette.


Jeg og ICO gikk for samme etter ungevaktskifte. Vi fulgte ryggen langt bortover mot Kirketaket. Snøen tetnet til og vi så mindre og mindre. Etter en pause i påvente av oppklaring fikk vi kun det motsatte og vi bailefunket bort og etterhvert ned veldig bra føre.
Det er morsomt med konsepter. F.eks gå alle kilerutene på et crag eller rundt en by eller å gjøre som Onkel Jo, og ha et joikacragkonsept, der man skal besøke alle de dårlige craggene en sesong istedenfor å henge på de gode gamle. Ref CR Hvalsberget. Jeg tenkte derfor at dette skulle bli påsken der vi aldri kom opp til toppen, der vi snudde daglig. Jeg gjorde det samme i dag på Skarven i Skorgedalen. Snudde igjen. Denne gangen med sovende unge i meis. Likegreit. Fin tur uansett. Men så skulle ICO og kona mi ta en liten tur oppover for å snu i stil, slik vi er blitt så flinke til, men dessverre lettet skyene og de kom helt opp til toppen. Vistnok en så fin opplevelse at kona felte en tåre på vei ned den fine snøen. 


Speiderliv
Nå gjenstår det å se om jeg og får toppet ut denne påsken. Egentlig ikke så viktig.



3 comments:

  1. Riktig, dette er bailefunk-vinteren! Har så langt snudd på 12 av 13 toppturer...og mer skal det bli.

    ReplyDelete
  2. Baila i dag igjen. 100% bailefunk på 5 av 5 turer.

    ReplyDelete
  3. Anonymous1:27:00 PM

    Fortell noe mer da!!!

    ReplyDelete