Stavernøya på Gullkysten

Lars Ottar har sendt oss dette bildet fra Stavernøya. Tar med Lars Ottar sin beskrivelse under. Ere noen som vet hvem som har etablert linja? Bananrepublikken Vestfold har mye fin klatring langs Gullkysten sin.

I sommer tok vi turen ut til stavernøya (utenfor Stavern). Snubla over denne linja her. Naturlig godt sikret riss med startcrux Fb6c+/7a. Ellers veldig fin og jevn og holder nok ihvertfall grad 8- eller 8 etter min mening. I god tro om at det vi holdt på med var nybrottsarbete av ypperste klasse var det med vantro vi kunne klippe inn i et snuanker på toppen. Føkk. Siden dette ligger innenfor deres embetsområdet på Gullkysten lurte jeg på om dere visste noe mer rute/kreatør/grad osv?  Er forøvrig potensiale for flere linjer her pluss at vi (Grenland Klatreglub) har pusset frem mange fine bulders rundt om på øya. Enkleste måten er å låne en kano eller gummibåt for så å padle ut. Ett meget godt joikafilter for klatringa på øya mao. Hilsen Lars Ottar








Fra arkivet: Kreksen & Samsamen

Rute: Kreksen & Samsamen
Grad: 7b+, R
Crag: Koldalsnova, Harbak

Bloggfyll fra arkivet.


Kreksen & Samsamen from Olsendriver on Vimeo.

CR Husvik-buldring





På: Dressmannrumpa, Christian, Mari, Esben og ego
S&D: 54 kvm buldring ferdigpusset og 10 buldere S&D iløa to timer!


Kanskje ikke noen stor nasjonal klatrenyhet, men Husvikåsen fikk i dag et fint supplement til klatrerutene i form av nye og ferdigpussa buldere på sektor "Sjørøversteinen" rett nord for Hovedveggen på Husvik-klippen. Tønsberg er en smule nærmere å bli en mer komplett klatredesinasjon...i hvertfall for oss som bor her.














Bilder fra Nissedal etterlyses

Jeg har sagt ja til å skrive en artikkel om Nissedal for magasinet Klatring. Dere som har bra klatrerelaterte bilder fra Nissedal må gjerne sende inn til meg da jeg stort sett kun har slitne dias. Bilder som brukes vil bli betalt for av Klatring. Det er ikke akkurat fett betalt, men i tillegg til penger får vi joikakred.

Send inn bilder til: kjetil.grimsath@gmail.com

The Ols på crutxtaulenden på Texas Ranger.
Eller er ruta Ø.Moss sin og heter noe annet? Foto: Kjetil Grimsæth




CR buldring på Husvik



Det er vel noe som heter "at en god soldat sover når han kan"...eller er det spiser? 
Uansett; så det også slik "at en god småbarnsfar klatrer når han kan." Og det gjorde jeg i kveld!

I teorien skulle kvelden benyttes til helt andre ting enn buldring, nemlig til det evigvarende oppussingsprosjektet kjellerstuen (eller kjellærstua som folk her nere på Gullkysten siær). Uansett så skulle kona taste på jobb-pcen og jeg legge siste ungen. Legginga dro ut på tiden, ungen sutra for at han ikke fant en liten rød lego ninjago-figur som absolutt måtte stå på nattbordet. Jeg gav opp oppussing og skulle til å gå ut med søpla da jeg kom på at det fremdeles var en time dagslys igjen. Hvorfor ikke benytte den til litt lokal safari-buldring?

Kona gav meg tillatelse!  ..men tilsvarende liten skrift i en lurekontrakt tilføyde hun at det var greit så lenge jeg fikk ungen til å roe seg først... Føkk! Verdifulle kveldsminutter rant bort, helt til jeg som i et mirakel fant den lille savnede legofiguren på do. Ungens sutring ble til smil, han lovte å sove og sekunder senere var jeg i boden. Sendte en sms til tremenningen for sikkerhets skyld, men han måtte passe sine egne barn. 

Som sagt skrantet det på dagslyset, men det gikk greit. Det jeg savnet mest var en stålbørste og en spotter, men fikk uansett gått to buldere før jeg måtte baile på det siste og fineste da jeg plutselig, noen meter over padden, kom til å tenke på kompisen vår som ligger på sykehuset etter å ha gått i bakken for kort tid siden. 
Var uansett storfornøyd med å ha kommet meg ut og med 13 sms-utvekslinger med tremenningen følte jeg meg aldri alene. I siste sms nevnte jeg at det var blitt mørkt og at jeg vurderte å drikke opp teen min og ta en snus på padden -sånn for turfølelsens skyld, selv om jeg kunne risikere å bli ferska av en turgåer som ikke visste hva jeg drev med. Ref. Den Rusten Bolt på buldretur oppi Holmekollåsen.
Tremenningen mente jeg skulle drikke min te og mens jeg gjorde det listet det seff seg ei kjerring forbi som lizm lot som om jeg ikke var der.

Nuvel; poenget med dette innlegget er ikke de to bulderne jeg gikk i dag her i Husvikåsen, men nettopp det som er blitt denne bloggens suksess, at det viktigste ikke er å ticke noe hardt eller nytt, men å komme seg ut på tur uansett skala for å leve drømmen. 
LVNGTHDRM!

Tittel skermdumpz: rompeporfyr, mann og mose 


CR Housebayhill


Første helgen hjemme etter at vi boosta klatreformen på Mallis. Og denne helgen må jeg jammen si at Olsendriver avd. Tbg har vært flinke. Mulig det er varmen som setter fart på sakene, så tillater meg selv litt selvskryt. Ja, alle hyper jo seg sjæl om dan via alle soziale medier, så nå erre min tur;
 

Siden bloggen tendeserte mot litt sånn pinlig intimpersonlig fotballfrueblogg da vi var på Mallorca, så skal jeg forsøke å avpersonialisere den litt med å oppsummere helgen i stikkordsform;

fredag: storhandling, fredagsmys, sushi og jammen så rakk ikke kona en tur på byen åsså!

lørdag: terrasseliv, bilvask, bilpollering, skjortestryking, bilpreik med nabon, 60-årslag hos morra til broærn, ungebæding, Indiana Jones på tv-en, så (mens kona sleit med ungebæding) et slags nachspiel hos firemenningen som fylte år, nattmat på terrassen og i seng 0500

søndag: oppe 0700, trampolinemontering, besøk hos svigerforeldrene til kona, klatring med firmenningen o famen, besøk hos foreldrene til broærn, nachos, ungebæding og så tok jeg og firmenningen en joggetur (mens kona sleit med ungebædring).

Joggeturen resulterte i en cragseeing i nærområdet hvor vi spotta masse nye ruter o bålders. Ja det er vel sistnevnte nye ruteoppdagelser som er poenget med dette blogginnlegget. Kult at det fremdeles finnes muligheter for noe nytt, så nærme, i et så lite alpint område som Tønsberg. Det finnes ingen tilsvarende mulighetet innen noen som helst annen aktivitet enn klatring, som matcher det å gå en ny rute eller et nytt bulder. Så hvis noen er gira på å bygge landet istedenfor å koke kaffe eller å stemple brattkort. Ta kontakt med Olsendriver avd. Tbg.

Sommern har ankommet Tønsberg og nå skal vi dyrke kortreiste rutær!


Firmenningen cruiser "Ballbreaker" 4+
 

På kartet kan du se hvor de nye rutene er, vi fant spor av ulv, jeg går en ny mixrute, JP under nye tauballeveggen og nye bobleveggen. Bildene yter dessverre ikke Gullskattene rettferdighet.

Olsendriver Anagram V4

Ooooh jada senk skuldran joikas nå ere fredan igjen. Kanskje vinneru vinlotteriet på jobben i dag? Slå deg løs. Drist deg til å fortelle en litt crazy story i lunsjen. Eller kanskje sende ut en artig fredaz mail? Ja ja nok om det. Her kommer nok et anagram på en klatrer.

Olsendrivers Crazy Fredaz Anagram V4


Anagram (av gresk: ana og graphein = omskrive) er et ord, navn eller et fast uttrykk som er blitt satt sammen ved å stokke rundt på bokstavene i et annet ord eller uttrykk. Ofte er dette humoristisk brukt ved at bokstavene i et personnavn blir stokket om slik at det både gir lydlikhet og samtidig danner et nytt uttrykk som synes velegnet til å karakterisere personen. Kilde: Wikipedia

SR Lyngen

Gjeste SR av Onkel Jo 
Fotos av SteepStone gründern OP som åsså er Norges beste ski-og klatrefotograf.
S&D: Ellendalstind (ST), Imigaisi, Bagglesvarri (aka Byggevare) og Middagstind

Se for dere åtte skrukkete menn i alderen 46 til 56 år. De har klær i skrikende farger. Gult, oransjt, limegrønt, lyseblått. De har svære glis i trynet. De roper ting som, FABELAKTIG, JUHUUU og SUVEREEEENT. Et bratt brefall. 45 grader på det drøyeste. Florlett, urørt løsnø i skyggen av en veldreid tind. Noen kjører store svinger så snøen blir kastet to meter opp i luften. Andre kjører små kjappe svinger mens de vrikker på rompen slik skiinnstruktørene gjorde det på 70-tallet. I bunnen av henget glir de ut på en stor jomfruelig breflate omgitt av gotisk fjellarkitektur på alle sider. De er alene. Det er strålende sol, men kaldt. Det er stille. De ser på hverandre med ømhet i blikket og løfter hendene til high five.


Onkel Jo


CR Mallorca V3

En gang var vi klatrere. Hva er vi nå?
Etter fire ruter på to dager var det på tide med en hviledag eller en ferie fra den såkalte klatreferien. Gårsdagen ble brukt til shopping i Palma (jeg endte opp med to kopper kaffe og kona fire bæreposer). Etterpå ladet vi opp til kveldens tapas ved poolen.
I dag var det på tide å bli klatrere igjen.
Høydepunktet ble anmarsjen, en halvtimes gåtur opp et uttørket elveleie som opplevdes som en hemmelig tunnel gjennom den grønne og tette skogen.


Anmarsjen så for det meste slik ut. Cragget og ruta med de rustne boltene i hula til venstre i bildet.

Oppe ved cragget var vi blitt varme i knollen begge to. Fant sektoren vi skulle harve over fra venstre mot høyre.
Etablerte oss på en slags hylle høyt over elveleiet. Overhengende vegger og spisse rygger på alle kanter gav stedet et mektig inntrykk, ja nesten litt skummelt. Vi kunne høre ekkoet fra andre klatrere som ropte kommandoer og meldinger til hverandre på andre språk, men vi så dem ikke skjult av trær og klippeformasjoner.
Da jeg startet på første ruta, en 6a som gikk opp i en stor hule, hørte jeg lyden av veps. Det er 13 år siden sist jeg ble stukket av en veps. Det skjedde i Bohuslän under klatring på Häller. Da hovnet jeg opp så mye at jeg ikke kunne se og fikk problemer med å puste. Jeg klarte meg takket være at broærn brøt et stort antall svenske trafikkregler og fikk meg til legevakten.
Nu vel; jeg lot vepsen surret rundt meg til den forsvant opp veggen. Ikke gira på allergisk reaksjon etter vepsestikk i ulent terreng langt hjemmefra, selv om adrenalinsprøyta er med i sekken.

Engsteligheten selv og endelig oppe ved ankeret.

Fire bolter opp merka jeg varmen og da en ny veps krabbet ut av hullet jeg skulle til å bruke som tak, fikk jeg plutselig opp tempoet.
Kon meg opp og inn i bunnen av den store hulen jeg skulle klatre på venstesiden av. Boltene hadde hittil vært fine, men neste så rusten ut. Videre var det vanskelig å se. Smøg meg videre litt preget av varmen, veps og dårlige bolter. Alle boltene videre var bare drit. Rust, rust, rust. Samtidig ble ruta brattere og takene mer og mer pollerte. Pumpen kom med angsten og da jeg endelig klippet nest siste bolt ropte jeg; Ta!!!!!
Mens jeg renska så jeg at også naborutene hadde rustne bolter. Mulig de lokale klatrerne bruker energien på nye crag og dws, ikke vet jeg? Uansett alt for dårlig standard for en klatredestinasjon i Europa!
Nede på hylla var all oppdrift borte. Kona var heller ikke gira og vi bestemte oss for å gjøre det vi aller helst ville gjøre: dra hjem til poolen!

Trygt tilbake ved poolen. Palmen minner meg om furutrærne som venter hjemme.

I morgen er det hjemreise. Turen føles som en evighet så det blir godt å komme hjem til granittprinsene som venter under husvik-palmene. Kan ellers oppsummere turen som great success, til tross for rustne bolter og rææva klatreform. Dessverre er sportsklatring mest morsomt fra 7a og oppover og heldigvis er vi to late mennesker. Neste gang dropper vi tau, timer varmere badetemperatur og satser på DWS!

Sendt fra min iPhone 5 Robbie Williams Edition

Sten & Kønn 2013

Klabb klabb adle saman. Jens har bedt oss om å promotere denna, og seffer gjør vi det.

Årets Sten & Kønn i Stangeskogen vil gå av den såkalte stabelen 24. -  26. mai.  Mer info her: https://www.facebook.com/stenogkonn

CR Mallorca V2

Dagens verdensmodell er basert på vekst. Vekst er suksess. Alt skal øke, øke! Som produksjonstall, lønn og rutegrader. Vi gikk i fella etter dag # 1 i Syden. De to rutene vi gikk i Port de Soller skulle bare være starten på endeløs frotsing i parameter på kalkstein, trodde vi, men i dag to mista vi plutselig piffen...

Utløsende faktor var at vi ikke tok med mat og drikke i bilen. Skulle handle på veien, men butikkene var fraværende. Endte nede i Port de Valldemossa, kun et steinkast eller hundre hårnålsvinger nedenfor cragget. Restaurantlunsjen, havsbrisen og sola sløvet oss og preget 6a-en vi gikk etterpå. Hadde jeg bare snudd ved første anker så er det mulig klatremotivasjonen hadde kommet tilbake, men 25 meter var ikke nok. Skulle gå forlengelsen av ruta til toppen 40 meter oppe. Vi har tross alt 80 meterstau. Mulig det litt år 2000, at kidsa nå har 100 meter eller kanskje 120 meter tau som standard?

Uansett: de blanke boltene tok slutt og ble erstattet av gamle rustne dritbolter. Jeg slet litt med linjeføringa og måtte inn i et dieder. Høyre side av diederet var selve klippen og venstre en stor steinklyse tilsynelatende limt fast. Jeg banket lett i steinklysa og hele driten inkludert en vakker blomsterkvast med gule blomster dirret. Under i loddlinjen sto kona og sikret meg, hjemme ventet ungene og jeg ble redd. Redd! Fikk karret meg ut til naboankret og rensa ruta i en fei før vi flytta camp utenfor rassonen. Gikk en 6a til med litt løst i toppen og mygga hjemover. Kunna klatra mer, men var litt frynsete i nervene, varm i knollen og syns boltene på de andre rutene var for rustne for folk med forpliktelser.
  Tilbake i Port de Soller la vi oss ned på hver vår solseng ved poolen nedenfor rosineska vi bor i. Til tross for null vekst i ruteantall og grader følte vi at det var riktig move å mygge hjem. Jeg åpnet en øl og kikket meg rundt; og jammen var vi ikke det hotteste paret ved bassengkanten, kona og jeg!
Blant rosinene er den vassne druen konge. Kongen av Mallorca!

Sendt fra min iPhone 5 Robbie Williams Edition

Bilde 1: Fant det utenfor en bank. Aner ikke hva det står, men er det fra Snøhetta tro? Bilde 2: Kongen av Mallorca. Dropp bildet om d er for drøyt. Bilde 3: Dronninga av Mallis. Legg merke til den gamle grisen som svømmer saakte forbi med solbriller på så han kan smugtitte..

CR Mallorca V1

Den nest beste presangen jeg kan få er en reise til Mallorca.
Den beste presangen jeg kan få er barnevakt. Flaks at jeg fikk begge deler til sist bursdag.

På: eg o kona
Forhold: parforhold, wannabee DINKs for fire dager
S&D: sydentur o fire ruter rundt 6a-b

Gullkysten ble plutselig grå. Hverdagsgrå. På tide å forlate "ruta ett" for noen dager. Uvant. Spennende. Skremmende. Ut av hverdagsboksen og inn i rosin-eska lizm.

Fredag 1700:
meg; har du med pass? kona; ja
Fredag 2100:
meg; har du med pass? kona; ja
Lørdag 0430:
meg; har vi med pass? kona; ja mitt eget og du har vel med ditt!? meg; ....

FØKKELIGFØKK FPIH FÅSDS!
U-sving på E18, hundreoghælvete i null trafikk, så 60 bak en politibil. Føkk! Hjemmom Husvik og henter passet. Stressa. Føkk! Skulle ikke stresse nå. Visste dere at stress reduserer kroppens restosteronproduksjon? Muligens positivt mtp hårtapet mitt, men nå står kun en ting i hodet mitt og det er å rekke det føkkings flyet. Føkk! Hundreoghælvete. FØKK!

Heldigvis er Torp en liten flyplass. Rakk til og med å kjøpe snus. Kona aner ikke hvor mye det vil ha å si for ferien. På flyet ender vi ved siden av faren til selveste Morten Larvelegger. Sirkelen sluttes om og om igjen... etter at vi flytta tilbake til ruta ett..

Ferie uten uten barn er, foruten om avslappende, effektivt. Er på cragget før 1200 allerede samme dag som vi våkna i Tbg og kjørte til flyplassen (to ganger) selv om vi spiser lunsj først og kløner med anmarsjen. Går to ruter. Gladpump. 7 år siden sist jeg hang på kalkstein. Så digg. Så digg! Glemmer listverk som må legges hjemme, streker som må flyttes på jobb og bleier som må byttes på ungene. Kun den meningsløse monologen i hue, mens jeg klipper bolt etter bolt og tenker opp. Opp!

Hotellet er fint. Føles som å ha gått i kloster, utenom at de serverer Cava til frokost da. Men hvor er våre jevnaldrende? Mulig vi ikke akkurat er ferske druer lengre, jeg og kona. Litt vassne druer kanskje, men ikke rosiner. Men det er de andre gjestene. Gamle skrukketroll hele gjengen. Selv ikke lag på lag med bomullsklær i beige og kaki kan skjule noe annet faktum. Kloster er muligens ikke riktig sammenlikning allikevel. Heller mer som det hotellet i Dirty Dancing. Forøvrig konas favorittfilm.

Vi legger oss klokka ni om kvelden. Ikke en lyd på hotellet.
Sånn går nå dagan her i rosin-eska.

Takk for oppmerksomheten og beklager lite klatring i CRen.

Mvh/Olsendriver avd Tbg


Sendt fra min iPhone 5 Robbie Williams Edition

Port de Soller, Tønsbergs parallellunivers




Cragget vi klatra på idag på vei ned til Port de Valldemossa




Sighter 6b lett over Port de Soller i jobbskjorta mens jeg tar bilde av meg selv. Sier ikke rent lite om marginen min fåsds
Svensk turist på vei til cragget foran svensk bil av konkursdrabbad merke, lik min egen hjemme, forutenom at min har mere rust og skitt pluss at det symmetriske ordet kuk pryder høyre bakvindu hjemme. Kan ses på Sandefjord lufthavn Torp.







Olsendriver Anagram V3

Taco, tur eller begge deler? Samme det for nå ere uansett fredan. Og her kommer et nytt anagram på en norsk klatrer. Sist gang ble det for lett pga ledetråd, så i dag får dere løse anagrammet helt selv.

Olzendriverz Crazy Fredaz Anagram V3


Olsendriver Anbefaler: Penthouse på Møllenberg til salgs

Denne utsikten kan bli din.
Verdens beste naboer selger leiligheten sin og flytter sørover til T-Town på Gullkysten. Til glede for broærn som nå kan henge med dem på Husvikcraget. Håper noen andre joikas kjøper denne penthousen på toppen av Møllenberg med fantastisk utsikt over Drontheim, Bymarka og Fosenalpan.

Prospekt: Øvre Møllenberg Gate 70, 4.etg
Prisantydning: 3 290 000,-
Primærrom: 80 m²
Boligtype: Leilighet
Eieform: Eier (Selveier)
Soverom: 2
Etasje: 4

DJ Torcelz XXX goes telefontechno - Premiere av Alpine Tune #11

Soundtrack: Tysk Onkel
Tunes: DJ Torcelz XXX (Olsendrivers anonyme DJ)
Film: Veien ut mot Harbak rett inn i sola
Redigering: Olsendriver

Denne gangen serverer DJ Torcelz XXX telefontechno for det vertikale dansegulvet. Låta gjør seg best på bra høyttalere eller hodetelefoner. Dogmefilm fra veien ut mot Harbak en fin ettermiddag i vinter.


Tysk Onkel from Olsendriver on Vimeo.

Olsendriver til Turtagrø Fjellfilmfestival 2013


Vi har blitt spurt om å holde et innlegg på Turtagrø Fjellfilmfestival 2013. Så klart sa vi ja og tar turen dit i september. Det blir kult å være med, ikke minst for å få med alt det andre på programmet. Så ta turen innom om du vil høre om joika alpinismus og bailefunk.

Mer info: Turtagrø Fjellfilmfestival 2013
Om foredraget vårt: Tvillingene Grimz foredrag
Åsså kan du få signert boka våres: Boksignering av Topptur på Blånebba

Hotel Monte Carlo this is not. Road trip med The Ols back in the day.

Ta vare

Klatring er farlig. Også for oss som har klatret lenge. De siste ukene har to kompiser falt ned og overlevd. Begge svært erfarne klatrere. Anonym Kompis 1 falt ned toppen av føkkings Bjølla. Reddet av sekk på ryggen (0,6%), muskler (0,4%) og råflaks (99%). Anonym Kompis 2 husker ikke hva som skjedde, men var på en liten tur opp en liten og lett klippe. Han ligger nå på sykehus. Begge var alene når de falt.

Moralen er: Man kan falle der man minst tror det. Vær føkkings forsiktig. Det gjør vondt når du faller ned, også for oss andre.

DtD velger livet og funker bailefunken ut av veggen. Foto: Dr.H

Klatregruppa i Bø inviterer til Ballesteinfestivalen 2013

Klabb klabb adle saman. Klatregruppa i Bø ved Lars Ottar har sent vårs følgende innbydelse. Og alle joikas er velkommen.

BALLESTEINFESTIVALEN 2013
Helga 10-12 mai inviterer Klatregruppa i Bø til Ballesteinfestivalen 2013. Olsendrivern er hjertelig velkommen til å teste ut fete moves på frittstående steiner med granittkvalitet kun overgått av O`store Nisseru, festivalcamp med fedlesgryte (dere tar med banan) og generelt bedre stemning enn i Sogndal. Vi byr også på tradruter i norgesklasse på gygrestolen, flotte sportscragg en masse premier fra The Ols

Håper dere/du/det kan komme! Del gjerne infoen på drivern og heng opp plakaten på nærmeste barneskole. 

Info her og på facebook

Klatregruppa i Bø
klatregruppa@yahoo.no