Til minne om Håkon Hansen

Kjetil spurte om jeg ville begynne å skrive litt på bloggen her for noen dager siden. Begynte å skrive på noe, men så hørte jeg om den triste ulykken på Storen og minnene om deg Håkon begynte å komme. Du satt mange fine spor etter deg, og et av de tilhører min barndom.Følte for å skrive noen ord om deg. Til minne om Håkon. En dag flyttet det inn en stille og fredelig haugesunder i første etasje i blokka på Rugdeberget i Oslo. Jeg var barn og klatret i trær.Den nye i blokka gjorde noe heftigere.Ryktene begynte å gå om at Håkon var norges beste klatrer.Opptatt av tøffe ting som å skate,hoppe fra tiern,sykle på et hjul fikk vi stor respekt for deg i vennegjengen. Du var best i noe som måtte være helt rått.Husker vi ikke helt forstod og pratet om at du måtte ha klatra Everest for å bli norgesmester.Husker vi ofte så deg gå hjemmefra med stor sekk og turklær. Alltid med en rolig og vennlig stil. Noen øyeblikk fra barndommen glemmer man aldri og en episode husker jeg godt.Jeg og noen kamerater satt bakerst på bussen inn til byn.Du stod i midtgangen med svær sekk,tau og fullt rack utenpå sekken.Vi satt bakerst og hviska om at norgesmestern skulle ut på noe stort,vi var enormt fasinerte og antok at du skulle til Himalaya.Lite visste vi om alle klippene rundt Oslo.Kanskje skulle du på jobb på Skøyen klatresenter,kanskje du skulle på Megaløkenhavna å prøve Morrison Hotel eller kanskje du var på vei til Himalaya? Senere,noen år etterpå,når man selv begynte å klatre og hadde flytta fra Rugdeberget var det stilig å tenke på at alle gangene vi hilste på deg spaserende fra blokka med sekk var du nok på vei til klippene i Oslo for å sprenge grenser,gå ruter man drømmer om å gå.Jeg ble dessverre aldri kjent med deg igjen.Sendte sko for resåling til deg en gang i Haugesund.Du hadde egen maskin til sånt,skoene kom tilbake perfekte. Takk for alle rutene og inspirasjonen du ga klatremiljøet. Tankene går til familie og venner.Hvil i fred. Hilsen Erik Hattestad

1 comment: