CR Snillfjordsøndag

På: megselv, Henky, T-Mææææn og JoA
S&D: 6-, 7 og en psyko suser av JoA

På Snillfjordcraget er regn ingen hindring. Annet enn på anmarsjen da. Tips: Ta med gummistøvler. Craget var fint og tørt. Dog vått i sidene og på toppen av noen linjer. Oppvarming på en 6min som startet fra et tre. Veldig fin klatring på stein som jeg sverger er granitt. Etter oppvarming var det visst kaffekoking på programmet. Det passet meg perfekt. Jeg innså da at Snillfjorden er samme konsept som på Pålodden; Headpointing av skumle linjer. 95% er trivselsklatring på topptau med lange kaffepauser. Resterende 5% er støting som setter spor i sjela. JoA hadde noen press på 8+ prosjektet sitt mens jeg tok bilder fra et tre. Det så grisehard ut. Litt motvillig satte jeg i gang med et forsøk på et syverris av Berkåks store sønn. Det var fortsettelsen av oppvarmingsruta som gikk gjennom et bratt tak. Så ut som off width og JoA ba meg ta med store kammer. Jeg var psyka og så for meg offwithtrashing med knee-to-elbow, fist-to-head etc. Stod lenge på hvilehylla under toppen og psyket meg opp. Har ikke akkurat mojo om dan. Men kilene var bomber. Og til min store overraskelse føltes det mer som buldring i Bunkern. Oppdriften var litt for god gjennom cruxet, for det betydde at snart måtte jeg takle det våte i toppen. Med hendene skrapende på en kliss våt toppmantel var cruisingen på vei mot epic. Med pep nedenfra fikk jeg sparket hælen inn på våte hylla, dumpet halve kalkbagen på kanten og dro til. Whalingen over kanten ble hjulpet av ulltrøyen. Våt ul på våt klippe gir nemlig bedre friksjon enn tørr ull mot tørr klippe..husk det joikas. Ruta var så bratt at jeg rensket på topptau. Det ga meg mulighet til å ta bilder ovenfra av JoA sitt siste press på prosjektet. Imponerende smikk-smækk-smokk på griseharde flytt vekslet med laaaaange risteseanser på hvilene. Shit så lenge dem mannen kan henge. Ristingen så ut til å virke og til slutt stod siste meterne til ankeret igjen. Et tynt riss uten fottak. Som i sakte film fiklet han med å finne frem en kile mens kroppen stod i helspenn. En millimeter feilmargin holdt ikke. Han gled sakte bakover  med siste trøstekile tre meter under bena. Jeg har aldri hørt JoA rope, nå kom det. Et OOOOOOH, som fra en døende men sindig elefant. Kiler popper, kræsj rett i treet, greiner brekker, en kropp deiser nedover. De neste to sekundene er det stille. Vakuumet der man ikke vet om man skal ringe ambulansen eller puste lettet ut. Så kommer det noen gryntelyder fra Jo, han er ok! Han henger rett over bakken. Litt gul og blå på leggen ja. Og litt sår andre steder. Men ok. Mens vi har holdt pusten har det begynt å mørkne. Regnet pøser ned på utsiden av cragets tørre boble. Vi busher ned regnskogjungelen og setter oss i bilen. Jo Arve har fortsatt et ugått prosjekt i Snillfjord.
<CR slutt>


Karabin på kalkposen = joika.

Smikk, smækk, smokk.

Krank!

High Point.

Føkkeruuu.

Norwegian rainforest.

8 comments:

  1. Anonymous12:24:00 AM

    Gött det gick väl.
    Fina bild sekvenser...

    ReplyDelete
  2. Anonymous12:25:00 AM

    Jævli kult!!!!

    ReplyDelete
  3. Anonymous3:37:00 AM

    Njyyydelæ!

    ReplyDelete
  4. Paradis1:27:00 PM

    Holdern på med det prosjektet fortsatt?! DET kaller jeg pump.

    ReplyDelete
  5. Morten B1:02:00 PM

    Trøndelags fineste crag er i ferd med å befeste sin posisjon. Hylla på toppen av det risset er forresten ofte våt, ta med papir !

    ReplyDelete
  6. Anonymous10:48:00 PM

    Hvor hardt har du gått på bolt Morten?

    Øvre Møllenberg Gate

    ReplyDelete
  7. Anonymous4:50:00 AM

    JoA og MM fikk gått sine respektive prosjekt siste søndag - imponerende!

    ReplyDelete