Gjeste CR: Sydveggen på Blånnebba

Det var høy aktivitet i Vengedalen forrige helg. Vi har allerede dekket vår joiking på Hornet og Branislavs timelapse. Men ikke nok med det. Her kommer gjeste CR av Signar som gikk Sydveggen på Blånebba sammen med Helge og Bertil.

CR SYDVEGGEN PÅ BLÅNEBBA 19.01.2013 av Signar
Tidlig morra på NTKhytta i Vengedalen. Det bråkes noe voldsomt, noen starter en time før oss, de skal på Romsdalshåinnje via Halls Renne. Helge, Bertil og undertegnede skal prøve Sydveggen på Blånebba, 5tl, 5-. Visstnok ikke repetert på vinter siden Doseth & co i 1976.


Fin anmarsj oppover knallhard skaresnø, vi kommer opp til skaret mellom Blånebba øst ogHolstind når dagslyset siger på. Føreren sier at vi skal følge gresskledte hyller til innsteget, det blir en kul travers på beinhard snø/skare. Innsteget er lett å finne, til høyre for vertikal vegg med svarte striper. Vi blir enige om å kjøre første tl (3) på løpende, jeg går først . Litt uggen travers ut tilhøyre og rett opp 10 m i en slags renne. Varierende istykkelse, snø av ymsekvalitet og plutselige innslag av stålis på sva gjør det unødvendig spennende. Får lirket inn en linkcam før ett opptak rett opp i en skavl med crisp snø uten hold. Drar meg opp på uelegant vis, og kjenner tauet stramme midt i flyttet. Bertil sliter litt under meg  men får heldigvis inn øksa inn i skavlen og kommer seg videre. Gauler ned “vi setter stand her, dette er ikke helt trygt” og bakser meg opp nye 10 meter til noe som minner om første standplass ifølge fører. Bertil og Helge kommer opp og jeg racker skikkelig opp. Neste taulengde går lettere, snøen har gått over til hardskare og øksene sitter. De siste 10 meterne opp til standplassen setter jeg ikke noe da jeg ikke gidder å skrape gjennom crusten. Bombe stand i ett nydelig flak, helge og bertil kommer jublende etter meg. Så begynner virkelig moroa på neste tl, 5 meters vertikal kamin og travers til venstre. Jeg stålsetter meg og setter i gang. Skraper snø for livet og alt ender i fanget på helge som sikrer.  Noen form for hjelp av det hvite gullet er bare å glemme, her er det bare å skræve /“bridge” til man revner. Lirker meg opp 3 meter før helge roper “sett noe, vil helst ikke ha deg i fanget!” Linkcammen sitter og jeg kaster meg opp i ei slags hule før traversen. Over meg er det ett slags tak med ei perfekt camsprekke, men ikke fanden om jeg rekker opp. Står på tå, prøver dynamisk camplassering aka Sly I Cliffhanger, men mangler 5 cm. Ich bin Harry Klein…





Nuvel, noe må man gjøre og jeg tar en quantum leap ut, lirker øksa i noe jeg håper er ett riss og vipper meg rundt. Snøen forsvinner under beina på meg og jeg dingler med bena. Øksa sitter heldigvis og det er bare å peise på. Tiden går og januarsola erfaretruende nærme store Trolltind. Morsomt blir det de neste 20 meterne medsva, små traverser etc. Kikker i føreren når det blir overheng over meg, den vil ha meg til venstre opp en trygg kamin med ei stor klemblokk i toppen. Ryggen inn mot ene sida, tuppene på jerna i motsatt og jokker meg oppover. Ikke vakkert, men effektivt. Vipper meg over blokka, trangt men det går. Nydeligsnøkant foran meg og stand i nok ei klemblokk.  Helge & Bertil følger på. Når begge er oppe ser Helge på overhenget over oss og mumler noe om å gå de siste to teknisk. Ikke pokker tenker jeg og tar frem føreren. Den vil ha oss enda lenger til venstre.  Helge balanserer bortover snøbroa og inn i en enda trangere kamin. Jeg hører han banner inni der og detter litt før han tydeligvis får ett gjennombrudd. Tauet  forsvinner ut og “standplass” høres langt der oppe. 
Jeg går først, bratt opp kamin og plutselig ender hele greia i ett lite høl. Hm, bra at jeg ikke har spist på 6 timer. Vrenger av sekken, får den akkurat igjennom og lirker meg igjennom med å holde pusten og vel så det. Bertil starter, og jeg antar at han kjører mer høykarbo enn meg og trenger kanskje noget assistanse. Tar imot sekken hans og han sitter først bom fast. Like trangt som en kingsizeamerikaner på Ryanair.. Han gjør ett nytt forsøk og presser på. Ritsj….igjennom. Den nyinnkjøpte arcteryx primaloft hypersuperduperdeluxejakka hans gikk det verre med, den kunne passet bedre på blant gutta med unaturlig kongsbergknekk i knea. Trøster han med at det fins dyktige sydamer, og lapper gir mer cred.  Helge sitrer, han skal drytoole seg opp siste tl, 5- og setter i gang. Litt skraping med tuppa, eksponert som fy opp ett lite dieder før det blir vertikalt. Min kjære grønne linkcam suser gjennom lufta og lander på kanten bak oss. Bertil strekker seg så lang han er og når den akkurat med isøksa. 700 kr spart. Stein, snø og is fyker ut over hodet på oss og vi skjønner at helge er på jobb. Så blir det helt stille over oss, og tauet henger slapt. “faens taudrag” bannes det før tauet røskes ut. Sola begynner å dette ned bak store trolltind, bertil tenner lykta. Jeg roper til helge om han topper ut snart, men intet svar. Blir vi stående her til i morra tidlig?.. Dunjakke, check, termos, check, stor matpakke, nei…. Jaja, utsikten er i hvert fall upåklagelig. Rett ned på Mjelva camping 1200 m under oss.


WOOOHOOOOOOO  gjaller det helt til trollveggen. Standplass!!!!! Takk gud, det begynner å bli kaldt i stumpen og på labbene. Jeg går først. Bratt, virkelig bratt. Hanskene er stivfrosne, og jeg sliter som en gal med å få ut kilene. Forbanna håndleddstropper, at ikke Bertil får en øks i skallen er et under. Halvveisopp, her har Helge satt igjen hele kileknippet på en quickdraw. Light and fast extremvariant?... En stein sneier Bertil, var det jeg eller tauet som var synderen?..


Henda er helt borte nå, jeg klarer ikke å holde i øksene lenger. Klemmer knærne rundt en blokk, får tredd stroppene inn til albuen og tiner stivfrosne fingertupper. Opp er det fortsatt bratt, men ingen snø og brukbare bøtter. Drit i øksene, bruk henda gutt, det er det du kan. Litt mer flyt nå ja, straks oppe ved traversen. Tausnurr, begge tau i samme karabin, tvinna 3 ganger. Får opp karabinen, drar ut rødt med fortenna og svinger ut med 1300 m luft under bena. Fy fader Helge, her støta du.. 10m igjen, jeg skimter dagens mann over meg. Gode tak, det går kjapt opp. High five og hipp hurra x4, vi klarte det! Bertil kommer etter og vi står ved varden. For en dag…


“LIIIIIVING THE DREAM” roper støteren, mørket har senket seg over vengedalen og vi erekstatiske. Selv sender jeg en sms til min kjære og feirer med marsipanpølse. Kjapt ned og resten av kvelden går med til spising og speiding mot hodelykter som virrer opp og ned i nordveggen på Hornet. Men det er en annen historie…



UTTOPPINGEN

10 comments:

  1. Anonymous2:24:00 AM

    Cool!

    ReplyDelete
  2. Anonymous2:47:00 AM

    Bertil får mye tyn her, hvorfor er det ingen bilder av han?

    ReplyDelete
  3. This comment has been removed by the author.

    ReplyDelete
  4. Kileknippet i siste sikring i vinterfjellet. Kudos!

    ReplyDelete
  5. Anonymous5:03:00 AM

    Kult at joikza harver all over Romsdalen samtidig! Drytooling av 5- tilsier minst grad D7 iflg. egne erfaringer.
    Bra støta av LVNGTHDRM-Henrik!
    På sin plass med en spontan oooneliiiner:
    Hvorfor ikke signe landet når Henrik Signar Bertil?

    ReplyDelete
  6. This comment has been removed by the author.

    ReplyDelete
  7. Anonymous12:25:00 PM

    Hva var d du sa som du siden angret på Bert?

    ReplyDelete
  8. oops. klarte eg å slette den.
    Vel, det var noko om at eg var for feit til å bli tatt bilete av.

    ReplyDelete
  9. Anonymous1:35:00 PM

    Tjukke fingre også?

    ReplyDelete
  10. Joikafacts7:48:00 AM

    Hvordan påvirker egentlig linkcams joikafaktoren? Antar at den er en booster ettersom det ble sendings, hva er konsensus?

    ReplyDelete