NTK Lofoten Alpinsamling CR

Her kommer CR fra alpinsamlingen. Klatreautister får scrolle direkte nerover fåsds. Litt mer på Klubens FB og AP-bloggen.

Tirsdag

Lander i Svolvær på kvelden sammen med The Ols, Blixtmannen og Den Nye Rusbrusen. Byen luktet salt og fisk som av en eksklusiv sjømattallerken. Hotellet hadde trivelig betjening og tepper som på danskebåten.

Onsdag

På: The Ols, Blixtmannen, Norsk Amerikanern og meg selv

S&D: 7 taulengder ett eller annet sted.

The Ols.

Første dag gikk med til mye kjøring og fotografering for å forberede samlingen. Ut på dagen la vi i vei opp noen moderate linjer litt bortenfor der man kjører av mot Henningsvær. Sorry om jeg er vag, men jeg har kun vært to dager i Lofoten sommeren 1998 før denne turen. Det er åsså mye av sjarmen. Eventyrfølelsen er størst i ukjente landskap. Vi skulle bare gå to-tre lengder og ræppe av. Men det var så fint at det ble syv lange lengder. 

Klubens Nestleder aka Blixtmannen.

Jeg og Blixtmannen i et lag. Og The Ols og Paal i et annet. Vi fant veien ned en renne bak og kom ned med kun to rapeller. På kvelden var det en slags kick off på hotellet. Men de fleste hadde ikke kommet, og jeg sovnet i stolen på hotell danskebåt.

Torsdag

På: Blixtmannen, Norsk Amerikanern og meg selv

S&D: Islinje ved Fløya. 2-3 lengder pluss div løpende, så ned samme vei.

Blixtmannen i kamin over/i/på(?) Fløya?

Olsen prøvde å få kalenderen til å gå opp, mens jeg dro med Blixtmanne og Paal på tur. Vi kjørte rundt mens Blixtern tok bilder av fjell som Fiskebollen, Kråkbollen, Rulteralten etc. Etter lunsj var vi tilbake utenfor Svolvær der vi la i vei opp en kul islinje via minimiksing, isdekte sva renner og en iskamin. Vi returnerte ned samme vei. Og jammen var det fint.

Paal i og over kaminen.

På Bacalao ble det lysbildeforedrag av Bacardi Breezer fra El Cap. Kule greier. Og en flink sneglespiser viste bilder fra Chamonix. Jeg gikk til hotellet og la meg mens Olsen orget. Tidskabalen gikk ikke opp, så planen om å gå Rulten med Olsen ble avblåst. Heldigvis liker ikke Andreas, Rusbrusen og Finske Fredrik oddetall på craget, så jeg fikk henge på dem. Det var veldig hyggelig syntes jeg. Jeg trengte bare ta med et tau til og med. Jeg tenkte nervøst på hvordan det ville bli å klatre med disse som går Wi7. Jeg vet ikke engang hva Wi7 er for noe.

Fredag

På: Andreas, Bacardi, Finsk1, Franskmann1, Franskmann2 og meg selv.

S&D: Andreas og Martin bailet etter 40 hard klatring på en linje. Jeg og Finsk1 gikk 5,5 taulengder før bail på moderat linje.

Ellers: 17 timers biuakk på brygge i påvente av båt.

Den Nye Rusbrusen / Bacardi Breezer / Alco Poppen i ribben på vei til The Dark Side of The Rult.

Den store dagen. Oppe tidlig. Olsen ville vi skulle rekke tilbake til foredraget av Polardronninga. Men alle som kan legge sammen to pluss to skjønte at det ikke kom til å funke. Ribben gled ut i den blå timen. Inn en fjord, men hvor er Rulten? Viste seg at båtmannen tok oss til feil side av fjellet! Men det gikk ikke å legge til i andre fjorden sa ha. Kom dåkker av båten! 

WTF? Feil side av fjellet.

Joika.

Og vips stod vi der perplekse uten å vite helt hva vi skulle klatre. Det ble drøftet mange mulige linjer. For det var fjell på denne siden også. Snøforholdene gjorde at vi etter litt gåing og tenking unngikk grytene og flankene.

Gull.

Franskmann i soloppgang.

 Andreas var gira på å sjekke ut en dal og det viste seg å bli Jackpot. Franskmennene ga opp håpet noen hundre meter før vi fikk se skatten. Anmarsjen var tung syntes jeg. Andreas var snill og dyttet meg oppover når jeg tråkket spor. Den terapeuten der vet åssen man skaper god stemning i laget. 

Linjer!

Linja jeg og Fredrik prøvde.

Føkk for noen linjer der oppe. Andreas og Bacardi var gira på noe som for meg så veldig hard ut. Jeg og finnen var mer gira på pilaren til venstre som så snillere ut. Sånn fordelte taulagene seg. Og vi gikk mot hver vår klippe med kun et halvtau per lag. Da jeg skulle lede opp første, kom det fra Fredrik; Ka heter du? Jeg heter Kjetil, sa jeg. Og ledet i vei.

WID:RIO

Lvngthdrm!

En renskåret matrise av riss, dieder, pillarer og flak ga mange muligheter. Klatringen var typisk tynn is opp diedere og kaminer med moderate crux innimellom der formasjonene morfet seg til små boller med riss. På vei opp en bolle tryna jeg, men hang igjen i billiken. Stjegjernet løsnet, men for en gang skyld ble jeg ikke satt ut. Jeg gikk videre med øksene tettere og manøvrerte via flere flytt for å ikke få for mye belastning per punkt. Det funka og føltes bra resten av vegen. 

Utsikt opp og ned. Hahahaaaaaaaaaa.

Toppen av tredje.

Jag gillar det här!

Vi  ble bare mer og mer fornøyde. Det var helt fantastisk. Det tok litt tid å hakke frem standplasser, men ellers gikk ting smooth. Lange trange kaminer med is i. Vi lo oss oppover. Etter fem lengder skjønte vi at vi ikke ville rekke båten. Etter fem og en halv skjønte vi at det ble bail. Men for en vakker bail.

Fredrik rulter seg oppover.

Hele dagen hadde jeg klatret uten frykt. Men da jeg rapellerte nedover med kun et halvtau kom suget i magen. Det er føkkings dust å klatre alpint med et tau. Vi siktet oss mot høyre der en snørenne kom ned. Det var veldig tidkrevende å finne ankre under rimen. Man spleiser som vanlig på det man henger igjen, men jeg var mer beskjeden enn vanlig da vi ikke brukte mitt rack. For Fredrik tyner maks klatring ut av hver Euro, og nå kom Fredriks finnlands-svenske side frem. Han ville nok spare mer på slyngene enn meg. Og racket manglet virkelig lange slynger. Jeg startet med å rope opp spørsmål om det var ok å kutte opp et par slynger. Han ville komme ned og lete selv. Men jeg spurte bare for å være høflig. Resten av vegen ned kuttet jeg opp slyngene uten å spørre Snålsvante. Jeg var glad over å ha tatt med hexene og boltene mine. De kom til nytte. Til slutt landet vi på snø og via litteranne nedklatring var vi trygge og glade. Olsen påpekte etterpå at selv om andre tar med rack, så har man ansvar for å sjekke det selv. Godt poeng. Og neste gang blir det to tau.

Trygg på bakken.

Så var vi ved fjorden. Vi kunne brutt oss inn i noen hytter, men så føkka var vi ikke. Med soveposer og brenner skulle dette gå bra under åpen himmel. Nede på brygga hadde franskmennene børstet brygga for snø. Grunnet alt pudderet var det ikke lett å finne noe bedre enn brygga. Vi la oss til der. I følge avtalen ville båtmanne hente oss mellom seks og syv neste morgen. Det ble torskegryte til meg og steinbit til Fredrik. Litt tørrprat om vinkler på isøkser, skibindinger og hvor mye rosiner man får for ti euro i Norge. Fredrik fortalte åsså en vits om Finnen, Bellmann og Norsken i saunaen. Den endte med at Norsken ikke kom ut fordi ballene satt fast mellom plankene. Sånn gikk timene der søvn og våken tilstand fløt i hverandre.

Lørdag

På morgenkvisten tikket en melding inn: Pga tidevannet kunne vi ikke hentes før 13:15. Nå var dunposen så våt at den var blitt gjennomsiktig øverst. Men det var ikke mange minus, så det funka å slumre litt utover dagen. 

Jeg foreslår at Kluben kjøper denne hytten.

Etter 17 timer i soveposen krøp jeg ut og rakk akkurat å pisse før ribben ankom kaia. Det var litt av et syn som møtte turistene på fjord cruise: To rufsete klatrere, han ene kun iført stil-longs (meg), og masse frossent utstyr.

17 timer føling i fjæra...

På vei tilbake kræsja vi i en bøye. Men propellen var like hel og snart så vi kaia og Bacalao. Nå var et intenst eventyr i ferd med å bli til et minne. Snart satt vi tørre i sofaen på Bacalao, nippet kaffe og mimret over en kjempefin tur.

Lørdagskvelden var det fedlesgryte og multimediashow av Melingen fra Patagonia. Veldig bra greier. Og som ikke det var nok spanderte dirtbagen Martin en Bacardi Breezer på meg.

Søndag

Både jeg og Olsen var litt bakfulle. At jeg nå var blitt immun mot stanken fra alt som hang til tørk på rommet, gjorde at jeg sov lenge og godt. Vi nøt en dag uten andre planer enn å rekke flyet. Kaffen var god og burgeren åsså. Veldig fornøy med hele turen. Tusen takk til Olsen og Blixt som arrangerte samlingen. Mens vi andre bare møter opp, bruker disse to fritid (og klatredager) på å skape kjempebra arrangement.

Den dalen vi klatret i bak Rulten er en skatt. Jeg tror den plassen alene kunne oppfylt de fleste av mine klatredrømmer, sommer som vinter. Nå som jeg har sett den og følt den, vil jeg tilbake. Takk til båtmannen som lurte oss til feil sted så vi fant det vi søkte. Jeg føler med som en unge som akkurat har fått sjokolade med narkotika i.

Jeg er blitt hekta. Hekta på The Dark Side of The Rult.