CR Solstad gård

Mens Olsendriver avd Trhj harver hemningsløst over de dypfryste Skandene dyrker Olsendriver avd Tbg det nære og det kjære innafor fylkesgrensa...

Det er noen år siden nå. Det hele hente innafor E18 i Vestfold. Kassadama på Samvirkelaget på Kjerkevoll fikk bakoversveis en lørdag formiddag. Bak en handlevogn kom selveste Kristian Kjelling hånd i hånd med Linnie Meister. Var de et par? Hvorfor var de her? Ryktene begynte å svirre. Praten gikk. Ingen forstod noe som helst av kjendisbesøket. De to ble etterhvert tilstadighet observert på butikken, bensinstasjonen og i solstudioet, Folk søkte sannheten i Se&Hør, til ingen nytte. 
Men sannheten kom for en dag. Hele bygda hadde tatt feil. Det var ikke håndballspellern og glamourmodellen, men to nyinnflytta klatrere fra Oslobøgda som hadde kjøpt småbruk innafor E18.

Rart jeg ikke har skrevet om kjendisparet på sterioder eller familien på prærien som jeg nå kaller dem for, tidligere. Da vi forlot Oslobøgda til fordel for Gullkysten hadde jeg kun så vidt snakket med dem. Plutselig omgitt av docksides og halstørkler var det naturlig å søke de få andre med tau og pad i boden. Slik ble det til at vi inviterte oss selv på kaffe og tok turen innafor E18 og opp på prærien. Det viste seg å bli en særdeles lønnsom invistering:

Ikke for å virke gladkristen, men noen folk går utover normalen innafor gullrekka, Rema100-apper, fast-rente og robotgressklippere. Denne famen gjør det. Småbruk med uendelig bygningsmasse, bikkje, katt, tre unger -aldersmessig kun adskilt med en drøy graviditets mellomrom, to biler, oppussing, etterutdanning, videreutdanning, modelloppdrag, verv i idrettslaget og tupperware-klubben, facebooking, instragramming osv... og ja begge jobber i Oslo. Allikevel har de tid til femretters middag hver dag samtidig som de holder toppform på buldrefronten med egenbygget buldrevegg i låven ved siden av å fylle alt det andre. Jeg, som ikke engang får til gå ut med søppla før tømming, bøyer meg i støvet.

Nuvel; introduksjonen blir lengre en craggrapporten, men det var altså til låven jeg for en uke siden dro med en annen nyervervet likesinnet, nemling Christian. Han hadde som jeg en gang gjorde med Vegard, tatt kontakt som samfylking med felles interesser og bekjente. Sammen tok vi turen opp til en økt på Vestfolds beste buldrevegg sist torsdag:

I låven: Megselv, Christian og Storbonden/Vegard

Forhold: Crispt og sosialt 

S&D: div bålders og den gode samtalen

STORBONDEN VRIKKER PÅ DRESSMANN-RUMPA OG VISER HVOR SKAPET SKAL STÅ FÅSDS

Plukka opp Christian på vei opp. Bor et steinkast vestfold-style unna. Aldri møtt fyren før. Kun hørt om han og hatt digitalkontakt etter at han for kort tid siden meldte om at han befant seg i nærområdet pr. epost. Husker Olsen sjøl engang nevnte at Christian skulle flytte nedover etter flere år i Hemsedal. Kult med nytt klatreblod i nærområdet, som har "drive" istedenfor brattkort. Christian hadde, tro det eller ei, litt samme valør som Olsen. De har trossalt tilhørt samme bransje i klatrehardware og deler interessen av det edle og hellige fjellivet. Da vi ankom småbruket noterte jeg at bikkja var tjoret fast til pipa på hustaket. Det var tydlig at Vegard stelte alene hjemme. Kona var på Verket for kalibrering etter en lang jobbdag inni Oslo. Økta ble litt tafatt sånn moves-messig for oss helt til Vegard joinet oss. Han hang opp baby-callen og guidet oss rundt på ulike kreasjoner. 

Nuvel; har ikke så mye mer å si annet enn at vi satser på en ny tur oppom i dag for nye moves og beskuelse av mannerompa som i sin tid frontet utallige tv-reklamer for McGordon chinos made by Dressmann.

LIFESTYLE, LVNGTHDRM, HARD CORE MALE-BONDE-BULDRING IN DA LÅVE, ZMOOTHHHH!