POST-CR RJUKAN

Rjukan-CR er allerede levert av broærn, men siden avd Tbg allerede har forfattet en og at den avslutningsvis har et poeng, som fører til denne flotte illustrasjonen, så velger vi allikevel å publisere den;






































Prøver meg på en slags metafor;  
Sesongene i Chamonix hadde gjort Olsen til en vinsnobb. Overrasket fant han oss, en umoden drueklase på Husvik. Han plukket oss ned, tråkket han på oss og låste oss inne i en tønne. Vi modnet. En dag separerte han oss på hver vår flaske og smakte på oss. Lett beruset konstanterte han en sur ettersmak så han spyttet oss ut. Lei av sitt eget snobberi ville Olsen prøve noe nytt og sterkere. Han kjøpte heroin som han forvandlet til whiskey, Rein whiskey, med både årgang og karakter. Olsen nøt hver dråpe, følte seg ung og sterk. Dagen etter sov han lenge og hadde hodepine. Olsen trengte mer. Gjorde som ungdommen og kjøpte seg en flaske rusbrus. Rusbrusen var søt, sterk, full av energi og uten best før dato. Olsen spedde ut flasken med sine egne ingredienser. Den ultimate drinken, Den Nye Rusbrusen!

Nuvel; det var altså sistnevnte ungdomsdrink jeg skulle plukke opp på vei til Rjukan.
Det var på kløyvde fluef...ehåret...som Morten Larvelegger ville ha sagt, at jeg kom meg avgårde fredag med sjukdom i heimen. Føltes rart og forlate famen som benka seg til fredagsmys. Så lenge siden siste solotur at jeg har glemt hele greia. Bens- og pølsestopp på Kopstadkrøsset. Skulte over jordene mot gården til blogg-Vegard. Jeg var i ferd med å forlate hverdagens trygge ringmur. Plukket opp Den Nye Rusbrusen på Kongsberg. Moderne flaske med rikt innhold. Forstod Olsens valg. Aldri møtt Martin før, som han nå egentlig heter. Ikke uten grunn klatrekjendis. Norges moderne svar på Leo Holding, med IQ i stedenfor ADHD. Da jeg var på samme alder drømte jeg om å gå 7ere på kiler. Nå er standarden 9ere. Hva drømmer ungdommen om nå om dagen? Digg å kjøre inn i Telemark, se fjellene i det fjerne, prate radom om klatring. Skumring. Ikke langt hjemmefra, men langt unna hverdagen joina vi røkla på Climb Inn. Fint sted. Mye folk. Ulike nasjonaliteter. Ikke hyttetur og ikke hotell. Mellomting. Fant etterhvert ut at alle hilser på alle osv. Øl og drittpreik hele kvelden. Martin prøvde å forklare algoritmen bak bailekalkulatoren sin. Eneste som fortod noe var Blixt som har doktorgrad i matematikk..

Lørdag gikk vi ned under brua. Iceparken var impo. Kunnstigheten syntes dog og føltes noe. Silikonpupper er sikkert en fin metafor. Uansett karaktergivende klatring med 60 m uavbrutt, bratt is. Skikkelig klyse. Hule lyder og sprak gav meg liten lyst til selv å topptau. Skulle gå Sabotørfossen med Muze, men var opptatt så gikk Nye Vermofkbrufoss. Synd alt jernskrotet var fjerna. Muze klatret elegant i skinnende ny isrigg. Nevnte neglesprett, men gikk fort. Da jeg fulgte forstod jeg hva han mente. Fingra forsvant. Holdt på å besvime etter cruxet. Leda siste lengden, mens jeg pepra de få bratte en- til tometersopptakene med skruer. Isklatringa er gone for min del. Gøy, men ikke lenger min kopp med te etter få turer siden Kjerag i 2006. Skummelt er det og. Det har jeg alltid følt. Rapellerte ned og var fornøyd med å fått en ordentlig tur! Heldigvis ville Muze gå en til foss før kvelden og han leda elegant opp den vestre iceparkfossen. Mye klumper og tallerkener som gav en uvant karakter og spes spenning. 
Broærn hadde harva over diverse i Iceparken + Jusøyla med Martin. Ref Debrief CRen. Tror Olsen må minnes om at broærn er i ferd i å bli en særdeles god flaske årgangsvin. Han har ikke surnet som meg. Merkelig mtp at vi kommer fra samme klase og fat. Nuvel.
Etter middag og mer drittpreik var det foredrag med Andy Kirkpatric. Men først skulle Dave Dingelidooo introdusere han. Engelsk og norsk. Skulle gjerne gjengitt ad hoc-foredraget som traff både forsamlingen + flere som ikke var tilstede. Skule ønske Onkel Jo var der. Han hadde nikket ustanselig. Dave kritiserte blant annet ungdommen for å ikke lese nok klatrebøker. Om noen år kritisere vi sikkert selv ungdommen for å ikke lese nok klatreblogger.... Så Andy Kirkpatric: Jeg har selv vært på mange klatreforedrag. Som oftest kjedelige historier med mye bilder av hjelmer og rumper. Andy bød på helt andre ting! Vår kopp med te fåsds. Umulig å gjengi alt, så skal ikke engang prøve. Se han selv en gang eller les bøkene hans! Olsendrivers manager som selv har vært mye i media, sa en gang at; Uansett hva man sier til folk så vil de kun huske EN TING ....om du er flink. Og det gjorde Andy med sin røde metafortråd, som gikk på det å gjøre dumme ting, som han visste var galskap, men som han ikke greide å la være å gjøre; Å HA DIKKEN I TÅSTERN. ref illustrasjonen innledningsvis.

Andy & Co er i gang og har nå gått to taulengder av "Suser gjennom Harry-land" i Trollveggen.



3 comments:

  1. Anonymous11:59:00 PM

    Føkk! Den CRn her er benchmarken for hva en CR skal være.

    ReplyDelete
  2. Anonymous12:01:00 PM

    Väldigt, väldigt bra!

    ReplyDelete
  3. Anonymous7:29:00 AM

    Hehe..tack för att ni inte censurerade för mycket!

    ReplyDelete