Bilde CR - Olsendriver klatresamling


Her kommer noen bilder fra sist helgs klatresamling på Husvik. Referer til tidligere innlegg med referanse til Wolverines CR.


Marcus onsighter Sleipner (6/7 nat) med spot av broærn 



Marcus onsighter Herre Gud (7/6 nat). Legg merke til den minimalistiske sikringsstilen

Jocke med benbrudd fra Bohus

Marcus klipper ankeret etter onsight av Arneruta (7 bb, 7- iflg Marcus)

Onkel Jo topptauer Arneruta (7) for å spare sighten

Broærn går Treskoruta direkte (6- nat)

Broærn går Treskoruta (5 nat)

Spooky onsighter Liljediederet (5 nat) 



Pre CR - Olsendriver Klatresamling

I helgen var det lukket Olsendriversamling på Husvikcraget. Vi holdt denne festivalen hemmelig for ikke å dra publikum vekk fra Tindegruppesamlingen i Romsdalen og Rukkens Karmacamp.

CR kommer senere, i mellomtiden legger vi link til Wolverine sin CR fra klartefestivalen.

Foran: Kiwi Torpedo, Den Rustne Bolt, Frittösmeister Henky, Bohuspiraten med brukket fot, Onkel Jo.
Bak: Wolverine og Broærn som rapbolter iført tresko. Adlertag gjemmer seg i buskene (tror vi).

Fører for Husvik by Olsendriver

I forbindelse med Olsendriversamling på Husvik har broærn laget denne flotte førern.



HR Vektreduksjon - bloggen vi ønsker mer av

Det begynte så utrolig bra høsten i 2009. Våre gode venner H og R innså at kroppsvekt og klatreform faktisk henger sammen. De starten en slankeblogg; HR-Vektreduksjon. På deres fantastiske blogg leste vi om triumfer, nederlag og treningssamlinger. Alt så ut til å gå ders vei. H og R hadde ressursene til dyre treningsopphold, verden som gym og økologisk mat. Ikke minst fikk de støtte fra sine venner som ga dem kred bare de gikk ned noen få gram. Kiloene dalte, mens så plutselig ble det stille...Siste innlegget ble lagt ut 21. februar 2010 og avsluttet med; "Alt i alt en bra uke. Satser på mer trening og mindre jobb neste uke."



Hva skjedde? Vi har prøvd å peppe bloggen på fote igjen uten hell. Hvor er gutta spør følgerne. Lever dem drømmen i fjellet? Eller svømmer dem desillusjonert rundt i sitt eget fett? Umulig å vite for den som følger bloggen veffal. Derfor anbefaler vi alle å gå innom HR-Vektreduksjon og oppfordre gutta til å hoppe opp på blogghesten igjen. Guttær, vårs digger bloggen deres. Keep on blogging!

Adrspach - lvngthdrm mellom jobbføkk en plass i gamle østblokken

Denne bloggen viser kun en liten og snever del av våre liv, altså klatringen. Vi klatrer fordi vi vil, ikke fordi vi er sponset. Men vi har en slags sponsor. Vår sponsor støtter nesten hele Norges befolkning. Sponsorens er det vi kaller Jobb. Det er Jobb som lar oss dra kortet og betale for turene dere leser om her. Jeg skal ikke kjede dere så mye mer med sponsorprat. Men plutselig har man en frihelg i gamle øsblokken pga oppdrag for Sponsoren eller Jobben om du vil. Snaue førti mil unna er Adrspach. Et sted jeg har villet dra til siden jeg så en klatrevideo derfra med Jerry Moffat og Kurt Albert back in the day. Tror den het High Five ellerno. Kollega T var gira på eventyr, så vi kjørte over grensen til Tsjekkia for to dager komprimert lvngthdrm.



Adrspach er veldig spesielt. I totalt isolasjon bak jernteppet pushet gærningene grensene på sandsteintårnene til maks både i grad og risiko. Steinens myke karakter gjør at etikken sier ingen kalk og ingen kiler. Man sikrer med knuter og overdimensjonerte bolter. Mange klassikere har tre, to eller kun en sikring per fulle taulengde.

Pepek - The Guide. Photo courtesy of Josef Milfait / Singing Rock.


Rune hjalp meg med å hooke opp med en lokal helt som kunne guide oss inn i Adrspach mystiske verden. Med kofferten okkupert av min sponsor Jobb var det perfekt med en som kunne orge en bra helg og stille med alt fra hotel til utstyr. Ja når det gjelder rack så viste det seg at et par knuter ikke akkurat tar like stor plass som rackene jeg bruker til vanlig.



Guiden ble en stor del av opplevelsen. Pepek er en badass østblokkalpinist. En sånn man leser om og som har vokst opp med å tøye strikken på de mytiske tårnene. Han er også en veldig omgjengelig og hyggelig fyr. Sjekk bildene her så forstår du. En hard jævel som lager sitt eget rack med motorsag.



Klatringen er vanskelig å beskrive. Jeg lar bildene tale for seg. Men klarer ikke la være prøve beskrive litt alikevel. Området er innbydende og koselig samtidig som skummelt og skurrende. Lys og mørke. Prinsesser i tårn og KGB i kjellern fåsds.



Første dagen våknet vi til regn. Men det reiv i skyene og Pepek dro oss med til Bishofstein, et eget område litt høyere beliggende enn Adrspach. Der var steinen litt hardere og mindre følsom for regn. Våt sandstein som dette blir nemlig som sukkerbrød i regn. Mens her tålte den litt mer.



Vi parkerte ved et sykehjem for pensjonerte vampyrer og vandret inn i granskauen. Første klippen løp jeg bort og kjente på. Våt og ru sandstein. Over meg hang restene av en middelalderborg bydt oppe på et av tårnene.



Etter introduksjon begynte Pepek å lede med oss to på slep. Det ble mange lette men fantastiske tårn. Man begynner nere i en mørk skog, nesten som noen av drittrutene på hell og topper ut i himmelen. Fantastisk.



Sikringene bestod av overdimensjonerte bolter som må gå tretti centimeter inn i fjelllet for å holde. Eller 300mm som det egentlig heter. I tillegg sikrer man altså med knuter som mellomforankringer, og er man heldig klarer man å tre tauet gjennom et hull i fjellet.



En regnbyger minnet oss om lunsj som ble inntatt på en plass jeg følte meg mer hjemme enn noe annet spisested. Gamle klatrebilder av gærninger bak jernteppet på veggen. Egenbrent kaffe i koppen etter en fet lunsj og tjekkisk øl.



Regnet tvang oss til improvisert jammeskole i en låve. Jeg lærte litt den dagen fåsds. Bedre sent enn aldri. Vi fikk åsså demonstrert siste skrik innen knutesikringer, en ekspanderende slyngekile.



Resten av dagen gikk vi flere tårn og avsluttet med en spasertur i fortsatt for våte Adrspach før kvelden ble tilbragt med å spise mat jeg ikke husker navnet på og verdens beste øl nok en gang.



Neste dag skinte solen. Vi tok en tur for å finne et tørt tårn. Mørk farge viste hvor vannet fortsatt lå i fjellet. Pepek dro oss opp flere fine tårn, noen nesten tørre andre kliss klass mosesleipe. Men klatring er klatring. Vi smilte hele veien.



Utover dagen ble hovedstien fylt opp av polakker og russere. Med UIAA-medlemskap har man heldigvis lov til å bruke de små klatrestiene. Rart å ta av fra en kø ala Nordre på en lørdag, inn på en klatresti og finne stillheten femten meter bak en stein.



På toppene skinte solen, fjellet var lyst som i Nissedal og der nede hørte vi bruset fra turistene i mørket. Overhengende vegger med verdens sykeste riss og kaminer på alle kanter. Føkk for et sted.



Vi fikk prøvd oss på de fire tingene Adrspach er kjent for: Tårnhopping, jammeriss, kaminer og smøreklatring. Spesielt den siste sjangeren krever nok litt mindre vann i steinen enn vi hadde. Pepek foretrakk tydeligvis overraskende varme temperaturer for støting om jeg forstod engelsken hans rett.



Vil jeg vende tilbake? Ja! Da med mere tid og foran i tauet. I Adrspach er det nervesystemet som må trenes. For å mestre smøreteknikken, knutene og runouts som alle andre steder karakteriseres som frisoloering.



Forresten finnes det masse såkalte sprotsruter der. De har tre meter mellom boltene å så ikke ille ut altså. Bare for å ha sagt det. Og boltene er i skala 5:1 i forhold til hva man er vant med. De ser ut til å tåle en jumbojet.



Fornøyde kjørte vi tilbake over grensen til sponsor Jobb, men det er en annen historie. Nok om det og takk for turen Pepek og T!

Sunndalen goes Wallpaper

Mange er tilbake foran computern etter endt sommerferie. Last ned en Olsendriver Wallpaper, så fåru litt alpinizm inn på kontoret. Vi starter med et par fjell og en foss i Sunndalsområdet og satser på å legge ut flere wallpapers etter hvert.

Innerdalstårnet
1920x1200

1024x768

Keywords
Innerdalstårnet, Giklingdalen, Innerdalen, Sunndalen, alpinism, wallpaper, skrivebordsbakgrunn, lvngthdrm, climbing, olsendriver.

Foto: K.Grimsæth






Store Trolla
1920x1200

1024x768

Keywords
Store Trolla, Giklingdalen, Innerdalen, Sunndalen, alpinism, wallpaper, skrivebordsbakgrunn, lvngthdrm, climbing, olsendriver.

Foto: K.Grimsæth






Vinnufossen
1920x1200

1024x768

Keywords
Sunndalen, Vinnufossen, Romfoskjerdingan, Snøvasskjerdingan, alpinism, wallpaper, skrivebordsbakgrunn, lvngthdrm, ice climbing, monster ice routes, olsendriver.

Foto: R.Kvalsnes






CR Husvik, byggestart nytur med overrakelser i begge retninger


Jeg hører ofte folk si, rart med det gitt og at tiden flyr. I allefall sier mange det her nede på Guldkysten. Har lizm ikke forstått hva de mente før jeg fikk barn. Før var det ingen krise om jeg ikke fikk gått en rute eller om jeg gjorde et bomkjøp på Ikea. Det var jo bare å dra innom neste dag eller neste helg. Men nå er det plutselig blitt ett helt år til nestegang eller neste mulighet, med det meste. 

Og slik var det i går da Olsen sjøl ringte og sa at han trengte drillen, som jeg hadde lånt og at jeg måtte levere den tilbake neste dag.
Fikk plutselig hastverk med å få bolta prosjektet mitt. Ironisk nok stod jeg på stien kun få meter fra ruta da han ringte, med febersykt barn i vogna. Så nært med akk så fjernt.
Etter middag, legging og smulestøvsuging gikk jeg ned på cragget. Hadde i bakhodet at han stakkars febersyke sikkert ville våkne innen tre timer, så følte på det som folk inni Oslobøgda kaller for tidsklemme, men som jeg selv velger å kalle for egoklemma.

Toppankret var inne på få minutter. Skrudde til ekspansjonsboltene og rappelerte så ned mot tickmarksene, som jeg hadde markert bolteplasseringen med sist jeg var her med JP. Regnet med å være ferdig på nullkommaniks. Men da jeg skulle banke inn første bolt i selve ruta så fikk jeg problemer. Satte seg for tidlig og ville ikke inn. Uflaks tenkte jeg. Dessverre skjedde det samme med de fem påfølgende boltene. Prøvde å dra de ut med hammern, men den bøyde seg. Løp hjem og hente en større hammer og brekkjern. Fikk ut alle boltene, men ingen ville inn igjen.

Endte med at jeg hang opp en børste på innsteget med håp om at også folk her ute i distriktene forstår markeringen av et lukket prosjekt og så satt jeg der rådvill på en stein før jeg forfattet dagens cragrapport på epost mens jeg prøvde å finne trøst i vann og snus.
Mens jeg satt der kom de to fyrer for å klatre. De hadde selv barn i samme alder som mine og hus å snekre på, så følte jeg fikk en smule forståelse for situasjonen fåsds.

I dag ble drillen levert inn og jeg hadde trodd det skulle ta et år til jeg får den ferdig, men firmenningen i nabolaget kan muligens fikse bor og Olsen gav meg beta om å jocke borren frem og tilbake for å kompansere for redusert dim i slitt borrehode, så det ordner seg nok.

Attpåtil fikk jeg en mail fra broærn, som nevnt tidligere er på kombinert jobb- og klatretur ned i Østblokkken. Det viser seg at han og en kompis børsta frem ruta, som jeg har omtalt som mitt prosjekt, for 15 år siden! Endelig forstår jeg hvorfor den var så mose-og jordfri.

Prosjektet fremstår nå som et enda bedre prosjekt, et langtidsfellesprosjek; børstet av min egen tvillingbror og kamerat for 15 år siden, tunet av meg selv og min hittil ukjente firmennning, borret av meg selv og forhåpentligvis boltet og besteget av slekta en gang i fremtiden.

Konkluderer med at tiden går og at det er rart med det gitt, men det er ingen grunn til å stresse her i livet.



Rett rundt hjørnet: Trollatraversens Hemmelighet avsløres 20.August 2012

3/3 Olsendriver avslører Trollatraversens Hemmelighet

Hva: Oppfølger til Herskerrase Trilogien
Når: 20. August 2012.
Hvor: Online på olsendrivern så klart.



"Aldri vil Sunndalsgraut smake det samme igjen!"

- Anonym Alpinist


CR Husvik, oppstartsmøte prosjekt #1

Venstre fot på flak, høyre hånd på krimp, venstre på sidetak, dra til, slenge høyre fot opp på en liten bolle, dra til, opp på stein med venstre hånd, opp med høyre fot, dra igjennom med høyre hånd opp via lite tak til godtak, venstre fot på smør, venstre hånd på sidetak....men hva så???

Endelig, for første gang på flere år har jeg funnet meg et prosjekt. Prosjektet ligger rett nedi gata, rettere sagt i en distanse på 350 meter...unna bleier og hverdagslige gjøremål, det er vel det man kaller en dørstokkmil? 

Prosjektet mangler dog bolter og anker, men jeg har både bolter og Olsens drill, så her skal det bli en rute!

CR Husvik i går:

På: ego o JP med hunden T

Andre: noen kids/teens eller var de studenter?, naboen til en kollega med unge o kompis

Forhold: ok friksjon, mygg o sneglefritt dog litt motstand som følge av feil buksevalg*


S&D: ego os Herre Gud 7/6 nat

Spontantur ned på Husvik-cragget etter legging av minstemann. Kona fikk ta hånd om dagens matrestesanering etter middagsdetonasjonen. Har sett ut tre bulder og to ruter som jeg vil etablere i nabolaget og tenkte å clogge litt på ene linja. 

Sendte en sms til JP, som jeg kun har kjent i tre måneder, men som viser seg å være firmenningen min...ja verden er liten utenfor Oslobøgda.

JP hang seg på dirrern. Helt crazy spontanitet for to småbarnsfedre må jeg si.

Nuvel; etter oppvarming ville jeg prøve en nat-linje. Kult å rasle litt med nøttane, så gikk for en 7er opp et overheng. Overhenget ble strengt tatt droppet når jeg steppet ut fra ene veggen til den andre. ...dere som selv er fjellklatrære forstår hva jeg snakker om. Helt klart overgradert, selv med *for trange jeans.

Resten av kvelden ble brukt på nye linja på topptau, prosjektet. Krysset av bolteplasseringer og filte på movsa. Kul liten konveks rute, som gav motstand på tre flytt. Håper de tre flyttene løser seg med mere fleksible bukser. Grad? Aner ikke, men håper å få bolta den opp snart.

5 på craget: Trollveggen under Introsvaet

Vi har tatt leserne på ordet og sjekket ut Norges høyeste crag; Trollveggen. Under introsvaet fant vi akkurat fem personer å intervjue før vi løp ned igjen.

















Far og sønn - ønsker å være anonyme
Bosted: Ingen kommentar.
År klatret: Ingen kommentar.
Hardeste grad: Ingen kommentar.
Kort om sommerplanene deres: Ingen kommentar.




Jan and Marjike
Bosted: Apelodorn, Holland.
År klatret: None.
Hardeste grad: None.
Kort om sommerplanene deres: We just want to practise roleplay and bondage under the trolls. Pleae go away! Leave us allone. They said this was a quiet spot with no other people!


Anonym
Bosted: I nærheten.
År klatret: He he mange.
Hardeste grad: Hmm..si det...
Kort om sommerplanene dine: Tja...tok bare turen oppom for
å holde Introsvaet fritt for borrebolter he he.

Østveggen, Husvikåsen

Muligens et syltynt blogginnlegg, men siden broærn klatrer tårn i den tidligere østblokken om dagen og jeg ikke har noe annet å komme med, så legger jeg ut dette bildet fra fjellklatring på hjemmebane:

Kikka over terrassekanten i dag og fikk øye på disse to, som var i ferd med en slags bestigning. Fikk en følelse å ha sett "det samme" før, oppi en fjellvegg, men ikke i hagen...hagealpinismus.
A har nettopp ledet opp Østveggen 2+/3- og etablert en slags standplass,  mens V øver inn på hoppetau.

Homecragget

Broærn onsighter Spiky 7-


Ikke mye å melde på klatrefronten fra Tbg, men hadde broærn o kona på besøk i helgen. Langt vekk fra tåkefjellene, der broærn var sist helg, fikk vi oss en endelig en klatreøkt på lokalklippen, arnestedet, dvs Husvikåsen.
Ser du boltene? Ruta?

Klatret på det som, feilaktig i flg. oss som har bygget landet, kalles for Hovedveggen i Veiviseren, klatreføreren for Vestfold. 

Dengang vi begynte å klatre på Husvik var det ikke klatret på denne veggen annet enn av Adlertag, som øvde her på jumarsteknikker nattestid. Nå er det børsta o bolta flere ruter fra 5-7c. Dog har Norges Bolteforbund vært litt raske i ruteetableringen, da enkelte ruter kun består av upussa boltelinjer...i mose.



Ikke lenge igjen: Trollatraversens Hemmelighet avsløres 20.August 2012

2/3 Olsendriver avslører Trollatraversens Hemmelighet

Hva: Oppfølger til Herskerrase Trilogien
Når: 20. August 2012.
Hvor: Online på olsendrivern så klart.

Stay tuned. Stay strong. It's on like Donkey Kong!