Gjeste CR: Sydveggen på Blånnebba

Det var høy aktivitet i Vengedalen forrige helg. Vi har allerede dekket vår joiking på Hornet og Branislavs timelapse. Men ikke nok med det. Her kommer gjeste CR av Signar som gikk Sydveggen på Blånebba sammen med Helge og Bertil.

CR SYDVEGGEN PÅ BLÅNEBBA 19.01.2013 av Signar
Tidlig morra på NTKhytta i Vengedalen. Det bråkes noe voldsomt, noen starter en time før oss, de skal på Romsdalshåinnje via Halls Renne. Helge, Bertil og undertegnede skal prøve Sydveggen på Blånebba, 5tl, 5-. Visstnok ikke repetert på vinter siden Doseth & co i 1976.


Fin anmarsj oppover knallhard skaresnø, vi kommer opp til skaret mellom Blånebba øst ogHolstind når dagslyset siger på. Føreren sier at vi skal følge gresskledte hyller til innsteget, det blir en kul travers på beinhard snø/skare. Innsteget er lett å finne, til høyre for vertikal vegg med svarte striper. Vi blir enige om å kjøre første tl (3) på løpende, jeg går først . Litt uggen travers ut tilhøyre og rett opp 10 m i en slags renne. Varierende istykkelse, snø av ymsekvalitet og plutselige innslag av stålis på sva gjør det unødvendig spennende. Får lirket inn en linkcam før ett opptak rett opp i en skavl med crisp snø uten hold. Drar meg opp på uelegant vis, og kjenner tauet stramme midt i flyttet. Bertil sliter litt under meg  men får heldigvis inn øksa inn i skavlen og kommer seg videre. Gauler ned “vi setter stand her, dette er ikke helt trygt” og bakser meg opp nye 10 meter til noe som minner om første standplass ifølge fører. Bertil og Helge kommer opp og jeg racker skikkelig opp. Neste taulengde går lettere, snøen har gått over til hardskare og øksene sitter. De siste 10 meterne opp til standplassen setter jeg ikke noe da jeg ikke gidder å skrape gjennom crusten. Bombe stand i ett nydelig flak, helge og bertil kommer jublende etter meg. Så begynner virkelig moroa på neste tl, 5 meters vertikal kamin og travers til venstre. Jeg stålsetter meg og setter i gang. Skraper snø for livet og alt ender i fanget på helge som sikrer.  Noen form for hjelp av det hvite gullet er bare å glemme, her er det bare å skræve /“bridge” til man revner. Lirker meg opp 3 meter før helge roper “sett noe, vil helst ikke ha deg i fanget!” Linkcammen sitter og jeg kaster meg opp i ei slags hule før traversen. Over meg er det ett slags tak med ei perfekt camsprekke, men ikke fanden om jeg rekker opp. Står på tå, prøver dynamisk camplassering aka Sly I Cliffhanger, men mangler 5 cm. Ich bin Harry Klein…





Nuvel, noe må man gjøre og jeg tar en quantum leap ut, lirker øksa i noe jeg håper er ett riss og vipper meg rundt. Snøen forsvinner under beina på meg og jeg dingler med bena. Øksa sitter heldigvis og det er bare å peise på. Tiden går og januarsola erfaretruende nærme store Trolltind. Morsomt blir det de neste 20 meterne medsva, små traverser etc. Kikker i føreren når det blir overheng over meg, den vil ha meg til venstre opp en trygg kamin med ei stor klemblokk i toppen. Ryggen inn mot ene sida, tuppene på jerna i motsatt og jokker meg oppover. Ikke vakkert, men effektivt. Vipper meg over blokka, trangt men det går. Nydeligsnøkant foran meg og stand i nok ei klemblokk.  Helge & Bertil følger på. Når begge er oppe ser Helge på overhenget over oss og mumler noe om å gå de siste to teknisk. Ikke pokker tenker jeg og tar frem føreren. Den vil ha oss enda lenger til venstre.  Helge balanserer bortover snøbroa og inn i en enda trangere kamin. Jeg hører han banner inni der og detter litt før han tydeligvis får ett gjennombrudd. Tauet  forsvinner ut og “standplass” høres langt der oppe. 
Jeg går først, bratt opp kamin og plutselig ender hele greia i ett lite høl. Hm, bra at jeg ikke har spist på 6 timer. Vrenger av sekken, får den akkurat igjennom og lirker meg igjennom med å holde pusten og vel så det. Bertil starter, og jeg antar at han kjører mer høykarbo enn meg og trenger kanskje noget assistanse. Tar imot sekken hans og han sitter først bom fast. Like trangt som en kingsizeamerikaner på Ryanair.. Han gjør ett nytt forsøk og presser på. Ritsj….igjennom. Den nyinnkjøpte arcteryx primaloft hypersuperduperdeluxejakka hans gikk det verre med, den kunne passet bedre på blant gutta med unaturlig kongsbergknekk i knea. Trøster han med at det fins dyktige sydamer, og lapper gir mer cred.  Helge sitrer, han skal drytoole seg opp siste tl, 5- og setter i gang. Litt skraping med tuppa, eksponert som fy opp ett lite dieder før det blir vertikalt. Min kjære grønne linkcam suser gjennom lufta og lander på kanten bak oss. Bertil strekker seg så lang han er og når den akkurat med isøksa. 700 kr spart. Stein, snø og is fyker ut over hodet på oss og vi skjønner at helge er på jobb. Så blir det helt stille over oss, og tauet henger slapt. “faens taudrag” bannes det før tauet røskes ut. Sola begynner å dette ned bak store trolltind, bertil tenner lykta. Jeg roper til helge om han topper ut snart, men intet svar. Blir vi stående her til i morra tidlig?.. Dunjakke, check, termos, check, stor matpakke, nei…. Jaja, utsikten er i hvert fall upåklagelig. Rett ned på Mjelva camping 1200 m under oss.


WOOOHOOOOOOO  gjaller det helt til trollveggen. Standplass!!!!! Takk gud, det begynner å bli kaldt i stumpen og på labbene. Jeg går først. Bratt, virkelig bratt. Hanskene er stivfrosne, og jeg sliter som en gal med å få ut kilene. Forbanna håndleddstropper, at ikke Bertil får en øks i skallen er et under. Halvveisopp, her har Helge satt igjen hele kileknippet på en quickdraw. Light and fast extremvariant?... En stein sneier Bertil, var det jeg eller tauet som var synderen?..


Henda er helt borte nå, jeg klarer ikke å holde i øksene lenger. Klemmer knærne rundt en blokk, får tredd stroppene inn til albuen og tiner stivfrosne fingertupper. Opp er det fortsatt bratt, men ingen snø og brukbare bøtter. Drit i øksene, bruk henda gutt, det er det du kan. Litt mer flyt nå ja, straks oppe ved traversen. Tausnurr, begge tau i samme karabin, tvinna 3 ganger. Får opp karabinen, drar ut rødt med fortenna og svinger ut med 1300 m luft under bena. Fy fader Helge, her støta du.. 10m igjen, jeg skimter dagens mann over meg. Gode tak, det går kjapt opp. High five og hipp hurra x4, vi klarte det! Bertil kommer etter og vi står ved varden. For en dag…


“LIIIIIVING THE DREAM” roper støteren, mørket har senket seg over vengedalen og vi erekstatiske. Selv sender jeg en sms til min kjære og feirer med marsipanpølse. Kjapt ned og resten av kvelden går med til spising og speiding mot hodelykter som virrer opp og ned i nordveggen på Hornet. Men det er en annen historie…



UTTOPPINGEN

CR: Trondheim Klatresenter / Fuglen Fønix Statusrapport

Das Bunker er nere som fuglen Fønix og skal oppstå større, bedre, sterkere veldig snart. Her kommer en statusrapport i CR format av naboen min Hans Hugo som har vært innom på dugnad.

CR: TRONDHEIM KLATRESENTER
Av: Hans Hugo

Etter at det beste cragget i trondheim stengte før jul, har hverdagen til mange i Trondheim vært preget av et stort savn. Men nye store ting er på gang.....I et stort lagerlokale på Strindheim skjer det ting.

De tre soppene fra bunkeren har gjenoppstått og vokst seg dobbelt så store. Nå er det bygget vegg på alle sider.

Et reisverk som ser ut som skjelettet til en diger hval strekker seg ut i lokalet. Her blir det klatring i noen digre takoverheng.
Tauveggen begynner å bli ferdig, så her blir det snart mulighet til å flashe hexene man fikk til jul.

Romsdalshorn Timelapse by Branislav Beliancin

Da helgens nacht spektakel joikastyle nådde dalbunnen kom en skikkelse gående mot oss i natten. Det var  Branislav som kom inn dalen ens ærend for å bære sekken til en kompis. Snakk om alpinizmuz brozerhood. Mens vi joika på Hornet fanget Branislav lysene våre i denne timelapsen. Tror det er sånn det henger sammen. Dersom det jeg skriver her ikke henger på greip, så får dere korrigere meg Roger/Martin/Branislav. Sjekk åsså resten av gullrekka til Branislav nåru først er inne på jutuben.

CR Solstad gård

Mens Olsendriver avd Trhj harver hemningsløst over de dypfryste Skandene dyrker Olsendriver avd Tbg det nære og det kjære innafor fylkesgrensa...

Det er noen år siden nå. Det hele hente innafor E18 i Vestfold. Kassadama på Samvirkelaget på Kjerkevoll fikk bakoversveis en lørdag formiddag. Bak en handlevogn kom selveste Kristian Kjelling hånd i hånd med Linnie Meister. Var de et par? Hvorfor var de her? Ryktene begynte å svirre. Praten gikk. Ingen forstod noe som helst av kjendisbesøket. De to ble etterhvert tilstadighet observert på butikken, bensinstasjonen og i solstudioet, Folk søkte sannheten i Se&Hør, til ingen nytte. 
Men sannheten kom for en dag. Hele bygda hadde tatt feil. Det var ikke håndballspellern og glamourmodellen, men to nyinnflytta klatrere fra Oslobøgda som hadde kjøpt småbruk innafor E18.


Rart jeg ikke har skrevet om kjendisparet på sterioder eller familien på prærien som jeg nå kaller dem for, tidligere. Da vi forlot Oslobøgda til fordel for Gullkysten hadde jeg kun så vidt snakket med dem. Plutselig omgitt av docksides og halstørkler var det naturlig å søke de få andre med tau og pad i boden. Slik ble det til at vi inviterte oss selv på kaffe og tok turen innafor E18 og opp på prærien. Det viste seg å bli en særdeles lønnsom invistering:

Ikke for å virke gladkristen, men noen folk går utover normalen innafor gullrekka, Rema100-apper, fast-rente og robotgressklippere. Denne famen gjør det. Småbruk med uendelig bygningsmasse, bikkje, katt, tre unger -aldersmessig kun adskilt med en drøy graviditets mellomrom, to biler, oppussing, etterutdanning, videreutdanning, modelloppdrag, verv i idrettslaget og tupperware-klubben, facebooking, instragramming osv... og ja begge jobber i Oslo. Allikevel har de tid til femretters middag hver dag samtidig som de holder toppform på buldrefronten med egenbygget buldrevegg i låven ved siden av å fylle alt det andre. Jeg, som ikke engang får til gå ut med søppla før tømming, bøyer meg i støvet.

Nuvel; introduksjonen blir lengre en craggrapporten, men det var altså til låven jeg for en uke siden dro med en annen nyervervet likesinnet, nemling Christian. Han hadde som jeg en gang gjorde med Vegard, tatt kontakt som samfylking med felles interesser og bekjente. Sammen tok vi turen opp til en økt på Vestfolds beste buldrevegg sist torsdag:


I låven: Megselv, Christian og Storbonden/Vegard
Forhold: Crispt og sosialt 
S&D: div bålders og den gode samtalen
STORBONDEN VRIKKER PÅ DRESSMANN-RUMPA OG VISER HVOR SKAPET SKAL STÅ FÅSDS
Plukka opp Christian på vei opp. Bor et steinkast vestfold-style unna. Aldri møtt fyren før. Kun hørt om han og hatt digitalkontakt etter at han for kort tid siden meldte om at han befant seg i nærområdet pr. epost. Husker Olsen sjøl engang nevnte at Christian skulle flytte nedover etter flere år i Hemsedal. Kult med nytt klatreblod i nærområdet, som har "drive" istedenfor brattkort. Christian hadde, tro det eller ei, litt samme valør som Olsen. De har trossalt tilhørt samme bransje i klatrehardware og deler interessen av det edle og hellige fjellivet. Da vi ankom småbruket noterte jeg at bikkja var tjoret fast til pipa på hustaket. Det var tydlig at Vegard stelte alene hjemme. Kona var på Verket for kalibrering etter en lang jobbdag inni Oslo. Økta ble litt tafatt sånn moves-messig for oss helt til Vegard joinet oss. Han hang opp baby-callen og guidet oss rundt på ulike kreasjoner. 
Nuvel; har ikke så mye mer å si annet enn at vi satser på en ny tur oppom i dag for nye moves og beskuelse av mannerompa som i sin tid frontet utallige tv-reklamer for McGordon chinos made by Dressmann.
LIFESTYLE, LVNGTHDRM, HARD CORE MALE-BONDE-BULDRING IN DA LÅVE, ZMOOTHHHH!

CR Romsdalshorn via et eller annet

The Tower.
CR ROMSDALSHORN
Skrevet av: Marcus aka Barbie Ken
Fotocred: Dr.Henky, Marcus, Bent Frode og Olsendriver (Red. Adm).
Bildetekst: Olsendriver
På: Kjetil Gz, Henrik Pärn, Bent Frode, moi
Andre: Helge fra Rjukansamlinga + 4 andre joikas (Red. Adm: Signar, Geir Arne, Bertil + en utlending) på klubhytten, Lars Magnus og Magnus i telt, Dick in a toaster i trollveggen, Sigurd Backe oppom på dagsbesøk (Red Adm: I tillegg en trivelig lokal som jeg ikke husker navnet på i farta, Martin fra Tyskland iført knickers og bartekompisen hans fra øst europa et sted)
SnD: Et eller annet på Romsdalshorn








BF og jeg kjørte fra Christiania, Henki og Gz fra Nidaros, møttes på bensern på Nes i nitida etter kjøttkaker på Ottun. Sleit med å få opp hyttelåsen i Vengedalen, ny kode er <sensuret>. Overraskelsen var stor da det ramlet inn fire andre klatrere utpå kvelden. Sjelden kost å møte andre på hyttene.
Dr. Henky med Vengedalen og Blånebba i bakgrunnen.

Joikajævel.

Vi hadde tenkt oss på islinja på Hornet og satte klokka på 0430. God frokost og dobbel kaffe før avmarsj kl 0600. Nærmest snøfritt i Vengedalen og vi la igjen skiene da det gikk over til bar asfalt på veien ved slutten av Vengevatnet.
Barbie Ken.

Hihihihi ååå så gøy.

Så lyktene til Lars Magnus og Magnus oppi Romsdalshorn. De skulle på islinja de også, så vi antok at de var på rett plass og fulgte etter i to lag. Tilnærmet null is der de var og vi penset oss inn litt lenger mot høyre. I retrospekt var vi antageligvis på helt feil plass, tror denne isen kanskje er rundt det venstre hjørnet av fjellet? 
Den gule flekken.

Possibly a new line on The Horn. We juzt climbed what we felt natural. Probably around M10, WI8, 8c+, 7C, A5. I put it in a excel spreadsheet together with one thousand other first ascents that we did that same day. My sponsors are really inpressed with my expeditions to Romsdalen.

Det gikk i bratt snø, 5 cm is og mye skuring på fjell. Stort sett avansert gåing ispedd noen opptak. Akkurat så slakt at vi lurte på om det virkelig var klatring og så bratt at vi beholdt tauet på. 
Muse rett under skaret.
Rødt lys betyr snart mørkt.
Hodelykt på!
Hadde vel en 6-7 standplasser og gikk litt løpende innimellom. Siste biten opp til toppen var helt tørt og klatret uten stegjern og økser.
Det gikk satans treigt opp! Mye kos og bilder og kanskje litt varierende rutine i lagene. Mørkt da vi kom på toppen. 
Toppen.

Når sola går ned bak Trollene er det på tide å tenke på returen.

Rapellene tok en evighet. Nedsnødd på nordsiden og fant kun det første ankeret så ble satt igjen en god del kiler og taustumper. Kjetil ledet ann og gjorde en super jobb med rapellstasjonene. Uansett vanskelig å digge sånne rapeller i hovedsakelig løst fjell.
Into The Nordvegg.
Vi lever! Og plutselig var vi et tog av åtte joikas som malte i vei ned mot hyttekozekoz.

På den fjerde rapellen havnet vi for langt ned mot Vengedalen. Jeg ante ulver i mysen og klatret opp igjen og skjønte tegninga. Gikk en time til der.
Etterhvert dukket det opp fire hodelykter til oppi rapelløypa vår. Hodelykter på Blånebba og lys i Trollveggen. Full fart i fjellet mao. Alle var rimelig møkk lei på slutten av rapellene og det var meget deilig å komme tilbake til pils og pasta i klubhytten i ett-tida (Red. Adm: Tusen takk for ferdig middag Helge).
Festivitas og bravur på Klubhytten. LVNGTHDRM Helge skulle opp 0600 dagen etter for Vengetinden, men ofret nattesøvnen for å servere oss middag. 1000takk.
Dagen derpå. Frokost: Egg, chunky style bacon, amerikanske pannekaker, kake, kaffe og øl.
Søndagen ble brukt på frokost og hjemreise. Sigurd kom forresten innom hytta i tolv-ett tida etter en formiddagstur på Vengetid.

-M-

Hornet sett fra Klubhytten.

Mens vi venter på CR - Bilde av Trollveggen

CR fra Romsdalshornet kommer. Vi så lys fra toastern borti Trollveggen da vi toppet ut Hornet. I avvente på CR legger vi ut et bilde av Trollveggen og ledgen til gutta som henger der. Dersom du zoomer inn vil du se en hudfarget pixel for dicken og en grå pixel for toastern.

Suser gjennom Harryland, Trollveggen. Foto: Bent Frode.


Norsk Tindeklubs Tidsskrift for Norsk Alpinklatring 2013


STOFF TIL KLUBENS TIDSSKRIFT
Tidsskrift for Norsk Alpinklatring 2013 er under utarbeiding. Vi har fått inn masse bra stoff. Det er fortsatt tid til å bidra med stoff dersom man hiver seg rundt. Man trenger ikke være medlem i Kluben for å bidra til dette tidsskriftet som blir til gjennom idealistisk arbeid.


Stoff sendes til: kjetil.grimsath@ntk.no
Her er link til litt mer info om tidsskriftet.





POST-CR RJUKAN

Rjukan-CR er allerede levert av broærn, men siden avd Tbg allerede har forfattet en og at den avslutningsvis har et poeng, som fører til denne flotte illustrasjonen, så velger vi allikevel å publisere den;






































Prøver meg på en slags metafor;  
Sesongene i Chamonix hadde gjort Olsen til en vinsnobb. Overrasket fant han oss, en umoden drueklase på Husvik. Han plukket oss ned, tråkket han på oss og låste oss inne i en tønne. Vi modnet. En dag separerte han oss på hver vår flaske og smakte på oss. Lett beruset konstanterte han en sur ettersmak så han spyttet oss ut. Lei av sitt eget snobberi ville Olsen prøve noe nytt og sterkere. Han kjøpte heroin som han forvandlet til whiskey, Rein whiskey, med både årgang og karakter. Olsen nøt hver dråpe, følte seg ung og sterk. Dagen etter sov han lenge og hadde hodepine. Olsen trengte mer. Gjorde som ungdommen og kjøpte seg en flaske rusbrus. Rusbrusen var søt, sterk, full av energi og uten best før dato. Olsen spedde ut flasken med sine egne ingredienser. Den ultimate drinken, Den Nye Rusbrusen!

Nuvel; det var altså sistnevnte ungdomsdrink jeg skulle plukke opp på vei til Rjukan.
Det var på kløyvde fluef...ehåret...som Morten Larvelegger ville ha sagt, at jeg kom meg avgårde fredag med sjukdom i heimen. Føltes rart og forlate famen som benka seg til fredagsmys. Så lenge siden siste solotur at jeg har glemt hele greia. Bens- og pølsestopp på Kopstadkrøsset. Skulte over jordene mot gården til blogg-Vegard. Jeg var i ferd med å forlate hverdagens trygge ringmur. Plukket opp Den Nye Rusbrusen på Kongsberg. Moderne flaske med rikt innhold. Forstod Olsens valg. Aldri møtt Martin før, som han nå egentlig heter. Ikke uten grunn klatrekjendis. Norges moderne svar på Leo Holding, med IQ i stedenfor ADHD. Da jeg var på samme alder drømte jeg om å gå 7ere på kiler. Nå er standarden 9ere. Hva drømmer ungdommen om nå om dagen? Digg å kjøre inn i Telemark, se fjellene i det fjerne, prate radom om klatring. Skumring. Ikke langt hjemmefra, men langt unna hverdagen joina vi røkla på Climb Inn. Fint sted. Mye folk. Ulike nasjonaliteter. Ikke hyttetur og ikke hotell. Mellomting. Fant etterhvert ut at alle hilser på alle osv. Øl og drittpreik hele kvelden. Martin prøvde å forklare algoritmen bak bailekalkulatoren sin. Eneste som fortod noe var Blixt som har doktorgrad i matematikk..

Lørdag gikk vi ned under brua. Iceparken var impo. Kunnstigheten syntes dog og føltes noe. Silikonpupper er sikkert en fin metafor. Uansett karaktergivende klatring med 60 m uavbrutt, bratt is. Skikkelig klyse. Hule lyder og sprak gav meg liten lyst til selv å topptau. Skulle gå Sabotørfossen med Muze, men var opptatt så gikk Nye Vermofkbrufoss. Synd alt jernskrotet var fjerna. Muze klatret elegant i skinnende ny isrigg. Nevnte neglesprett, men gikk fort. Da jeg fulgte forstod jeg hva han mente. Fingra forsvant. Holdt på å besvime etter cruxet. Leda siste lengden, mens jeg pepra de få bratte en- til tometersopptakene med skruer. Isklatringa er gone for min del. Gøy, men ikke lenger min kopp med te etter få turer siden Kjerag i 2006. Skummelt er det og. Det har jeg alltid følt. Rapellerte ned og var fornøyd med å fått en ordentlig tur! Heldigvis ville Muze gå en til foss før kvelden og han leda elegant opp den vestre iceparkfossen. Mye klumper og tallerkener som gav en uvant karakter og spes spenning. 
Broærn hadde harva over diverse i Iceparken + Jusøyla med Martin. Ref Debrief CRen. Tror Olsen må minnes om at broærn er i ferd i å bli en særdeles god flaske årgangsvin. Han har ikke surnet som meg. Merkelig mtp at vi kommer fra samme klase og fat. Nuvel.
Etter middag og mer drittpreik var det foredrag med Andy Kirkpatric. Men først skulle Dave Dingelidooo introdusere han. Engelsk og norsk. Skulle gjerne gjengitt ad hoc-foredraget som traff både forsamlingen + flere som ikke var tilstede. Skule ønske Onkel Jo var der. Han hadde nikket ustanselig. Dave kritiserte blant annet ungdommen for å ikke lese nok klatrebøker. Om noen år kritisere vi sikkert selv ungdommen for å ikke lese nok klatreblogger.... Så Andy Kirkpatric: Jeg har selv vært på mange klatreforedrag. Som oftest kjedelige historier med mye bilder av hjelmer og rumper. Andy bød på helt andre ting! Vår kopp med te fåsds. Umulig å gjengi alt, så skal ikke engang prøve. Se han selv en gang eller les bøkene hans! Olsendrivers manager som selv har vært mye i media, sa en gang at; Uansett hva man sier til folk så vil de kun huske EN TING ....om du er flink. Og det gjorde Andy med sin røde metafortråd, som gikk på det å gjøre dumme ting, som han visste var galskap, men som han ikke greide å la være å gjøre; Å HA DIKKEN I TÅSTERN. ref illustrasjonen innledningsvis.

Andy & Co er i gang og har nå gått to taulengder av "Suser gjennom Harry-land" i Trollveggen.



Bilde Debrief Rjukan - live fra Gardermoen

Broærn i Tønsberg har lovt en CR. Mens jeg venter på flyet til Drontheim legger jeg ut en debrief/bilde CR.

På: The Ols, Broærn, Marcus, Blixtmannen, Den Nye Rusbrusen, Bjørn fra Bogen, LVNGTHDRM Helge, Bohusbanditten fra Enebakk, Climb Inn André, Psycho Vertical aka Balls in the toaster +++++

S&D: Div Ice Park, Sabotør, Juledagsfossen via hjørnesmør i toppen, Diverse linjer ved Kong Vinter, Juvsøyla blabla. Rusbrusen gikk en ny mikslinje like ved Ruslebekken.

4 fine dager på is. Den siste noe slapp. Digg å være på tur med The Ols og resten av joikasene. Artig å gå Juvsøyla med Den Nye Rusbrusen aka Barcardi Breezer 14 år etter jeg gikk den med Lars Tore i 1999. Hva mer kan jeg si. Det skulle jo være en bilde post. Men masse hyggelige folk veffall. Jo forresten, under anmelder Olsendriverbloggen overnattingsstedet Climb Inn.

OLSENDRIVER ANMELDER CLIMB INN - RJUKAN
Climb Inn ligger på Våer og er Rjukans møteplass nømber vånn for isklatrere i Rjukan. Førsteinntrykket var som bruredressen på sjølveste dan; Something old, something new, something borrowed, something blue. André og de danske dudene var kjemehyggelige. Et sted man føler seg velkommen og hjemme umiddelbart. Sjarmerende og personlig. Eneste som trakk ned var den korte dyna. Olsen var dog litt mer kritis. Her følger elementvis vurdering med bruk av standard prusik poengskala (der 1 er ikke så bra, og 6 er usannsynlig bra/nesten umulig).

Fasiliteter: 4
Vibber: 6 (Red. Anm: Dette er første gang noen sinne at Olsendriver poengterer noen til 6 av 6 mulige prusiks)
Mat: 4

Total Prusikkpoengscore for Climb Inn: 5

Vi gratulerer Climb Inn med 5 prusikker. Alle joikas i hele verden anbefales å ta turen til Climb Inn.




Climb Inn


OG SÅ BILDER
The Ols i Isparken. Masse fint WI4-WI5.


Ice Park til venstre. Nederst til høyre er Ols på vei opp Juledagsfossen på stedet der vi ble tatt av skred i 1997.

Ice Park nok et bilde fra broa.

Joikamixing ved Kong Vinter og Uttopping av Mixvariant på Juledagsfossen.

Foss ved Kong Vinter.


Bacardi Breezer på Juvsøyla.

Joika Alpinismus.
Bacardi Breezer i god driv på Juvsøyla.

Life style lzm.

Climb Inn.


Hm.

Bildetekst trengs ikke til denne.

On the road.

live-post-CR Rjukan

Her Rjukan oppdatert med noen få bilder. CR kommer!
Marcus W cruiser WI5
Marcus W rensker en skrue plassert av en pyse

Barbie Ken? Noop, it´s The Muzze

Wunderkind i mer enn klatring, Rusbrusen forklarer Blixt-mannen (doktor i matematikk) algoritmen bak bailekalkulatoren
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------




Er du invitert?

Fra kjedelig inneklatrebyråkrati i lavlandet og opp og ut i den virkelige og frie verden, fjellene! Eller rettere sagt hullet i fjellet. Broærn og Olsen er i Rjukan. Selv joiner jeg m.fl dem i morgen kveld til eksklusiv isklatresamling i helgen. En samling uten krav om brattkort eller andre dumheter. 

Tenkt at det i dag har blitt enklere å bli medlem av Tindekluben enn det er å få innpass i små lokale klatreklubber? For å bli med i Kluben, med en b, trenger man kun å ha klatret normalt i fjellet, mens for å få klatre inne må man forholde seg til metoder som ikke finnes for å få brattkort. Hohohohohooo!

Ser av bloggen at det er over to år siden sist jeg klatra is. Var skjelven og frynsete på led den gang og regner ikke med at testosteronsnivået har økt siden den gang, så satser på å karre meg etter Olsen og han jeg deler DNA med ..på topptau. Ser frem til de gode samtalene og post-klatring fåsds!

Legger ved et bilde de sendte nå nettopp og legger ut flere om de gidder å sende noen:
Olsen himself under brua før sending av WI7+++++++++++++++