CR Romsdalshorn via et eller annet

The Tower.

CR ROMSDALSHORN
Skrevet av: Marcus aka Barbie Ken
Fotocred: Dr.Henky, Marcus, Bent Frode og Olsendriver (Red. Adm).
Bildetekst: Olsendriver
På: Kjetil Gz, Henrik Pärn, Bent Frode, moi

Andre: Helge fra Rjukansamlinga + 4 andre joikas (Red. Adm: Signar, Geir Arne, Bertil + en utlending) på klubhytten, Lars Magnus og Magnus i telt, Dick in a toaster i trollveggen, Sigurd Backe oppom på dagsbesøk (Red Adm: I tillegg en trivelig lokal som jeg ikke husker navnet på i farta, Martin fra Tyskland iført knickers og bartekompisen hans fra øst europa et sted)
SnD: Et eller annet på Romsdalshorn

BF og jeg kjørte fra Christiania, Henki og Gz fra Nidaros, møttes på bensern på Nes i nitida etter kjøttkaker på Ottun. Sleit med å få opp hyttelåsen i Vengedalen, ny kode er <sensuret>. Overraskelsen var stor da det ramlet inn fire andre klatrere utpå kvelden. Sjelden kost å møte andre på hyttene.

Dr. Henky med Vengedalen og Blånebba i bakgrunnen.

Joikajævel.

Vi hadde tenkt oss på islinja på Hornet og satte klokka på 0430. God frokost og dobbel kaffe før avmarsj kl 0600. Nærmest snøfritt i Vengedalen og vi la igjen skiene da det gikk over til bar asfalt på veien ved slutten av Vengevatnet.

Barbie Ken.

Hihihihi ååå så gøy.

Så lyktene til Lars Magnus og Magnus oppi Romsdalshorn. De skulle på islinja de også, så vi antok at de var på rett plass og fulgte etter i to lag. Tilnærmet null is der de var og vi penset oss inn litt lenger mot høyre. I retrospekt var vi antageligvis på helt feil plass, tror denne isen kanskje er rundt det venstre hjørnet av fjellet? 

Den gule flekken.

Possibly a new line on The Horn. We juzt climbed what we felt natural. Probably around M10, WI8, 8c+, 7C, A5. I put it in a excel spreadsheet together with one thousand other first ascents that we did that same day. My sponsors are really inpressed with my expeditions to Romsdalen.

Det gikk i bratt snø, 5 cm is og mye skuring på fjell. Stort sett avansert gåing ispedd noen opptak. Akkurat så slakt at vi lurte på om det virkelig var klatring og så bratt at vi beholdt tauet på. 

Muse rett under skaret.

Rødt lys betyr snart mørkt.

Hodelykt på!

Hadde vel en 6-7 standplasser og gikk litt løpende innimellom. Siste biten opp til toppen var helt tørt og klatret uten stegjern og økser.

Det gikk satans treigt opp! Mye kos og bilder og kanskje litt varierende rutine i lagene. Mørkt da vi kom på toppen. 

Toppen.

Når sola går ned bak Trollene er det på tide å tenke på returen.

Rapellene tok en evighet. Nedsnødd på nordsiden og fant kun det første ankeret så ble satt igjen en god del kiler og taustumper. Kjetil ledet ann og gjorde en super jobb med rapellstasjonene. Uansett vanskelig å digge sånne rapeller i hovedsakelig løst fjell.

Into The Nordvegg.

Vi lever! Og plutselig var vi et tog av åtte joikas som malte i vei ned mot hyttekozekoz.

På den fjerde rapellen havnet vi for langt ned mot Vengedalen. Jeg ante ulver i mysen og klatret opp igjen og skjønte tegninga. Gikk en time til der.

Etterhvert dukket det opp fire hodelykter til oppi rapelløypa vår. Hodelykter på Blånebba og lys i Trollveggen. Full fart i fjellet mao. Alle var rimelig møkk lei på slutten av rapellene og det var meget deilig å komme tilbake til pils og pasta i klubhytten i ett-tida (Red. Adm: Tusen takk for ferdig middag Helge).

Festivitas og bravur på Klubhytten. LVNGTHDRM Helge skulle opp 0600 dagen etter for Vengetinden, men ofret nattesøvnen for å servere oss middag. 1000takk.

Dagen derpå. Frokost: Egg, chunky style bacon, amerikanske pannekaker, kake, kaffe og øl.

Søndagen ble brukt på frokost og hjemreise. Sigurd kom forresten innom hytta i tolv-ett tida etter en formiddagstur på Vengetid.

-M-

Hornet sett fra Klubhytten.