CR Mallorca V3

En gang var vi klatrere. Hva er vi nå?
Etter fire ruter på to dager var det på tide med en hviledag eller en ferie fra den såkalte klatreferien. Gårsdagen ble brukt til shopping i Palma (jeg endte opp med to kopper kaffe og kona fire bæreposer). Etterpå ladet vi opp til kveldens tapas ved poolen.
I dag var det på tide å bli klatrere igjen.
Høydepunktet ble anmarsjen, en halvtimes gåtur opp et uttørket elveleie som opplevdes som en hemmelig tunnel gjennom den grønne og tette skogen.


Anmarsjen så for det meste slik ut. Cragget og ruta med de rustne boltene i hula til venstre i bildet.

Oppe ved cragget var vi blitt varme i knollen begge to. Fant sektoren vi skulle harve over fra venstre mot høyre.
Etablerte oss på en slags hylle høyt over elveleiet. Overhengende vegger og spisse rygger på alle kanter gav stedet et mektig inntrykk, ja nesten litt skummelt. Vi kunne høre ekkoet fra andre klatrere som ropte kommandoer og meldinger til hverandre på andre språk, men vi så dem ikke skjult av trær og klippeformasjoner.
Da jeg startet på første ruta, en 6a som gikk opp i en stor hule, hørte jeg lyden av veps. Det er 13 år siden sist jeg ble stukket av en veps. Det skjedde i Bohuslän under klatring på Häller. Da hovnet jeg opp så mye at jeg ikke kunne se og fikk problemer med å puste. Jeg klarte meg takket være at broærn brøt et stort antall svenske trafikkregler og fikk meg til legevakten.
Nu vel; jeg lot vepsen surret rundt meg til den forsvant opp veggen. Ikke gira på allergisk reaksjon etter vepsestikk i ulent terreng langt hjemmefra, selv om adrenalinsprøyta er med i sekken.

Engsteligheten selv og endelig oppe ved ankeret.

Fire bolter opp merka jeg varmen og da en ny veps krabbet ut av hullet jeg skulle til å bruke som tak, fikk jeg plutselig opp tempoet.
Kon meg opp og inn i bunnen av den store hulen jeg skulle klatre på venstesiden av. Boltene hadde hittil vært fine, men neste så rusten ut. Videre var det vanskelig å se. Smøg meg videre litt preget av varmen, veps og dårlige bolter. Alle boltene videre var bare drit. Rust, rust, rust. Samtidig ble ruta brattere og takene mer og mer pollerte. Pumpen kom med angsten og da jeg endelig klippet nest siste bolt ropte jeg; Ta!!!!!
Mens jeg renska så jeg at også naborutene hadde rustne bolter. Mulig de lokale klatrerne bruker energien på nye crag og dws, ikke vet jeg? Uansett alt for dårlig standard for en klatredestinasjon i Europa!
Nede på hylla var all oppdrift borte. Kona var heller ikke gira og vi bestemte oss for å gjøre det vi aller helst ville gjøre: dra hjem til poolen!

Trygt tilbake ved poolen. Palmen minner meg om furutrærne som venter hjemme.

I morgen er det hjemreise. Turen føles som en evighet så det blir godt å komme hjem til granittprinsene som venter under husvik-palmene. Kan ellers oppsummere turen som great success, til tross for rustne bolter og rææva klatreform. Dessverre er sportsklatring mest morsomt fra 7a og oppover og heldigvis er vi to late mennesker. Neste gang dropper vi tau, timer varmere badetemperatur og satser på DWS!

Sendt fra min iPhone 5 Robbie Williams Edition

No comments:

Post a Comment