Adrspach - lvngthdrm mellom jobbføkk en plass i gamle østblokken

Denne bloggen viser kun en liten og snever del av våre liv, altså klatringen. Vi klatrer fordi vi vil, ikke fordi vi er sponset. Men vi har en slags sponsor. Vår sponsor støtter nesten hele Norges befolkning. Sponsorens er det vi kaller Jobb. Det er Jobb som lar oss dra kortet og betale for turene dere leser om her. Jeg skal ikke kjede dere så mye mer med sponsorprat. Men plutselig har man en frihelg i gamle øsblokken pga oppdrag for Sponsoren eller Jobben om du vil. Snaue førti mil unna er Adrspach. Et sted jeg har villet dra til siden jeg så en klatrevideo derfra med Jerry Moffat og Kurt Albert back in the day. Tror den het High Five ellerno. Kollega T var gira på eventyr, så vi kjørte over grensen til Tsjekkia for to dager komprimert lvngthdrm.



Adrspach er veldig spesielt. I totalt isolasjon bak jernteppet pushet gærningene grensene på sandsteintårnene til maks både i grad og risiko. Steinens myke karakter gjør at etikken sier ingen kalk og ingen kiler. Man sikrer med knuter og overdimensjonerte bolter. Mange klassikere har tre, to eller kun en sikring per fulle taulengde.

Pepek - The Guide. Photo courtesy of Josef Milfait / Singing Rock.


Rune hjalp meg med å hooke opp med en lokal helt som kunne guide oss inn i Adrspach mystiske verden. Med kofferten okkupert av min sponsor Jobb var det perfekt med en som kunne orge en bra helg og stille med alt fra hotel til utstyr. Ja når det gjelder rack så viste det seg at et par knuter ikke akkurat tar like stor plass som rackene jeg bruker til vanlig.



Guiden ble en stor del av opplevelsen. Pepek er en badass østblokkalpinist. En sånn man leser om og som har vokst opp med å tøye strikken på de mytiske tårnene. Han er også en veldig omgjengelig og hyggelig fyr. Sjekk bildene her så forstår du. En hard jævel som lager sitt eget rack med motorsag.



Klatringen er vanskelig å beskrive. Jeg lar bildene tale for seg. Men klarer ikke la være prøve beskrive litt alikevel. Området er innbydende og koselig samtidig som skummelt og skurrende. Lys og mørke. Prinsesser i tårn og KGB i kjellern fåsds.



Første dagen våknet vi til regn. Men det reiv i skyene og Pepek dro oss med til Bishofstein, et eget område litt høyere beliggende enn Adrspach. Der var steinen litt hardere og mindre følsom for regn. Våt sandstein som dette blir nemlig som sukkerbrød i regn. Mens her tålte den litt mer.



Vi parkerte ved et sykehjem for pensjonerte vampyrer og vandret inn i granskauen. Første klippen løp jeg bort og kjente på. Våt og ru sandstein. Over meg hang restene av en middelalderborg bydt oppe på et av tårnene.



Etter introduksjon begynte Pepek å lede med oss to på slep. Det ble mange lette men fantastiske tårn. Man begynner nere i en mørk skog, nesten som noen av drittrutene på hell og topper ut i himmelen. Fantastisk.



Sikringene bestod av overdimensjonerte bolter som må gå tretti centimeter inn i fjelllet for å holde. Eller 300mm som det egentlig heter. I tillegg sikrer man altså med knuter som mellomforankringer, og er man heldig klarer man å tre tauet gjennom et hull i fjellet.



En regnbyger minnet oss om lunsj som ble inntatt på en plass jeg følte meg mer hjemme enn noe annet spisested. Gamle klatrebilder av gærninger bak jernteppet på veggen. Egenbrent kaffe i koppen etter en fet lunsj og tjekkisk øl.



Regnet tvang oss til improvisert jammeskole i en låve. Jeg lærte litt den dagen fåsds. Bedre sent enn aldri. Vi fikk åsså demonstrert siste skrik innen knutesikringer, en ekspanderende slyngekile.



Resten av dagen gikk vi flere tårn og avsluttet med en spasertur i fortsatt for våte Adrspach før kvelden ble tilbragt med å spise mat jeg ikke husker navnet på og verdens beste øl nok en gang.



Neste dag skinte solen. Vi tok en tur for å finne et tørt tårn. Mørk farge viste hvor vannet fortsatt lå i fjellet. Pepek dro oss opp flere fine tårn, noen nesten tørre andre kliss klass mosesleipe. Men klatring er klatring. Vi smilte hele veien.



Utover dagen ble hovedstien fylt opp av polakker og russere. Med UIAA-medlemskap har man heldigvis lov til å bruke de små klatrestiene. Rart å ta av fra en kø ala Nordre på en lørdag, inn på en klatresti og finne stillheten femten meter bak en stein.



På toppene skinte solen, fjellet var lyst som i Nissedal og der nede hørte vi bruset fra turistene i mørket. Overhengende vegger med verdens sykeste riss og kaminer på alle kanter. Føkk for et sted.



Vi fikk prøvd oss på de fire tingene Adrspach er kjent for: Tårnhopping, jammeriss, kaminer og smøreklatring. Spesielt den siste sjangeren krever nok litt mindre vann i steinen enn vi hadde. Pepek foretrakk tydeligvis overraskende varme temperaturer for støting om jeg forstod engelsken hans rett.



Vil jeg vende tilbake? Ja! Da med mere tid og foran i tauet. I Adrspach er det nervesystemet som må trenes. For å mestre smøreteknikken, knutene og runouts som alle andre steder karakteriseres som frisoloering.



Forresten finnes det masse såkalte sprotsruter der. De har tre meter mellom boltene å så ikke ille ut altså. Bare for å ha sagt det. Og boltene er i skala 5:1 i forhold til hva man er vant med. De ser ut til å tåle en jumbojet.



Fornøyde kjørte vi tilbake over grensen til sponsor Jobb, men det er en annen historie. Nok om det og takk for turen Pepek og T!

11 comments:

  1. Anonymous1:07:00 AM

    Gøy!!!

    ReplyDelete
  2. Anonymous1:43:00 AM

    Utrolig kult!

    ReplyDelete
  3. Anonymous2:09:00 AM

    Dæfven. Dæfven døtte.

    ReplyDelete
  4. knall. tøffe bilder!
    var der sjøl i 2010, men da sprutregna det hele uka, så jeg måtte være turist :(

    ReplyDelete
  5. Anonymous4:14:00 AM

    Beautiful!

    ReplyDelete
  6. Anonymous6:56:00 AM

    Snygg CR . Vill åka. Man förstår varför tjecker o Ö-tyskar utvecklat Meteora klättringen som bara är en större version av vad dom har hemma!

    ReplyDelete
  7. Akkurat like fett som jeg husker det!

    ReplyDelete
  8. Anonymous12:35:00 AM

    Oooh! Rune, been there dåse that lizm!

    ReplyDelete
  9. Anonymous3:54:00 PM

    Kult!

    ReplyDelete
  10. Ida Sollie1:52:00 PM

    Heisann. Denne plassen så fantastisk ut. Finnes det engelsk fører for området og vet dere hvor jeg kan få tak i det?

    ReplyDelete
  11. Anonymous3:16:00 AM

    Ida. En ny fører ryktes å skulle lanseres i disse tider under en fjellfilmfestval i Adrspach. Om den er på engelsk vet jeg ikke.
    Filmfestivalens nettside: http://www.horolezeckyfestival.cz/?sLang=en

    Ellers kan jo mangelen på engelsk info være en del av sjarmen ved et slikt sted. Tror man vil treffe locals der nede som villig deler info om ruter etc.

    Trenger du en intro guiding kan du kontakte Pepek: http://alpineguide.cz/cs--kontakt
    Han vil også kunne fikse/anbefale hotel/hytte/camping. For lengre opphold så noen små privatutleide hytter veldig kule ut rett intil steinen. Mat spiseru billig på en av de mange resteurantene.

    Mvh
    KG

    ReplyDelete