Gjeste CR: Ingen Bomtur….!

Nok en CR fra hardingen Gammelsæter. Det er klart, kaldt, lenge lys og perfekt for joika alpinismus i disse påsketider. Slengern ut i all hast halveis på vei ut fra kontoret. Takk for CR Håkon. Bra dere kom opp i motsetning til meg og Doktor H forrige vinter.
CR Ingen Bomtur...! Av Håkon Gammelsæter
Noen fosser bare må gåes! Denne henger oppe i skogen rett over bomstasjonen før du kjører inn i Helltunellen på E 6 på vei mellom Trondheim og Værnes. Jeg kjører forbi den hver dag på vei til jobb. Den heter «Bomtur» og er gått noen få ganger tidligere. Etter navnet å dømme har noen snudd her før ….
I vinter har det vært rikelig med kuldegrader, men lite vann. Bomtur har sett tynn ut, men har vokst litt i det siste. Skulle det bli i år måtte det bli nå – torsdag etter jobb!
Bow og jeg er på plass i innsteget kl 1600 etter en skikkelig o-løper anmars – bratt, uoversiktlig, tett skog, usikret 4-er klatring og minst en bom før vi er her. Det ser ille ut – nesten ikke is på førstelengda og toppen ser syltynn ut. Jeg er raskt ute med å velge å lede første i den villfarelse at litt slakere mixklatring må være lettere enn råbratt toppsøyle.
40 meter med syltynn mix på «kreative sikringer – slynger rundt et par tynne istapper og trær på størrelse med borddekorasjoner før jul og et par korte skruer. Mye AA (angst og adrenalin), men artig klatring. Litt på is, litt klippe – vri seg opp et par overheng med tynn ishinne.
Toppsøyla ser bratt og tynn ut – heldigvis ikke mitt problem. Bjørn-Ovin kommer kjapt etter og bytter til sine raske og tynne «bratt is hansker». Imponerende og flott klatring om kapp med sola som er på vei ned over Malvikmarka.
Når det blir min tur, er jeg blitt kald og tussmørket siger på. Med hodelykta på hjelmen legger jeg ivei. Neglespretten kommer, men gir seg heldigvis. Bratt og tungt og tynn is. Istappen/søyla på toppen er ikke større enn at jeg kan favne helt rundt den. Med andre ord ingen avlasting med beina, men med den fordelen at man kan bruke «klippetak» i istappene på baksida. Bjørn-Ovin har ryddet unna de fleste istappene fra cruxet på toppen, men en henger igjen. Jeg får avlastet litt ved å stemme ryggen mot den. Selvsagt gir den plutselig etter og forsvinner i dypet. Ei av øksene holdt likevel og jeg slapp med skrekken.
Det ble ingen bomtur på «Bomtur», bare en flott opplevelse. Returen går på en frirappell i mørket. Ruta ser skikkelig spooky ut i kveldslyset. Ikke mye is på førstelengda.. Turen avsluttes standsmessig – en rappell til rett ned på parkeringsplassen.
Nå kan påska bare komme!

1 comment: